Parlør

no Avtale   »   tr Randevulaşmak

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [yirmi dört]

Randevulaşmak

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk tyrkisk Spill Mer
Rakk du ikke bussen? O--büs---ü -aç-----? O------ m- k-------- O-o-ü-ü m- k-ç-r-ı-? -------------------- Otobüsü mü kaçırdın? 0
Jeg har ventet på deg i en halv time. Ya-ım-s-at se---b---e---. Y---- s--- s--- b-------- Y-r-m s-a- s-n- b-k-e-i-. ------------------------- Yarım saat seni bekledim. 0
Har du ikke mobilen med deg? Y-n-n----e--t-le-----yo- mu? Y------ c-- t------- y-- m-- Y-n-n-a c-p t-l-f-n- y-k m-? ---------------------------- Yanında cep telefonu yok mu? 0
Vær punktlig neste gang! B---d----- s-f--e-d--ik-o-! B-- d----- s----- d---- o-- B-r d-h-k- s-f-r- d-k-k o-! --------------------------- Bir dahaki sefere dakik ol! 0
Ta drosje neste gang! Bir--ah--i-s-f--e--i- ---------in! B-- d----- s----- b-- t------ b--- B-r d-h-k- s-f-r- b-r t-k-i-e b-n- ---------------------------------- Bir dahaki sefere bir taksiye bin! 0
Ta med deg paraply neste gang! Bir --h-ki-se-er- y-n-n--b----emsiy- a-! B-- d----- s----- y----- b-- ş------ a-- B-r d-h-k- s-f-r- y-n-n- b-r ş-m-i-e a-! ---------------------------------------- Bir dahaki sefere yanına bir şemsiye al! 0
I morgen har jeg fri. Ya--n-b-şum. Y---- b----- Y-r-n b-ş-m- ------------ Yarın boşum. 0
Skal vi treffes i morgen? Yarın ----şa-ım---? Y---- b-------- m-- Y-r-n b-l-ş-l-m m-? ------------------- Yarın buluşalım mı? 0
Beklager, jeg kan ikke i morgen. Üzgünü-, ---ın-mü-a---değ--i-. Ü------- y---- m----- d------- Ü-g-n-m- y-r-n m-s-i- d-ğ-l-m- ------------------------------ Üzgünüm, yarın müsait değilim. 0
Har du noen planer i helga? Bu ha--- so-u----d-d-- h-rha--- b-r--lanı- va- mı? B- h---- s--- ş------- h------- b-- p----- v-- m-- B- h-f-a s-n- ş-m-i-e- h-r-a-g- b-r p-a-ı- v-r m-? -------------------------------------------------- Bu hafta sonu şimdiden herhangi bir planın var mı? 0
Eller har du allerede en avtale? Yoks--r-----un mu --r? Y---- r------- m- v--- Y-k-a r-n-e-u- m- v-r- ---------------------- Yoksa randevun mu var? 0
Jeg foreslår at vi møtes i helga. H-f-a s-n--bu-u--a---tek--f -----rum. H---- s--- b-------- t----- e-------- H-f-a s-n- b-l-ş-a-ı t-k-i- e-i-o-u-. ------------------------------------- Hafta sonu buluşmayı teklif ediyorum. 0
Skal vi dra på piknik? P-kn-k--a-a-ım-mı? P----- y------ m-- P-k-i- y-p-l-m m-? ------------------ Piknik yapalım mı? 0
Skal vi dra til stranda? P-aj--g----im m-? P---- g------ m-- P-a-a g-d-l-m m-? ----------------- Plaja gidelim mi? 0
Skal vi dra til fjells? Dağ---a----eli---i? D------ g------ m-- D-ğ-a-a g-d-l-m m-? ------------------- Dağlara gidelim mi? 0
Jeg henter deg på kontoret. S--- ------- a-ırı-. S--- b------ a------ S-n- b-r-d-n a-ı-ı-. -------------------- Seni bürodan alırım. 0
Jeg henter deg hjemme hos deg. Se------en-al----. S--- e---- a------ S-n- e-d-n a-ı-ı-. ------------------ Seni evden alırım. 0
Jeg henter deg ved bussholdeplassen. Se-- ----üs -u------an-a----ğ-m. S--- o----- d--------- a-------- S-n- o-o-ü- d-r-ğ-n-a- a-a-a-ı-. -------------------------------- Seni otobüs durağından alacağım. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funnet!

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.