Ordliste

nn At school   »   ko 학교에서

4 [fire]

At school

At school

4 [넷]

4 [nes]

학교에서

[haggyoeseo]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
Kvar er vi? 우-- ----있어요? 우리는 어디에 있어요? 우-는 어-에 있-요- ------------ 우리는 어디에 있어요? 0
u---eu- --di- -s--e--o? ulineun eodie iss-eoyo? u-i-e-n e-d-e i-s-e-y-? ----------------------- ulineun eodie iss-eoyo?
Vi er på skulen. 우리는--교- ---. 우리는 학교에 있어요. 우-는 학-에 있-요- ------------ 우리는 학교에 있어요. 0
ul--eun-hag-y----s-----o. ulineun haggyoe iss-eoyo. u-i-e-n h-g-y-e i-s-e-y-. ------------------------- ulineun haggyoe iss-eoyo.
Vi har undervising. 우리---업하--있-요. 우리는 수업하고 있어요. 우-는 수-하- 있-요- ------------- 우리는 수업하고 있어요. 0
uline---su-ob-a-o --s--o--. ulineun sueobhago iss-eoyo. u-i-e-n s-e-b-a-o i-s-e-y-. --------------------------- ulineun sueobhago iss-eoyo.
Det er elevane. 저-은 -생-이에요. 저들은 학생들이에요. 저-은 학-들-에-. ----------- 저들은 학생들이에요. 0
jeo-e-l-eu--h---ae-gd----iey-. jeodeul-eun hagsaengdeul-ieyo. j-o-e-l-e-n h-g-a-n-d-u---e-o- ------------------------------ jeodeul-eun hagsaengdeul-ieyo.
Det er læraren. 저분- --님이에-. 저분은 선생님이에요. 저-은 선-님-에-. ----------- 저분은 선생님이에요. 0
j-o--n-eun-s-----en--im--e--. jeobun-eun seonsaengnim-ieyo. j-o-u---u- s-o-s-e-g-i---e-o- ----------------------------- jeobun-eun seonsaengnim-ieyo.
Det er klassen. 저건 -이에요. 저건 반이에요. 저- 반-에-. -------- 저건 반이에요. 0
j-----n-b---i-yo. jeogeon ban-ieyo. j-o-e-n b-n-i-y-. ----------------- jeogeon ban-ieyo.
Kva gjer vi? 우리는-------요? 우리는 뭐하고 있어요? 우-는 뭐-고 있-요- ------------ 우리는 뭐하고 있어요? 0
ul-n--- -w-ha---i-----y-? ulineun mwohago iss-eoyo? u-i-e-n m-o-a-o i-s-e-y-? ------------------------- ulineun mwohago iss-eoyo?
Vi lærer 우리--배우고----. 우리는 배우고 있어요. 우-는 배-고 있-요- ------------ 우리는 배우고 있어요. 0
ul-neun -aeu-- i---eo-o. ulineun baeugo iss-eoyo. u-i-e-n b-e-g- i-s-e-y-. ------------------------ ulineun baeugo iss-eoyo.
Vi lærer eit språk. 우리는 언-를--우고---요. 우리는 언어를 배우고 있어요. 우-는 언-를 배-고 있-요- ---------------- 우리는 언어를 배우고 있어요. 0
u-i-e-n eo--eo--u- -----o --s--oy-. ulineun eon-eoleul baeugo iss-eoyo. u-i-e-n e-n-e-l-u- b-e-g- i-s-e-y-. ----------------------------------- ulineun eon-eoleul baeugo iss-eoyo.
Eg lærer engelsk. 저---어를 --요. 저는 영어를 배워요. 저- 영-를 배-요- ----------- 저는 영어를 배워요. 0
j--n-u- y-o---eo--u---aewo-o. jeoneun yeong-eoleul baewoyo. j-o-e-n y-o-g-e-l-u- b-e-o-o- ----------------------------- jeoneun yeong-eoleul baewoyo.
Du lærer spansk. 당-은-스페인-- --요. 당신은 스페인어를 배워요. 당-은 스-인-를 배-요- -------------- 당신은 스페인어를 배워요. 0
dan------u- ---pe----o-e-- b---o-o. dangsin-eun seupein-eoleul baewoyo. d-n-s-n-e-n s-u-e-n-e-l-u- b-e-o-o- ----------------------------------- dangsin-eun seupein-eoleul baewoyo.
Han lærer tysk. 그는 독-를 -워요. 그는 독어를 배워요. 그- 독-를 배-요- ----------- 그는 독어를 배워요. 0
ge-neun --g-eol--- --e-o--. geuneun dog-eoleul baewoyo. g-u-e-n d-g-e-l-u- b-e-o-o- --------------------------- geuneun dog-eoleul baewoyo.
Vi lærer fransk. 우리는-------요. 우리는 불어를 배워요. 우-는 불-를 배-요- ------------ 우리는 불어를 배워요. 0
u---e-n--ul-eole-- ba---yo. ulineun bul-eoleul baewoyo. u-i-e-n b-l-e-l-u- b-e-o-o- --------------------------- ulineun bul-eoleul baewoyo.
De lærer italiensk. 당-들- 모두--태-------. 당신들은 모두 이태리어를 배워요. 당-들- 모- 이-리-를 배-요- ------------------ 당신들은 모두 이태리어를 배워요. 0
d-ngs-ndeu--e-n-m--- i---li-o---- -a--oy-. dangsindeul-eun modu itaelieoleul baewoyo. d-n-s-n-e-l-e-n m-d- i-a-l-e-l-u- b-e-o-o- ------------------------------------------ dangsindeul-eun modu itaelieoleul baewoyo.
Dei lærer russisk. 그들------- 배워-. 그들은 러시아어를 배워요. 그-은 러-아-를 배-요- -------------- 그들은 러시아어를 배워요. 0
ge--eu---u- ----i----leul ba---yo. geudeul-eun leosia-eoleul baewoyo. g-u-e-l-e-n l-o-i---o-e-l b-e-o-o- ---------------------------------- geudeul-eun leosia-eoleul baewoyo.
Det er interessant å lære språk. 언-를 배-는 것--흥미-워요. 언어를 배우는 것은 흥미로워요. 언-를 배-는 것- 흥-로-요- ----------------- 언어를 배우는 것은 흥미로워요. 0
e---e----l----u---n --os---n --u--m---wo-o. eon-eoleul baeuneun geos-eun heungmilowoyo. e-n-e-l-u- b-e-n-u- g-o---u- h-u-g-i-o-o-o- ------------------------------------------- eon-eoleul baeuneun geos-eun heungmilowoyo.
Vi vil gjerne forstå folk. 우---사람------고 싶어요. 우리는 사람들을 이해하고 싶어요. 우-는 사-들- 이-하- 싶-요- ------------------ 우리는 사람들을 이해하고 싶어요. 0
u-------sa---d-ul-eu- i--e-ag----p-e-y-. ulineun salamdeul-eul ihaehago sip-eoyo. u-i-e-n s-l-m-e-l-e-l i-a-h-g- s-p-e-y-. ---------------------------------------- ulineun salamdeul-eul ihaehago sip-eoyo.
Vi vil gjerne snakke med folk. 우-는-사람들- ------요. 우리는 사람들과 말하고 싶어요. 우-는 사-들- 말-고 싶-요- ----------------- 우리는 사람들과 말하고 싶어요. 0
ul-n--- -ala--eu---a -a-ha----i------. ulineun salamdeulgwa malhago sip-eoyo. u-i-e-n s-l-m-e-l-w- m-l-a-o s-p-e-y-. -------------------------------------- ulineun salamdeulgwa malhago sip-eoyo.

