Ordliste

nn stor - liten   »   uk Великий – малий

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [шістдесят вісім]

68 [shistdesyat visim]

Великий – малий

Velykyy̆ – malyy̆

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Ukrainian Spel Meir
stor og liten Ве-икий --м--ий В______ і м____ В-л-к-й і м-л-й --------------- Великий і малий 0
V--yky-̆----aly-̆ V______ i m____ V-l-k-y- i m-l-y- ----------------- Velykyy̆ i malyy̆
Elefanten er stor. Сл-н --лики-. С___ в_______ С-о- в-л-к-й- ------------- Слон великий. 0
S--- v--y--y̆. S___ v_______ S-o- v-l-k-y-. -------------- Slon velykyy̆.
Musa er lita. М--- -а-е-ь--. М___ м________ М-ш- м-л-н-к-. -------------- Миша маленька. 0
M-sha--al-nʹ-a. M____ m________ M-s-a m-l-n-k-. --------------- Mysha malenʹka.
mørk og lys Т---и- і---ний Т_____ і я____ Т-м-и- і я-н-й -------------- Темний і ясний 0
T-mnyy- i-yas--y̆ T_____ i y_____ T-m-y-̆ i y-s-y-̆ ----------------- Temnyy̆ i yasnyy̆
Natta er mørk. Н-- -ем--. Н__ т_____ Н-ч т-м-а- ---------- Ніч темна. 0
Ni----e--a. N___ t_____ N-c- t-m-a- ----------- Nich temna.
Dagen er lys. Де---я---й. Д___ я_____ Д-н- я-н-й- ----------- День ясний. 0
Den--y----y-. D___ y______ D-n- y-s-y-̆- ------------- Denʹ yasnyy̆.
gamal og ung с-а-ий-- м-ло-ий с_____ і м______ с-а-и- і м-л-д-й ---------------- старий і молодий 0
s--ryy--i m-lo-y-̆ s_____ i m______ s-a-y-̆ i m-l-d-y- ------------------ staryy̆ i molodyy̆
Bestefar vår er veldig gamal. На- д---ду-- с--рий. Н__ д__ д___ с______ Н-ш д-д д-ж- с-а-и-. -------------------- Наш дід дуже старий. 0
N-s- d-d--uzhe--tar-y̆. N___ d__ d____ s______ N-s- d-d d-z-e s-a-y-̆- ----------------------- Nash did duzhe staryy̆.
For sytti år sidan var han ung. 7---ок-в---м- --н -ув-ще -оло-и-. 7_ р____ т___ в__ б__ щ_ м_______ 7- р-к-в т-м- в-н б-в щ- м-л-д-й- --------------------------------- 70 років тому він був ще молодий. 0
70 --k-v---m--vin-buv-s--he-m-l-dy--. 7_ r____ t___ v__ b__ s____ m_______ 7- r-k-v t-m- v-n b-v s-c-e m-l-d-y-. ------------------------------------- 70 rokiv tomu vin buv shche molodyy̆.
fin og stygg г-р-ий-і ог-д--й г_____ і о______ г-р-и- і о-и-н-й ---------------- гарний і огидний 0
ha--yy-----hydnyy̆ h_____ i o______ h-r-y-̆ i o-y-n-y- ------------------ harnyy̆ i ohydnyy̆
Sumarfuglen er fin. Мет--и- г-рни-. М______ г______ М-т-л-к г-р-и-. --------------- Метелик гарний. 0
M--el-k-h-r--y̆. M______ h______ M-t-l-k h-r-y-̆- ---------------- Metelyk harnyy̆.
Edderkoppen er stygg. П---к--г--ний. П____ о_______ П-в-к о-и-н-й- -------------- Павук огидний. 0
P---k---y-n---. P____ o_______ P-v-k o-y-n-y-. --------------- Pavuk ohydnyy̆.
tjukk og tynn т-в-т-й і---дий т______ і х____ т-в-т-й і х-д-й --------------- товстий і худий 0
t-vs--y̆ - kh---y̆ t______ i k_____ t-v-t-y- i k-u-y-̆ ------------------ tovstyy̆ i khudyy̆
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Ж---а-в---ю---0-кі-о-рам - т-вс--. Ж____ в____ 1__ к_______ – т______ Ж-н-а в-г-ю 1-0 к-л-г-а- – т-в-т-. ---------------------------------- Жінка вагою 100 кілограм – товста. 0
Zhi--a---hoyu-1-- --lo-r-- - --v-ta. Z_____ v_____ 1__ k_______ – t______ Z-i-k- v-h-y- 1-0 k-l-h-a- – t-v-t-. ------------------------------------ Zhinka vahoyu 100 kilohram – tovsta.
Ein mann på femti kilo er tynn. Чоловік ва-о-------ло---м –---д-й. Ч______ в____ 5_ к_______ – х_____ Ч-л-в-к в-г-ю 5- к-л-г-а- – х-д-й- ---------------------------------- Чоловік вагою 50 кілограм – худий. 0
Cho-o--- -a-oyu -0-k---h--m ----udy--. C_______ v_____ 5_ k_______ – k______ C-o-o-i- v-h-y- 5- k-l-h-a- – k-u-y-̆- -------------------------------------- Cholovik vahoyu 50 kilohram – khudyy̆.
dyr og billeg До----й-і--еш--ий Д______ і д______ Д-р-г-й і д-ш-в-й ----------------- Дорогий і дешевий 0
Dor--yy̆-i d---e-yy̆ D______ i d_______ D-r-h-y- i d-s-e-y-̆ -------------------- Dorohyy̆ i deshevyy̆
Bilen er dyr. Ав--мо--л---о-----. А_________ д_______ А-т-м-б-л- д-р-г-й- ------------------- Автомобіль дорогий. 0
A----obil--d--o----. A_________ d_______ A-t-m-b-l- d-r-h-y-. -------------------- Avtomobilʹ dorohyy̆.
Avisa er billeg. Га---а -ешев-. Г_____ д______ Г-з-т- д-ш-в-. -------------- Газета дешева. 0
Haz--- -----v-. H_____ d_______ H-z-t- d-s-e-a- --------------- Hazeta desheva.

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...