Ordliste

nn Questions – Past tense 2   »   eo Demandoj – Is-tempo 2

86 [åttiseks]

Questions – Past tense 2

Questions – Past tense 2

86 [okdek ses]

Demandoj – Is-tempo 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Esperanto Spel Meir
Kva slips brukte du? Kiun -r----o- -- --r--vis? Kiun kravaton vi surhavis? K-u- k-a-a-o- v- s-r-a-i-? -------------------------- Kiun kravaton vi surhavis? 0
Kva bil køyrde du? Ki-n-a-to- vi-aĉe---? Kiun aŭton vi aĉetis? K-u- a-t-n v- a-e-i-? --------------------- Kiun aŭton vi aĉetis? 0
Kva avis abonnerte du på? Kiun -a-e--n vi -bo-is? Kiun gazeton vi abonis? K-u- g-z-t-n v- a-o-i-? ----------------------- Kiun gazeton vi abonis? 0
Kven såg du? K--n ---v-di-? Kiun vi vidis? K-u- v- v-d-s- -------------- Kiun vi vidis? 0
Kven trefte du? Ki-- v- ------tis? Kiun vi renkontis? K-u- v- r-n-o-t-s- ------------------ Kiun vi renkontis? 0
Kven kjente du att? K-un -i-r----i-? Kiun vi rekonis? K-u- v- r-k-n-s- ---------------- Kiun vi rekonis? 0
Når sto du opp? K--m-v- el---iĝ-s? Kiam vi ellitiĝis? K-a- v- e-l-t-ĝ-s- ------------------ Kiam vi ellitiĝis? 0
Når begynte du? K--- vi-ko--nc--? Kiam vi komencis? K-a- v- k-m-n-i-? ----------------- Kiam vi komencis? 0
Når slutta du? K--- -- fin-s? Kiam vi finis? K-a- v- f-n-s- -------------- Kiam vi finis? 0
Kvifor vakna du? Ki---vi ---i--s? Kial vi vekiĝis? K-a- v- v-k-ĝ-s- ---------------- Kial vi vekiĝis? 0
Kvifor vart du lærar? K-al-vi --is-instr--st-? Kial vi iĝis instruisto? K-a- v- i-i- i-s-r-i-t-? ------------------------ Kial vi iĝis instruisto? 0
Kvifor tok du drosje? Ki-l-v- ----i--ta-si--? Kial vi prenis taksion? K-a- v- p-e-i- t-k-i-n- ----------------------- Kial vi prenis taksion? 0
Kvar kom du frå? D---ie -- v----? De kie vi venis? D- k-e v- v-n-s- ---------------- De kie vi venis? 0
Kvar gjekk du? K-e- v- ---s? Kien vi iris? K-e- v- i-i-? ------------- Kien vi iris? 0
Kvar har du vore? K-e -- -s-is? Kie vi estis? K-e v- e-t-s- ------------- Kie vi estis? 0
Kven hjelpte du? A- ki--v- help--? Al kiu vi helpis? A- k-u v- h-l-i-? ----------------- Al kiu vi helpis? 0
Kven skreiv du til? A- -i- v- s--ib--? Al kiu vi skribis? A- k-u v- s-r-b-s- ------------------ Al kiu vi skribis? 0
Kven svara du? Al--i--vi----po----? Al kiu vi respondis? A- k-u v- r-s-o-d-s- -------------------- Al kiu vi respondis? 0

Å vere tospråkleg betrar hørselen

Menneske som snakkar to språk, høyrer betre. Dei er flinkare til å skilje mellom ulike lydar. Ein amerikansk studie har kome fram til dette. Forskarar testa fleire tenåringar. Ein del av forsøkspersonane vaks opp som tospråklege. Desse tenåringane snakka engelsk og spansk. Den andre delen av forsøkspersonane snakka berre engelsk. Dei unge menneska skulle høyre på ei bestemt staving. Det var stavinga ‘da’. Ho høyrde ikkje til i nokon av dei to språka. Stavinga vart spelt for forsøkspersonane i øyreklokker. Samstundes vart hjerneaktiviteten målt. Etter testen skulle tenåringane høyre på stavinga ein gong til. Men denne gongen var det mange forstyrrande lydar i tillegg. Det var ulike stemmer som sa meiningslause setningar. Dei tospråklege reagerte veldig sterkt på stavinga. Hjernen deira viste høg aktivitet. Dei var i stand til å kjenne att stavinga, både med og utan tilleggsstøyen. Dei einspråklege forsøkspersonane lukkast ikkje med det. Hørselen deira var ikkje så god som hjå dei tospråklege. Resultatet av eksperimentet overraska forskarane. Til då var det berre kjent at musikarar har godt gehør. Men det ser ut til at det trenar øyra å vere tospråkleg òg. Tospråklege menneske er heile tida utsett for ulike klangar. Difor må hjernen deira utvikle nye evner. Han lærer å skilje mellom ulike språklege stimuli. No undersøkjer forskarane korleis språkkunnskap påverkar hjernen. Kanskje kan hørselen ha nytte av at vi lærer språk seinare òg...