Morsmålsdagen

Elskar du morsmålet ditt? Då bør du feire det for framtida! Og alltid den 21. februar! Det er den internasjonale morsmålsdagen. Sidan 2000 har han vore feira kvart år. UNESCO oppretta dagen. UNESCO er ein organisasjon i Dei sameinte nasjonane (FN). Dei er opptekne av emne kring vitskap, utdanning og kultur. UNESCO vil ta vare på den menneskelege kulturarven. Språk er òg kulturarv. Difor må dei bli verna, dyrka og fremja. Den 21. februar er dagen for språkleg mangfald. Det finst mellom 6000 og 7000 språk i verda. Halvparten av dei er utryddingstruga. Annakvar veke forsvinn eit språk for alltid. Kvart språk er ein dyrebar skatt av kunnskap. Kunnskapen til eit folk er samla i språket deira. Historia til ein nasjon speglar seg i språket. Røynsler og tradisjonar blir òg førte vidare i språka. Difor er morsmålet ein viktig del av den nasjonale identiteten. Når eit språk døyr ut, mistar vi meir enn berre ord. 21. februar er dagen for å minnast alt dette. Menneske bør forstå kor viktige språk er. Og dei bør tenkje over kva dei kan gjere for å ta vare på språk. Så vis språket ditt at det er viktig for deg! Kanskje du kan bake ei kake til språket ditt? Og skriv noko fint med sukkerglasuren. På morsmålet ditt, sjølvsagt!
Visste du?
Bosnisk er et Sør-Slavisk språk. Det snakkes hovedsakelig i Bosnia og Hercegovina. Det finnes talende også i Serbia, Kroatia, Makedonia og Montenegro. Bosnisk er morsmål for om lag 2,5 millioner mennesker. Det ligner veldig på Kroatisk og Serbisk. ordforråd, rettskriving og grammatikk er veldig likt i disse språkene. En som snakker Bosnisk kan forstå Serbisk og Kroatisk veldig lett. Status for det bosniske språket er derfor ofte diskutert. Noen språkforskere tviler på at Bosnisk faktisk er et eget språk. De hevder det bare er en dialekt av Serbokroatisk språk. Det er interessant med de mange utenlandske påvirkningene i Bosnisk. Området var i lang tid eid vekselsvis av Asia og Vesten. Dette er grunnen til at det er mange arabiske, tyrkiske og persiske begreper i vokabularet. Dette er faktisk veldig sjeldent i Slaviske språk, som gjør Bosnisk til et unikt språk.