Parlør

no Lese og skrive   »   mr वाचणे आणि लिहिणे

6 [seks]

Lese og skrive

Lese og skrive

६ [सहा]

6 [Sahā]

वाचणे आणि लिहिणे

[vācaṇē āṇi lihiṇē]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk marathi Spill Mer
Jeg leser. मी व--त-आ--. म- व--- आ--- म- व-च- आ-े- ------------ मी वाचत आहे. 0
mī v--a-a -h-. m- v----- ā--- m- v-c-t- ā-ē- -------------- mī vācata āhē.
Jeg leser en bokstav. मी--क मु-ाक-षर-वा-त ---. म- ए- म------- व--- आ--- म- ए- म-ळ-क-ष- व-च- आ-े- ------------------------ मी एक मुळाक्षर वाचत आहे. 0
Mī-ēka-mu------a ---a-- āh-. M- ē-- m-------- v----- ā--- M- ē-a m-ḷ-k-a-a v-c-t- ā-ē- ---------------------------- Mī ēka muḷākṣara vācata āhē.
Jeg leser et ord. म- एक ---- व-च--आह-. म- ए- श--- व--- आ--- म- ए- श-्- व-च- आ-े- -------------------- मी एक शब्द वाचत आहे. 0
Mī-ēka-śab-- vāc--a-ā-ē. M- ē-- ś---- v----- ā--- M- ē-a ś-b-a v-c-t- ā-ē- ------------------------ Mī ēka śabda vācata āhē.
Jeg leser en setning. म--ए----क्--वा-त आहे. म- ए- व---- व--- आ--- म- ए- व-क-य व-च- आ-े- --------------------- मी एक वाक्य वाचत आहे. 0
Mī ēka---k-- -ā-a-a-ā--. M- ē-- v---- v----- ā--- M- ē-a v-k-a v-c-t- ā-ē- ------------------------ Mī ēka vākya vācata āhē.
Jeg leser et brev. म---- -त---व-चत -ह-. म- ए- प--- व--- आ--- म- ए- प-्- व-च- आ-े- -------------------- मी एक पत्र वाचत आहे. 0
Mī-ēka-pa-ra --cat- --ē. M- ē-- p---- v----- ā--- M- ē-a p-t-a v-c-t- ā-ē- ------------------------ Mī ēka patra vācata āhē.
Jeg leser ei bok. मी-एक-पुस्-- व-च--आ-े. म- ए- प----- व--- आ--- म- ए- प-स-त- व-च- आ-े- ---------------------- मी एक पुस्तक वाचत आहे. 0
Mī-ēk---ust--a---ca----h-. M- ē-- p------ v----- ā--- M- ē-a p-s-a-a v-c-t- ā-ē- -------------------------- Mī ēka pustaka vācata āhē.
Jeg leser. मी----- ---. म- व--- आ--- म- व-च- आ-े- ------------ मी वाचत आहे. 0
M---ā--t---hē. M- v----- ā--- M- v-c-t- ā-ē- -------------- Mī vācata āhē.
Du leser. त-------आ---. त- व--- आ---- त- व-च- आ-े-. ------------- तू वाचत आहेस. 0
T---ācata ā-ēs-. T- v----- ā----- T- v-c-t- ā-ē-a- ---------------- Tū vācata āhēsa.
Han leser. तो --चत आ--. त- व--- आ--- त- व-च- आ-े- ------------ तो वाचत आहे. 0
Tō ---ata -hē. T- v----- ā--- T- v-c-t- ā-ē- -------------- Tō vācata āhē.
Jeg skriver. मी-ल--ि---ह-. म- ल---- आ--- म- ल-ह-त आ-े- ------------- मी लिहित आहे. 0
Mī ----t- ā-ē. M- l----- ā--- M- l-h-t- ā-ē- -------------- Mī lihita āhē.
Jeg skriver en bokstav. मी-ए---ु----ष- ल-ह-- आहे. म- ए- म------- ल---- आ--- म- ए- म-ळ-क-ष- ल-ह-त आ-े- ------------------------- मी एक मुळाक्षर लिहित आहे. 0
M- ē-a--u--k-ar---i---- āh-. M- ē-- m-------- l----- ā--- M- ē-a m-ḷ-k-a-a l-h-t- ā-ē- ---------------------------- Mī ēka muḷākṣara lihita āhē.
