Fraseboek

af Verlede tyd 1   »   ja 過去形 1

81 [een en tagtig]

Verlede tyd 1

Verlede tyd 1

81 [八十一]

81 [Yasoichi]

過去形 1

[kako katachi 1]

Afrikaans Japannees Speel Meer
skryf 書く 書く 0
k--- ka-u kaku k-k- ----
Hy het ’n brief geskryf. 彼は 手紙を 書きました 。 彼は 手紙を 書きました 。 0
k--- w- t----- o k----------. ka-- w- t----- o k----------. kare wa tegami o kakimashita. k-r- w- t-g-m- o k-k-m-s-i-a. ----------------------------.
En sy het ’n kaartjie geskryf. そして 彼女は はがきを 書きました 。 そして 彼女は はがきを 書きました 。 0
s------ k----- w- h----- o k----------. so----- k----- w- h----- o k----------. soshite kanojo wa hagaki o kakimashita. s-s-i-e k-n-j- w- h-g-k- o k-k-m-s-i-a. --------------------------------------.
lees 読む 読む 0
y--- yo-u yomu y-m- ----
Hy het ’n tydskrif gelees. 彼は 画報を 読みました 。 彼は 画報を 読みました 。 0
k--- w- g--- o y----------. ka-- w- g--- o y----------. kare wa gahō o yomimashita. k-r- w- g-h- o y-m-m-s-i-a. --------------------------.
En sy het ’n boek gelees. そして 彼女は 本を 読みました 。 そして 彼女は 本を 読みました 。 0
s------ k----- w- h-- o y----------. so----- k----- w- h-- o y----------. soshite kanojo wa hon o yomimashita. s-s-i-e k-n-j- w- h-n o y-m-m-s-i-a. -----------------------------------.
neem / vat 取る 取る 0
t--- to-u toru t-r- ----
Hy het ’n sigaret geneem. 彼は タバコを 取った 。 彼は タバコを 取った 。 0
k--- w- t----- o t----. ka-- w- t----- o t----. kare wa tabako o totta. k-r- w- t-b-k- o t-t-a. ----------------------.
Sy het ’n stuk sjokolade geneem. 彼女は チョコレートを 一かけ 取った 。 彼女は チョコレートを 一かけ 取った 。 0
k----- w- c-------- o i----k--- t----. ka---- w- c-------- o i-------- t----. kanojo wa chokorēto o ichi-kake totta. k-n-j- w- c-o-o-ē-o o i-h--k-k- t-t-a. -------------------------------------.
Hy was ontrou, maar sy was getrou. 彼は 不誠実 だった が 、 彼女は 誠実 だった 。 彼は 不誠実 だった が 、 彼女は 誠実 だった 。 0
k--- w- f----------------, k----- w- s------------. ka-- w- f----------------- k----- w- s------------. kare wa fuseijitsudattaga, kanojo wa seijitsudatta. k-r- w- f-s-i-i-s-d-t-a-a, k-n-j- w- s-i-i-s-d-t-a. -------------------------,------------------------.
Hy was lui, maar sy was fluks. 彼は 怠け者 だった が 、 彼女は 勤勉 だった 。 彼は 怠け者 だった が 、 彼女は 勤勉 だった 。 0
k--- w- n----------------, k----- w- k----------. ka-- w- n----------------- k----- w- k----------. kare wa namakemonodattaga, kanojo wa kinbendatta. k-r- w- n-m-k-m-n-d-t-a-a, k-n-j- w- k-n-e-d-t-a. -------------------------,----------------------.
Hy was arm, maar sy was ryk. 彼は 貧乏 だった が 、 彼女は 裕福 だった 。 彼は 貧乏 だった が 、 彼女は 裕福 だった 。 0
k--- w- b-----------, k----- w- y----------. ka-- w- b------------ k----- w- y----------. kare wa binbōdattaga, kanojo wa yūfukudatta. k-r- w- b-n-ō-a-t-g-, k-n-j- w- y-f-k-d-t-a. --------------------,----------------------.
Hy het geen geld nie, net skuld. 彼には お金は なく 、 借金が あった 。 彼には お金は なく 、 借金が あった 。 0
k--- n- w- o---- w- n---, s------ g- a---. ka-- n- w- o---- w- n---- s------ g- a---. kare ni wa okane wa naku, shakkin ga atta. k-r- n- w- o-a-e w- n-k-, s-a-k-n g- a-t-. ------------------------,----------------.
Hy het geen geluk nie, net slegte geluk. 彼は 幸運に めぐまれず 、 不運 だった 。 彼は 幸運に めぐまれず 、 不運 だった 。 0
k--- w- k--- n- m---------, f--------. ka-- w- k--- n- m---------- f--------. kare wa kōun ni megumarezu, fuundatta. k-r- w- k-u- n- m-g-m-r-z-, f-u-d-t-a. --------------------------,----------.
Hy het geen sukses nie, net terugslae. 彼は 成功 せず 、 失敗 した 。 彼は 成功 せず 、 失敗 した 。 0
k--- w- s---- s---, s-----------. ka-- w- s---- s---- s-----------. kare wa seikō sezu, shippaishita. k-r- w- s-i-ō s-z-, s-i-p-i-h-t-. ------------------,-------------.
Hy was nie tevrede nie, maar ontevrede. 彼は 満足 せず 、 不満足 だった 。 彼は 満足 せず 、 不満足 だった 。 0
k--- w- m------ s---, f-------------. ka-- w- m------ s---- f-------------. kare wa manzoku sezu, fumanzokudatta. k-r- w- m-n-o-u s-z-, f-m-n-o-u-a-t-. --------------------,---------------.
Hy was nie gelukkig nie, maar ongelukkig. 彼は 幸福 では なく 、 不幸 だった 。 彼は 幸福 では なく 、 不幸 だった 。 0
k--- w- k------- w- n---, f--------. ka-- w- k------- w- n---- f--------. kare wa kōfukude wa naku, fukōdatta. k-r- w- k-f-k-d- w- n-k-, f-k-d-t-a. ------------------------,----------.
Hy was nie aangenaam nie, maar onaangenaam. 彼は 好感が 持てず 、 友好的で ない 人 だった 。 彼は 好感が 持てず 、 友好的で ない 人 だった 。 0
k--- w- k---- g- m-----, y----t-------- h--------. ka-- w- k---- g- m------ y------------- h--------. kare wa kōkan ga motezu, yūkō-tekidenai hitodatta. k-r- w- k-k-n g- m-t-z-, y-k--t-k-d-n-i h-t-d-t-a. -----------------------,-------------------------.

