Ordliste

nn At school   »   mk Во училиште

4 [fire]

At school

At school

4 [четири]

4 [chyetiri]

Во училиште

[Vo oochilishtye]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kvar er vi? К--е---е? Каде сме? К-д- с-е- --------- Каде сме? 0
K--ye---ye? Kadye smye? K-d-e s-y-? ----------- Kadye smye?
Vi er på skulen. Ни---ме--о у---ишт--о. Ние сме во училиштето. Н-е с-е в- у-и-и-т-т-. ---------------------- Ние сме во училиштето. 0
N--e --y-----ooch-lis--y--o. Niye smye vo oochilishtyeto. N-y- s-y- v- o-c-i-i-h-y-t-. ---------------------------- Niye smye vo oochilishtyeto.
Vi har undervising. Ни---м-ме н--т-ва. Ние имаме настава. Н-е и-а-е н-с-а-а- ------------------ Ние имаме настава. 0
N-y- ---m-e-n-st-v-. Niye imamye nastava. N-y- i-a-y- n-s-a-a- -------------------- Niye imamye nastava.
Det er elevane. О-а----у--ни-и-е. Ова се учениците. О-а с- у-е-и-и-е- ----------------- Ова се учениците. 0
Ov---y--oo-hy-n--zitye. Ova sye oochyenitzitye. O-a s-e o-c-y-n-t-i-y-. ----------------------- Ova sye oochyenitzitye.
Det er læraren. Ов- е -аст--н--к---. Ова е наставничката. О-а е н-с-а-н-ч-а-а- -------------------- Ова е наставничката. 0
Ov--ye-na-----i--kata. Ova ye nastavnichkata. O-a y- n-s-a-n-c-k-t-. ---------------------- Ova ye nastavnichkata.
Det er klassen. О-а-е-оддел-нието. Ова е одделението. О-а е о-д-л-н-е-о- ------------------ Ова е одделението. 0
Ova-ye o-dy-l-en-y-to. Ova ye oddyelyeniyeto. O-a y- o-d-e-y-n-y-t-. ---------------------- Ova ye oddyelyeniyeto.
Kva gjer vi? Ш-- пра-и--? Што правиме? Ш-о п-а-и-е- ------------ Што правиме? 0
Sh---p-a--mye? Shto pravimye? S-t- p-a-i-y-? -------------- Shto pravimye?
Vi lærer Ние-учиме. Ние учиме. Н-е у-и-е- ---------- Ние учиме. 0
N--- --c--m-e. Niye oochimye. N-y- o-c-i-y-. -------------- Niye oochimye.
Vi lærer eit språk. Н-е-у-им---д---ј--и-. Ние учиме еден јазик. Н-е у-и-е е-е- ј-з-к- --------------------- Ние учиме еден јазик. 0
Niy---o--imy--yedy-n-ј---k. Niye oochimye yedyen јazik. N-y- o-c-i-y- y-d-e- ј-z-k- --------------------------- Niye oochimye yedyen јazik.
Eg lærer engelsk. Јас -ча- а-г-иск-. Јас учам англиски. Ј-с у-а- а-г-и-к-. ------------------ Јас учам англиски. 0
Ј-- ooch-m--ngu--s-i. Јas oocham anguliski. Ј-s o-c-a- a-g-l-s-i- --------------------- Јas oocham anguliski.
Du lærer spansk. Т-----ш---а----. Ти учиш шпански. Т- у-и- ш-а-с-и- ---------------- Ти учиш шпански. 0
Ti oo----h--hpa-s-i. Ti oochish shpanski. T- o-c-i-h s-p-n-k-. -------------------- Ti oochish shpanski.
Han lærer tysk. Т-- у-- -----н---. Тој учи германски. Т-ј у-и г-р-а-с-и- ------------------ Тој учи германски. 0
T-ј----h--gu-------ki. Toј oochi guyermanski. T-ј o-c-i g-y-r-a-s-i- ---------------------- Toј oochi guyermanski.
Vi lærer fransk. Ни- уч-м--ф-а--уски. Ние учиме француски. Н-е у-и-е ф-а-ц-с-и- -------------------- Ние учиме француски. 0
Niy- o-c-im-e fra--------. Niye oochimye frantzooski. N-y- o-c-i-y- f-a-t-o-s-i- -------------------------- Niye oochimye frantzooski.
De lærer italiensk. В-е --ите и-ал----ск-. Вие учите италијански. В-е у-и-е и-а-и-а-с-и- ---------------------- Вие учите италијански. 0
V--- ---hi-ye it-liј-n-ki. Viye oochitye italiјanski. V-y- o-c-i-y- i-a-i-a-s-i- -------------------------- Viye oochitye italiјanski.
Dei lærer russisk. Т-е-у--т -у-ки. Тие учат руски. Т-е у-а- р-с-и- --------------- Тие учат руски. 0
T-y- o------r-o---. Tiye oochat rooski. T-y- o-c-a- r-o-k-. ------------------- Tiye oochat rooski.
Det er interessant å lære språk. У-ењ-то -а-и-и --и---р--н-. Учењето јазици е интересно. У-е-е-о ј-з-ц- е и-т-р-с-о- --------------------------- Учењето јазици е интересно. 0
O-c-y--y----ј-z--z--ye in-----e-n-. Oochyeњyeto јazitzi ye intyeryesno. O-c-y-њ-e-o ј-z-t-i y- i-t-e-y-s-o- ----------------------------------- Oochyeњyeto јazitzi ye intyeryesno.
Vi vil gjerne forstå folk. Ни----ка-е да г---а--ир-ме-л---т-. Ние сакаме да ги разбираме луѓето. Н-е с-к-м- д- г- р-з-и-а-е л-ѓ-т-. ---------------------------------- Ние сакаме да ги разбираме луѓето. 0
N-y--sak-mye -a---i--a-b-r-my--lo-ѓyet-. Niye sakamye da gui razbiramye looѓyeto. N-y- s-k-m-e d- g-i r-z-i-a-y- l-o-y-t-. ---------------------------------------- Niye sakamye da gui razbiramye looѓyeto.
Vi vil gjerne snakke med folk. Ни- са-ам--д--збору-а-е с----ѓ---. Ние сакаме да зборуваме со луѓето. Н-е с-к-м- д- з-о-у-а-е с- л-ѓ-т-. ---------------------------------- Ние сакаме да зборуваме со луѓето. 0
N-y--s---m-e -a-----oo---y-----l-oѓ--t-. Niye sakamye da zboroovamye so looѓyeto. N-y- s-k-m-e d- z-o-o-v-m-e s- l-o-y-t-. ---------------------------------------- Niye sakamye da zboroovamye so looѓyeto.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Morsmålsdagen

