Ordliste

nn I byen   »   ml നഗരത്തിൽ

25 [tjuefem]

I byen

I byen

25 [ഇരുപത്തിയഞ്ച്]

25 [irupathiyanju]

നഗരത്തിൽ

nagarathil

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malayalam Spel Meir
Eg vil til togstasjonen. എ---്ക- --യ--വ-----്റേ--ിലേ-----പോക-ം. എ___ റെ___ സ്_______ പോ___ എ-ി-്-് റ-യ-ൽ-േ സ-റ-റ-ഷ-ി-േ-്-് പ-ക-ം- -------------------------------------- എനിക്ക് റെയിൽവേ സ്റ്റേഷനിലേക്ക് പോകണം. 0
e-ik-- -eyi-v--s-ti-nile--- po-a-a-. e_____ r______ s___________ p_______ e-i-k- r-y-l-e s-t-o-i-e-k- p-k-n-m- ------------------------------------ enikku reyilve sationilekku pokanam.
Eg vil til flyplassen. എ-ി---- --ർ-ോർട്-ിൽ--ോക-ം. എ___ എ_______ പോ___ എ-ി-്-് എ-ർ-ോ-ട-ട-ൽ പ-ക-ം- -------------------------- എനിക്ക് എയർപോർട്ടിൽ പോകണം. 0
e--kku ---p--tt-l-pokan--. e_____ a_________ p_______ e-i-k- a-r-o-t-i- p-k-n-m- -------------------------- enikku airporttil pokanam.
Eg vil til sentrum. എ-ി--ക്-സിറ്റി --ന-----േക്---പ---ം. എ___ സി__ സെ______ പോ___ എ-ി-്-് സ-റ-റ- സ-ന-റ-ി-േ-്-് പ-ക-ം- ----------------------------------- എനിക്ക് സിറ്റി സെന്ററിലേക്ക് പോകണം. 0
en-k-- ---t- s-ntar-lek-u p-kana-. e_____ s____ s___________ p_______ e-i-k- s-t-i s-n-a-i-e-k- p-k-n-m- ---------------------------------- enikku sitti sentarilekku pokanam.
Korleis kjem eg til togstasjonen? എ--ക-ക-ങ-----റ--ി----സ----േ-----എത--ി-്---ാം? എ______ റെ___ സ്_____ എ______ എ-ി-്-െ-്-ന- റ-യ-ൽ-േ സ-റ-റ-ഷ-ി- എ-്-ി-്-േ-ാ-? --------------------------------------------- എനിക്കെങ്ങനെ റെയിൽവേ സ്റ്റേഷനിൽ എത്തിച്ചേരാം? 0
e----en--n--re-i-ve -atio-i--at-i-h-r-am? e__________ r______ s_______ a___________ e-i-k-n-a-e r-y-l-e s-t-o-i- a-h-c-e-a-m- ----------------------------------------- enikkengane reyilve sationil athicheraam?
Korleis kjem eg til flyplassen? ഞാൻ ---ങനെ -യ-പോ-ട------ത---ം? ഞാ_ എ___ എ_______ എ___ ഞ-ൻ എ-്-ന- എ-ർ-ോ-ട-ട-ൽ എ-്-ു-? ------------------------------ ഞാൻ എങ്ങനെ എയർപോർട്ടിൽ എത്തും? 0
n-a-n-e---n--a--porttil -thum? n____ e_____ a_________ a_____ n-a-n e-g-n- a-r-o-t-i- a-h-m- ------------------------------ njaan engane airporttil athum?
Korleis kjem eg til sentrum? ന-രമ-്യ-്-ി---ാ----്--- -ത----്--രു-? ന________ ഞാ_ എ___ എ______ ന-ര-ധ-യ-്-ി- ഞ-ൻ എ-്-ന- എ-്-ി-്-േ-ു-? ------------------------------------- നഗരമധ്യത്തിൽ ഞാൻ എങ്ങനെ എത്തിച്ചേരും? 0
n--a----d-ya-h-- n---n -n-ane-a-h-c-e-um? n_______________ n____ e_____ a__________ n-g-r-m-d-y-t-i- n-a-n e-g-n- a-h-c-e-u-? ----------------------------------------- nagaramadhyathil njaan engane athicherum?
Eg treng ei drosje. എ-ിക--് -ര- -ാ-്---വേണം. എ___ ഒ_ ടാ__ വേ__ എ-ി-്-് ഒ-ു ട-ക-സ- വ-ണ-. ------------------------ എനിക്ക് ഒരു ടാക്സി വേണം. 0
e-ikku-o-u t-x- -en-m. e_____ o__ t___ v_____ e-i-k- o-u t-x- v-n-m- ---------------------- enikku oru taxy venam.
Eg treng eit kart over byen. എന-ക്-്-ഒരു ന-ര -ൂപ----േണം. എ___ ഒ_ ന__ ഭൂ__ വേ__ എ-ി-്-് ഒ-ു ന-ര ഭ-പ-ം വ-ണ-. --------------------------- എനിക്ക് ഒരു നഗര ഭൂപടം വേണം. 0
e--kk---ru-naga-- ----pada----na-. e_____ o__ n_____ b________ v_____ e-i-k- o-u n-g-r- b-o-p-d-m v-n-m- ---------------------------------- enikku oru nagara bhoopadam venam.
Eg treng eit hotell. എ-ി-്ക്-ഒ-- -ോട്-- -േ-ം എ___ ഒ_ ഹോ___ വേ_ എ-ി-്-് ഒ-ു ഹ-ട-ട- വ-ണ- ----------------------- എനിക്ക് ഒരു ഹോട്ടൽ വേണം 0
