Lauseita

fi Lääkärillä   »   no Hos legen

57 [viisikymmentäseitsemän]

Lääkärillä

Lääkärillä

57 [femtisju]

Hos legen

Valitse, miten haluat nähdä käännöksen:   
suomi norja Toista Lisää
Minulla on aika lääkärille. Je----- -i-e-h-s leg-n. J-- h-- t--- h-- l----- J-g h-r t-m- h-s l-g-n- ----------------------- Jeg har time hos legen. 0
Aikani on kymmeneltä. Je---a- ---e -l-kk---i. J-- h-- t--- k----- t-- J-g h-r t-m- k-o-k- t-. ----------------------- Jeg har time klokka ti. 0
Mikä on nimenne? Hva e--nav-e------? H-- e- n----- d---- H-a e- n-v-e- d-t-? ------------------- Hva er navnet ditt? 0
Käykää istumaan odotushuoneeseen. Ven----s----t- --g p--v--t---m---. V-------- s--- d-- p- v----------- V-n-l-g-t s-t- d-g p- v-n-e-o-m-t- ---------------------------------- Vennligst sett deg på venterommet. 0
Lääkäri tulee kohta. Legen--om-er s-ar-. L---- k----- s----- L-g-n k-m-e- s-a-t- ------------------- Legen kommer snart. 0
Missä olette vakuutettu? Hvor er -- f-----r--? H--- e- d- f--------- H-o- e- d- f-r-i-r-t- --------------------- Hvor er du forsikret? 0
Miten voin palvella teitä? H-a --n --------p- de---ed? H-- k-- j-- h----- d-- m--- H-a k-n j-g h-e-p- d-g m-d- --------------------------- Hva kan jeg hjelpe deg med? 0
Onko teillä kipuja? Har d- sme----? H-- d- s------- H-r d- s-e-t-r- --------------- Har du smerter? 0
Mihin teitä koskee? Hv-- er-det vo--t? H--- e- d-- v----- H-o- e- d-t v-n-t- ------------------ Hvor er det vondt? 0
Minulla on aina selkäkipuja. J-- -ar -l--i- ----t-- ryg-e-. J-- h-- a----- v---- i r------ J-g h-r a-l-i- v-n-t i r-g-e-. ------------------------------ Jeg har alltid vondt i ryggen. 0
Minulla on usein päänsärkyä. J-- --r --te h-d--in-. J-- h-- o--- h-------- J-g h-r o-t- h-d-p-n-. ---------------------- Jeg har ofte hodepine. 0
Minulla on joskus vatsakipuja. J-- ha- ---o- -i- -on-t-- m--e-. J-- h-- a- o- t-- v---- i m----- J-g h-r a- o- t-l v-n-t i m-g-n- -------------------------------- Jeg har av og til vondt i magen. 0
Riisukaa ylävartalonne paljaaksi. K----- -a -- d---t-p--n ---kj---a-/ gen----n? K-- d- t- a- d-- t----- / s------ / g-------- K-n d- t- a- d-g t-p-e- / s-j-r-a / g-n-e-e-? --------------------------------------------- Kan du ta av deg toppen / skjorta / genseren? 0
Menkää makaamaan paarille. Ka--d- l-gg- --g -å ben---? K-- d- l---- d-- p- b------ K-n d- l-g-e d-g p- b-n-e-? --------------------------- Kan du legge deg på benken? 0
Verenpaine on kunnossa. Bl-dt-yk----e- --o---n. B---------- e- i o----- B-o-t-y-k-t e- i o-d-n- ----------------------- Blodtrykket er i orden. 0
Annan teille ruiskun. J-g--ir---g -n -p--y-e. J-- g-- d-- e- s------- J-g g-r d-g e- s-r-y-e- ----------------------- Jeg gir deg en sprøyte. 0
Annan teille tabletteja. Je---i--deg-t-b-e--er. J-- g-- d-- t--------- J-g g-r d-g t-b-e-t-r- ---------------------- Jeg gir deg tabletter. 0
Annan teille reseptin apteekkia varten. Jeg g---de--e- -e--pt--i- -p-t---t. J-- g-- d-- e- r----- t-- a-------- J-g g-r d-g e- r-s-p- t-l a-o-e-e-. ----------------------------------- Jeg gir deg en resept til apoteket. 0

Pitkät ja lyhyet sanat

Sanan pituus riippuu sen tietosisällöstä. Tämä on osoitettu amerikkalaisessa tutkimuksessa. Tutkijat arvioivat 10 eurooppalaisen kielen sanoja. Se tehtiin tietokoneen avustuksella. Tietokone analysoi ohjelmalla erilaisia sanoja. Käsittelyssä käytettiin kaavaa, joka laski tietosisällön. Tulokset olivat selvät. Mitä lyhyempi sana, sitä vähemmän tietoa se välittää. On mielenkiintoista, että käytämme lyhyitä sanoja enemmän kuin pitkiä sanoja. Syynä tähän saattaa olla puheen tehokkuus. Kun puhumme, keskitymme tärkeimpään asiaan. Siksi sanat, jotka eivät sisällä paljon tietoa, eivät saa olla liian pitkiä. Se takaa, ettemme käytä liikaa aikaa vähemmän tärkeisiin asioihin. Pituuden ja sisällön vastaavuudesta on toinen etu. Se varmistaa, että tietosisältö pysyy aina ennallaan. Toisin sanoen sanomme aina saman verran tietyssä ajassa. Voimme esimerkiksi käyttää vähän pitkiä sanoja. Mutta voimme myös käyttää monia lyhyitä sanoja. Ei ole väliä, mitä valitsemme. Tietosisältö pysyy ennallaan. Sen seurauksena puheessamme on yhtenäinen rytmi. Kuulijoiden on helpompi seurata puhettamme. Jos tiedon määrä vaihtelisi koko ajan, se olisi vaikeaa. Kuulijamme eivät kykenisi sopeutumaan puheeseemme hyvin. Ymmärtäminen tulisi näin vaikeaksi. Kun haluaa tulla parhaiten ymmärretyksi, pitää käyttää lyhyitä sanoja. Lyhyet sanat ymmärretään nimittäin paremmin kuin pitkät sanat. Siksi periaate on: Keep It Short and Simple - Puhu lyhyesti ja yksinkertaisesti! Lyhennys englanniksi: KISS!