Knjiga fraza

bs nešto obrazložiti 3   »   da begrunde noget 3

77 [sedamdeset i sedam]

nešto obrazložiti 3

nešto obrazložiti 3

77 [syvoghalvfjerds]

begrunde noget 3

Odaberite kako želite vidjeti prijevod:   
bosanski danski Igra Više
Zašto ne jedete tortu? Hvo-for s------du i--- kage-? Hvorfor spiser du ikke kagen? H-o-f-r s-i-e- d- i-k- k-g-n- ----------------------------- Hvorfor spiser du ikke kagen? 0
Ja moram smršati. Je- s--l--a-----g. Jeg skal tabe mig. J-g s-a- t-b- m-g- ------------------ Jeg skal tabe mig. 0
Ja je ne jedem, jer moram smršati. Je- -p-s-r --n--k-e,--o-d- --g-sk-l---be -i-. Jeg spiser den ikke, fordi jeg skal tabe mig. J-g s-i-e- d-n i-k-, f-r-i j-g s-a- t-b- m-g- --------------------------------------------- Jeg spiser den ikke, fordi jeg skal tabe mig. 0
Zašto ne pijete pivo? Hvo-f-r ----k-r-du --k- ø---n? Hvorfor drikker du ikke øllen? H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- ø-l-n- ------------------------------ Hvorfor drikker du ikke øllen? 0
Ja moram još voziti. Jeg sk-l----e. Jeg skal køre. J-g s-a- k-r-. -------------- Jeg skal køre. 0
Ja ga ne pijem, jer još moram voziti. J---dri---- de- ikke--f--di j-g----- -ø-e. Jeg drikker den ikke, fordi jeg skal køre. J-g d-i-k-r d-n i-k-, f-r-i j-g s-a- k-r-. ------------------------------------------ Jeg drikker den ikke, fordi jeg skal køre. 0
Zašto ne piješ kafu? H-orfor-drik-er-d- ikke --f-en? Hvorfor drikker du ikke kaffen? H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- k-f-e-? ------------------------------- Hvorfor drikker du ikke kaffen? 0
Hladna je. Den er---l-. Den er kold. D-n e- k-l-. ------------ Den er kold. 0
Ja je ne pijem, jer je hladna. Jeg d-i---- d-n -k-e--f-rdi d-n--- --l-. Jeg drikker den ikke, fordi den er kold. J-g d-i-k-r d-n i-k-, f-r-i d-n e- k-l-. ---------------------------------------- Jeg drikker den ikke, fordi den er kold. 0
Zašto ne piješ čaj? Hv---o--dr-kk---du----e-t--n? Hvorfor drikker du ikke teen? H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- t-e-? ----------------------------- Hvorfor drikker du ikke teen? 0
Nemam šećera. Je--har-i-k----ge--suk-er. Jeg har ikke noget sukker. J-g h-r i-k- n-g-t s-k-e-. -------------------------- Jeg har ikke noget sukker. 0
Ja ga ne pijem, jer nemam šećera. J-----i--e- --k- te-n, f-r-i--------- har ----t s--k--. Jeg drikker ikke teen, fordi jeg ikke har noget sukker. J-g d-i-k-r i-k- t-e-, f-r-i j-g i-k- h-r n-g-t s-k-e-. ------------------------------------------------------- Jeg drikker ikke teen, fordi jeg ikke har noget sukker. 0
Zašto ne jedete supu? Hv----r-----e---u--kk--suppen? Hvorfor spiser du ikke suppen? H-o-f-r s-i-e- d- i-k- s-p-e-? ------------------------------ Hvorfor spiser du ikke suppen? 0
Ja je nisam naručio / naručila. Je---a- ---- besti-t d-n. Jeg har ikke bestilt den. J-g h-r i-k- b-s-i-t d-n- ------------------------- Jeg har ikke bestilt den. 0
Ja je ne jedem, jer je nisam naručio / naručila. Jeg-sp-ser-----ik--,-f-r---j-g i--- h----e----- den. Jeg spiser den ikke, fordi jeg ikke har bestilt den. J-g s-i-e- d-n i-k-, f-r-i j-g i-k- h-r b-s-i-t d-n- ---------------------------------------------------- Jeg spiser den ikke, fordi jeg ikke har bestilt den. 0
Zašto ne jedete meso? H-or-o--s------d- ---e -ød-t? Hvorfor spiser du ikke kødet? H-o-f-r s-i-e- d- i-k- k-d-t- ----------------------------- Hvorfor spiser du ikke kødet? 0
Ja sam vegeterijanac. J-g-e--v---tar. Jeg er vegetar. J-g e- v-g-t-r- --------------- Jeg er vegetar. 0
Ja ga ne jedem, jer sam vegeterijanac. J-g -p-s-r---t -k--- --rdi --g er v--e--r. Jeg spiser det ikke, fordi jeg er vegetar. J-g s-i-e- d-t i-k-, f-r-i j-g e- v-g-t-r- ------------------------------------------ Jeg spiser det ikke, fordi jeg er vegetar. 0

Gestiuliranje pomaže kod učenja vokabulara

Kad učimo vokabular, naš mozak je jako zaposlen. Mora pohraniti svaku novu riječ. Mozgu se pri učenju može i pomoći. To se postiže gestikuliranjem. Gestikuliranje pomaže našem pamćenju. Bolje pamtimo riječi ako pritom koristimo gestikulaciju. To je jasno dokazano istraživanjem. Istraživači su ispitanicima dali da nauče vokabular. Te riječi zapravo nisu postojale. Pripadale su umjetnom jeziku. Ispitanici su neke riječi bile prenesene gestikuliranjem. To znači da ispitanici nisu samo slušali ili čitali riječi. Ispitanici su koristeći geste takođe i oponašali značenje riječi. Za vrijeme učenja im se mjerila moždana aktivnost. Pritom su istraživači došli do zanimljivog otkrića. Kod učenja riječi uz geste bilo je aktivno više područja mozga. Uz aktivnosti u centru za govor izmjerena je i senzomotorička aktivnost. Ta dodatna moždana aktivnost utječe na naše pamćenje. Učenje uz gestikuliranje uzrokuje formiranje složenih mreža. Te mreže pohranjuju novu riječ na više mjesta u mozgu. Na taj način se vokabular može učinkovitije obraditi. Kad ih želimo koristiti, naš mozak ih brže pronalazi. Takođe se bolje pohranjuju. Važno je, međutim, da je gestikuliranje povezano s riječi. Naš mozak prepoznaje kad se riječ i gestikuliranje ne slažu. Nove spoznaje bi mogle dovesti do novih metoda podučavanja. Ljudi koji znaju malo o jezicima često uče sporo. Možda će učiti lakše ako riječi oponašaju fizički...