en-k-- --u---tt-- v--am e_____ o__ h_____ v____ e-i-k- o-u h-t-a- v-n-m ----------------------- enikku oru hottal venam
Eg vil gjerne leige ein bil. ഞ-ൻ -രു -----ാ--യ-ക്-- എട-ക--ാ----്രഹി-്-ുന--ു. ഞാ_ ഒ_ കാ_ വാ_____ എ____ ആ________ ഞ-ൻ ഒ-ു ക-ർ വ-ട-യ-ക-ക- എ-ു-്-ാ- ആ-്-ഹ-ക-ക-ന-ന-. ----------------------------------------------- ഞാൻ ഒരു കാർ വാടകയ്ക്ക് എടുക്കാൻ ആഗ്രഹിക്കുന്നു. 0
n---n-oru-k-a---aa--k----u ed----n-a-g-a---k----. n____ o__ k___ v__________ e______ a_____________ n-a-n o-u k-a- v-a-a-a-k-u e-u-k-n a-g-a-i-k-n-u- ------------------------------------------------- njaan oru kaar vaadakaykku edukkan aagrahikkunnu.
Her er kredittkortet mitt. ഇത- -ന-റ- ക്രെ-ി-്-് ക-ർഡ്. ഇ_ എ__ ക്____ കാ___ ഇ-ാ എ-്-െ ക-ര-ഡ-റ-റ- ക-ർ-്- --------------------------- ഇതാ എന്റെ ക്രെഡിറ്റ് കാർഡ്. 0
it--a en-e----d-t-- -a-r-. i____ e___ c_______ k_____ i-h-a e-t- c-a-i-t- k-a-d- -------------------------- ithaa ente cradittu kaard.
Her er førarkortet mitt. ഇ------റെ--്-ൈവിംഗ്-ല-സൻസ്. ഇ_ എ__ ഡ്___ ലൈ____ ഇ-ാ എ-്-െ ഡ-ര-വ-ം-് ല-സ-സ-. --------------------------- ഇതാ എന്റെ ഡ്രൈവിംഗ് ലൈസൻസ്. 0
i-ha--e-te -r--in- li--nce. i____ e___ d______ l_______ i-h-a e-t- d-i-i-g l-c-n-e- --------------------------- ithaa ente driving licence.
Kva er det å sjå i byen? നഗ------ -ന---ണ്--ാ-ാൻ-ഉള്ള--? ന_____ എ___ കാ__ ഉ____ ന-ര-്-ി- എ-്-ാ-് ക-ണ-ൻ ഉ-്-ത-? ------------------------------ നഗരത്തിൽ എന്താണ് കാണാൻ ഉള്ളത്? 0
naga----i- -nt-aanu--a--a--ul-a--u? n_________ e_______ k_____ u_______ n-g-r-t-i- e-t-a-n- k-a-a- u-l-t-u- ----------------------------------- nagarathil enthaanu kaanan ullathu?
Gå i gamlebyen. പ---പ---ണ-്-ി--ക്-- --ക-ക. പ__ പ________ പോ___ പ-യ പ-്-ണ-്-ി-േ-്-് പ-ക-ക- -------------------------- പഴയ പട്ടണത്തിലേക്ക് പോകുക. 0
p-z-a-a pa-t----h--e--- p---ka. p______ p______________ p______ p-z-a-a p-t-a-a-h-l-k-u p-k-k-. ------------------------------- pazhaya pattanathilekku pokuka.
Dra på omvising i byen. ഒ-ു-ന-ര ---യ--ം--ടത-ത-ക. ഒ_ ന__ പ____ ന_____ ഒ-ു ന-ര പ-്-ട-ം ന-ത-ത-ക- ------------------------ ഒരു നഗര പര്യടനം നടത്തുക. 0
o-u naga----ar--d-nam----athu-a. o__ n_____ p_________ n_________ o-u n-g-r- p-r-a-a-a- n-d-t-u-a- -------------------------------- oru nagara paryadanam nadathuka.
Gå til hamna. ത--മു-ത്-േ-്ക- ---ുക. തു_______ പോ___ ത-റ-ു-ത-ത-ക-ക- പ-ക-ക- --------------------- തുറമുഖത്തേക്ക് പോകുക. 0
t-ur-m----t-------o-uk-. t_______________ p______ t-u-a-u-h-t-e-k- p-k-k-. ------------------------ thuramukhathekku pokuka.
Dra på båtomvising. ഒരു ഹ--ബർ ട-ർ -ട--തു-. ഒ_ ഹാ___ ടൂ_ ന_____ ഒ-ു ഹ-ർ-ർ ട-ർ ന-ത-ത-ക- ---------------------- ഒരു ഹാർബർ ടൂർ നടത്തുക. 0
or---a--b-- -oo---adat----. o__ h______ t___ n_________ o-u h-a-b-r t-o- n-d-t-u-a- --------------------------- oru haarbar toor nadathuka.
Kva anna er verdt å sjå? വ--െ-എന്ത-ക്കെ --ഴ-ചകള--് -ള്ളത്? വേ_ എ____ കാ_____ ഉ____ വ-റ- എ-്-ൊ-്-െ ക-ഴ-ച-ള-ണ- ഉ-്-ത-? --------------------------------- വേറെ എന്തൊക്കെ കാഴ്ചകളാണ് ഉള്ളത്? 0
ve-- -n-ho--e-ka-----ka-a--u--llathu? v___ e_______ k_____________ u_______ v-r- e-t-o-k- k-a-c-a-a-a-n- u-l-t-u- ------------------------------------- vere enthokke kaazchakalaanu ullathu?

