Ordliste

Pratar vi alle «afrikansk»?

© Les Cunliffe - Fotolia | Clock
ar AR de DE em EM en EN es ES fr FR it IT ja JA pt PT px PX zh ZH af AF be BE bg BG bn BN bs BS ca CA cs CS el EL eo EO et ET fa FA fi FI he HE hr HR hu HU id ID ka KA kk KK kn KN ko KO lt LT lv LV mr MR nl NL nn NN pa PA pl PL ro RO ru RU sk SK sq SQ sr SR sv SV tr TR uk UK vi VI

Pratar vi alle «afrikansk»?

Ikkje alle av oss har vore i Afrika. Det kan derimot sjå ut som om alle språk har vore der! Det trur i alle fall nokre vitskapsfolk. Etter deira meining ligg opphavet til alle språk i Afrika. Derifrå har dei breidd seg utover heile verda. Til saman finst det meir enn 6.000 ulike språk. Dei skal visstnok alle ha afrikanske røter. Forskarar har samanlikna fonema i ulike språk. Fonem er dei minste meiningsberande elementa i språk. Viss du endrar eit fonem, endrar du meininga av eit ord. Eit døme frå engelsk kan tydeleggjera det. På engelsk er «tip» og «dip» forskjellige ting. Altså er /d/ og /t/ ulike fonem på engelsk. I afrikanske språk er det flest av desse lydforskjellane. Det blir tydeleg færre av dei di lenger bort frå Afrika du kjem. Nettopp i dette finn forskarane eit prov for teorien sin. Folkesetnader som spreier seg, blir meir einsarta. Den genetiske variasjonen deira blir mindre i yttergrensa. Det er fordi talet på «nybyggjarar» blir mindre. Di færre gen som vandrar ut, di meir einskapleg blir folkesetnaden. Det blir færre moglege genvariantar. Difor er medlemmane i den utvandra populasjonen genetisk likare. Vitskapsfolk kallar dette ein nybyggjareffekt. Då menneska vandra ut frå Afrika, tok dei språket med seg. Få utvandrarar har òg få fonem med seg. Difor har enkelte språk vorte meir eins gjennom tida. At homo sapiens kom frå Afrika, verkar for å vere prova. Vi er spente på om det gjeld for språket deira òg...