Jeg skriver et ord. म--ए- -ब-द-ल-हित--हे. म- ए- श--- ल---- आ--- म- ए- श-्- ल-ह-त आ-े- --------------------- मी एक शब्द लिहित आहे. 0
M- ēk--ś--d- --hi-a āh-. M- ē-- ś---- l----- ā--- M- ē-a ś-b-a l-h-t- ā-ē- ------------------------ Mī ēka śabda lihita āhē.
Jeg skriver en setning. म---क-व--्य -िहित -हे. म- ए- व---- ल---- आ--- म- ए- व-क-य ल-ह-त आ-े- ---------------------- मी एक वाक्य लिहित आहे. 0
M---k---ā--a-lihi-a-āhē. M- ē-- v---- l----- ā--- M- ē-a v-k-a l-h-t- ā-ē- ------------------------ Mī ēka vākya lihita āhē.
Jeg skriver et brev. मी -- --्---िहित--ह-. म- ए- प--- ल---- आ--- म- ए- प-्- ल-ह-त आ-े- --------------------- मी एक पत्र लिहित आहे. 0
Mī-ēka -at-a -----a-ā-ē. M- ē-- p---- l----- ā--- M- ē-a p-t-a l-h-t- ā-ē- ------------------------ Mī ēka patra lihita āhē.
Jeg skriver ei bok. मी--- ----तक---ह-त-आ--. म- ए- प----- ल---- आ--- म- ए- प-स-त- ल-ह-त आ-े- ----------------------- मी एक पुस्तक लिहित आहे. 0
M- ēka pust-ka ---i-----ē. M- ē-- p------ l----- ā--- M- ē-a p-s-a-a l-h-t- ā-ē- -------------------------- Mī ēka pustaka lihita āhē.
Jeg skriver. म- ल-हित--हे. म- ल---- आ--- म- ल-ह-त आ-े- ------------- मी लिहित आहे. 0
Mī li---a āhē. M- l----- ā--- M- l-h-t- ā-ē- -------------- Mī lihita āhē.
Du skriver. त- -ि-ित-आहेस. त- ल---- आ---- त- ल-ह-त आ-े-. -------------- तू लिहित आहेस. 0
Tū--ihi-a--h-sa. T- l----- ā----- T- l-h-t- ā-ē-a- ---------------- Tū lihita āhēsa.
Han skriver. तो ---ि- --े. त- ल---- आ--- त- ल-ह-त आ-े- ------------- तो लिहित आहे. 0
Tō --h--a --ē. T- l----- ā--- T- l-h-t- ā-ē- -------------- Tō lihita āhē.

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Kinesisk er det språket med mest talende i hele verden. Men det er ikke bare ett, men flere Kinesiske språk. De alle tilhører den Sinotibetanske språkfamilien. Samlet er det ca. 1,3 milliarder mennesker som snakker Kinesisk. De fleste av dem lever i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det største kinesiske språket er Standard Kinesisk, også kjent som Mandarin. Som det offisielle språket i Folkerepublikken Kina, er det morsmålet til 850 millioner mennesker. Andre kinesiske språk er ofte beskrevet som dialekter. Mandarin er forstått av nesten alle kinesisktalende mennesker. Alle kineserne har et felles skriftsystem som er mellom 4000 og 5000 år gammelt. Dermed har Kinesisk lengre litterær tradisjon enn noe annet språk. Kinesiske tegn er vanskeligere enn det alfabetiske system. Grammatikken er relativt lett å lære, noe som gjør det mulig for en person å lære raskere. Og flere og flere mennesker ønsker å lære Kinesisk. Har du mot til å prøve det - Kinesisk er språket for framtiden!