Elskar du morsmålet ditt? Då bør du feire det for framtida! Og alltid den 21. februar! Det er den internasjonale morsmålsdagen. Sidan 2000 har han vore feira kvart år. UNESCO oppretta dagen. UNESCO er ein organisasjon i Dei sameinte nasjonane (FN). Dei er opptekne av emne kring vitskap, utdanning og kultur. UNESCO vil ta vare på den menneskelege kulturarven. Språk er òg kulturarv. Difor må dei bli verna, dyrka og fremja. Den 21. februar er dagen for språkleg mangfald. Det finst mellom 6000 og 7000 språk i verda. Halvparten av dei er utryddingstruga. Annakvar veke forsvinn eit språk for alltid. Kvart språk er ein dyrebar skatt av kunnskap. Kunnskapen til eit folk er samla i språket deira. Historia til ein nasjon speglar seg i språket. Røynsler og tradisjonar blir òg førte vidare i språka. Difor er morsmålet ein viktig del av den nasjonale identiteten. Når eit språk døyr ut, mistar vi meir enn berre ord. 21. februar er dagen for å minnast alt dette. Menneske bør forstå kor viktige språk er. Og dei bør tenkje over kva dei kan gjere for å ta vare på språk. Så vis språket ditt at det er viktig for deg! Kanskje du kan bake ei kake til språket ditt? Og skriv noko fint med sukkerglasuren. På morsmålet ditt, sjølvsagt!
Visste du?
Bosnisk er et Sør-Slavisk språk. Det snakkes hovedsakelig i Bosnia og Hercegovina. Det finnes talende også i Serbia, Kroatia, Makedonia og Montenegro. Bosnisk er morsmål for om lag 2,5 millioner mennesker. Det ligner veldig på Kroatisk og Serbisk. ordforråd, rettskriving og grammatikk er veldig likt i disse språkene. En som snakker Bosnisk kan forstå Serbisk og Kroatisk veldig lett. Status for det bosniske språket er derfor ofte diskutert. Noen språkforskere tviler på at Bosnisk faktisk er et eget språk. De hevder det bare er en dialekt av Serbokroatisk språk. Det er interessant med de mange utenlandske påvirkningene i Bosnisk. Området var i lang tid eid vekselsvis av Asia og Vesten. Dette er grunnen til at det er mange arabiske, tyrkiske og persiske begreper i vokabularet. Dette er faktisk veldig sjeldent i Slaviske språk, som gjør Bosnisk til et unikt språk.