Parlør

no Ute i naturen   »   fr Dans la nature

26 [tjueseks]

Ute i naturen

Ute i naturen

26 [vingt-six]

Dans la nature

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk fransk Spill Mer
Ser du tårnet der borte? V------ -a -our ? V------ l- t--- ? V-i---u l- t-u- ? ----------------- Vois-tu la tour ? 0
Ser du fjellet der borte? Vois--u ---------n--? V------ l- m------- ? V-i---u l- m-n-a-n- ? --------------------- Vois-tu la montagne ? 0
Ser du landsbyen der borte? V-is-t--l- v---ag--? V------ l- v------ ? V-i---u l- v-l-a-e ? -------------------- Vois-tu le village ? 0
Ser du elven der borte? Vo-s--u la--i-i--- ? V------ l- r------ ? V-i---u l- r-v-è-e ? -------------------- Vois-tu la rivière ? 0
Ser du broen der borte? V----t- -e---nt-? V------ l- p--- ? V-i---u l- p-n- ? ----------------- Vois-tu le pont ? 0
Ser du vannet der borte? V-i--tu-le l---? V------ l- l-- ? V-i---u l- l-c ? ---------------- Vois-tu le lac ? 0
Jeg liker den fuglen der. Cet o-s--u--e pl-î-. C-- o----- m- p----- C-t o-s-a- m- p-a-t- -------------------- Cet oiseau me plaît. 0
Jeg liker det treet der. C-t --b------pl---. C-- a---- m- p----- C-t a-b-e m- p-a-t- ------------------- Cet arbre me plaît. 0
Jeg liker denne steinen. Cet----i-r-e--e--l-ît. C---- p----- m- p----- C-t-e p-e-r- m- p-a-t- ---------------------- Cette pierre me plaît. 0
Jeg liker den parken der. C--p-----e pla-t. C- p--- m- p----- C- p-r- m- p-a-t- ----------------- Ce parc me plaît. 0
Jeg liker den hagen der. Ce j-rd-- m- pla-t. C- j----- m- p----- C- j-r-i- m- p-a-t- ------------------- Ce jardin me plaît. 0
Jeg liker denne blomsten. Cett- f--u--m- ---î-. C---- f---- m- p----- C-t-e f-e-r m- p-a-t- --------------------- Cette fleur me plaît. 0
Jeg synes det er pent. J- t----e ---jol-. J- t----- ç- j---- J- t-o-v- ç- j-l-. ------------------ Je trouve ça joli. 0
Jeg synes det er interessant. J-----uv--ça --tére-s-nt. J- t----- ç- i----------- J- t-o-v- ç- i-t-r-s-a-t- ------------------------- Je trouve ça intéressant. 0
Jeg synes det er vakkert. Je--r------- -a--i--que. J- t----- ç- m---------- J- t-o-v- ç- m-g-i-i-u-. ------------------------ Je trouve ça magnifique. 0
Jeg synes det er stygt. J--tr-u-e-ça----d. J- t----- ç- l---- J- t-o-v- ç- l-i-. ------------------ Je trouve ça laid. 0
Jeg synes det er kjedelig. J- tro-v- ça--n-u----. J- t----- ç- e-------- J- t-o-v- ç- e-n-y-u-. ---------------------- Je trouve ça ennuyeux. 0
Jeg synes det er fryktelig. Je----u-e--a a-f-eu-. J- t----- ç- a------- J- t-o-v- ç- a-f-e-x- --------------------- Je trouve ça affreux. 0

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Latvisk er med i den østlige gruppen av de baltiske språkene. Det snakkes av mer enn 2 millioner mennesker. Latvisk er nært beslektet med Litauisk. Men, disse språkene er ikke veldig like hverandre. Dermed kan det skje at Litauere og Latviere konverserer på Russisk. Strukturen i Latvisk er mindre arkaisk enn det Litauiske. Imidlertid kan mange gamle elementer bli funnet i tradisjonelle sanger og dikt. Disse viser forholdet mellom det Latviske og Latin. Vokabularet er konstruert på en veldig interessant måte. Det inneholder mange ord som kommer fra andre språk. Blant disse er Tysk, Svensk, Russisk og Engelsk. Noen ord ble nylig opprettet fordi de rett og slett har manglet til nå. Latvisk er skrevet med det Latinske alfabet og har aksent på første stavelse. Grammatikken har mange funksjoner som ikke finnes i andre språk. Men skrivereglene er bestandig klare og tydelige.