Hoe kinders reg leer praat

Sodra ’n mens gebore is, begin hy met ander mense kommunikeer. Babas huil wanneer hulle iets wil hê. Na ’n paar maande kan hulle reeds ’n paar eenvoudige woorde sê. Op twee jaar kan hulle sinne van omtrent drie woorde sê. Jy kan nie ’n invloed hê op wanneer kinders begin praat nie. Maar jy kan ’n invloed hê op hoe goed kinders hul moedertaal leer! Daarvoor moet jy egter ’n paar dinge in ag neem. Die hoofsaak is dat die kind altyd gemotiveer moet wees terwyl hy leer. Hy moet sien dat hy iets bereik wanneer hy praat. Babas is bly oor ’n glimlag as positiewe terugvoering. Ouer kinders wil ’n gesprek met hul omgewing voer. Hulle oriënteer hulself na die taal van die mense om hulle. Daarom is die ouers en opvoeders se taalvaardigheid belangrik. Kinders moet ook leer dat taal waardevol is! Maar dit moet ook altyd pret wees. Voorlesing wys vir kinders hoe opwindend taal kan wees. Ouers moet ook soveel moontlik saam met hul kind doen. Wanneer ’n kind baie dinge beleef, wil hy daaroor praat. Kinders wat tweetalig grootword, het vaste reëls nodig. Hulle moet weet watter taal deur wie gepraat word. So leer hul brein om tussen die twee tale te onderskei. Wanneer kinders begin skoolgaan, verander hul taal. Hulle leer ’n nuwe spreektaal. Dis belangrik dat ouers oplet hoe hul kind praat. Studies het bewys dat die eerste taal die brein vir altyd vorm. Wat ons as kinders leer, gaan lewenslank met ons saam. Wie sy moedertaal as kind behoorlik leer, sal later daaruit voordeel trek. Hy leer nuwe dinge vinniger en beter – nie net vreemde tale nie…