Slaviske språk

Slaviske språk er morsmål for 300 millionar menneske. Dei slaviske språka høyrer til den indoeuropeiske språkgruppa. Det finst om lag 20 slaviske språk. Det største av dei er russisk. Meir enn 150 millionar pratar russisk som morsmål. Så fylgjer polsk og ukrainsk, med om lag 50 millionar brukarar kvar. I språkvitskapen blir dei slaviske språka delte i fleire undergrupper. Det finst vestslaviske, austslaviske og sørslaviske språk. Dei vestslaviske språka er polsk, tsjekkisk og slovakisk. Russisk, ukrainsk og kviterussisk er dei austslaviske språka. Dei sørslaviske språka er serbisk, kroatisk og bulgarsk. Ved sidan av desse finst det mange fleire slaviske språk. Men desse blir tala av relativt få menneske. Dei slaviske språka stammar frå eit felles opphavsspråk. Dei einskilde språka har utvikla seg nokså seint frå dette opphavsspråket. Dei er altså yngre enn dei germanske og romanske språka. Størstedelen av orda i dei slaviske språka liknar kvarandre. Det kjem av at dei fyrst nokså seint skilde lag. Frå eit vitskapleg synspunkt er dei slaviske språka konservative. Det tyder at dei framleis inneheld mange gamle strukturar. Andre indoeuropeiske språk har tapt desse gamle formene. Difor er dei slaviske språka særs interessante for forskinga. Ut frå dei kan vi finne ut mykje om tidlegare språk. På denne måten vonar forskarane å rekonstruere indoeuropeiske språk. Eit særmerke på slaviske språk er at dei har få vokalar. Dessutan finst det mange lydar som ikkje finst på andre språk. Særleg vesteuropearar har difor ofte problem med uttala. Men ikkje ver redd – det kjem til å gå bra! På polsk: Wszystko będzie dobrze!
Visste du?
Kroatisk er et Sør-Slavisk språk. Det er beslektet til Serbisk, Bosnisk og Montenegrinsk. De som snakkes disse språkene kan lett kommunisere med hverandre. Derfor er det mange språkforskere som mener at Kroatisk ikke er et eget språk. De ser på det som et av mange former av Serbokroatisk. Det er omlagt 7 millioner mennesker som snakker Kroatisk i verden. Språket er skrevet med Latinske bokstaver. Det Kroatiske alfabet har 30 bokstaver, inkludert noen få spesialsymbol. Skrivemåten er i samsvar med uttalen av ordene. Dette gjelder også for ord som er lånt fra andre språk. Den Kroatiske aksenten er melodisk. Dette betyr at banen av stavelsen er avgjørende i intonasjon. Grammatikken har syv emner, og er ikke alltid enkel. Men det er verdt det å lære det Kroatiske språket! Kroatia er virkelig et vakkert feriested!