Parlør

no Avtale   »   lv Vienošanās

24 [tjuefire]

Avtale

Avtale

24 [divdesmit četri]

Vienošanās

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
norsk latvisk Spill Mer
Rakk du ikke bussen? V-i -u n-kav-ji--u-ob-su? Vai tu nokavēji autobusu? V-i t- n-k-v-j- a-t-b-s-? ------------------------- Vai tu nokavēji autobusu? 0
Jeg har ventet på deg i en halv time. Es -e-- ga---j------tun--. Es tevi gaidīju pusstundu. E- t-v- g-i-ī-u p-s-t-n-u- -------------------------- Es tevi gaidīju pusstundu. 0
Har du ikke mobilen med deg? Vai-t-v-na- -īd-- mo--lā----efo--? Vai tev nav līdzi mobilā telefona? V-i t-v n-v l-d-i m-b-l- t-l-f-n-? ---------------------------------- Vai tev nav līdzi mobilā telefona? 0
Vær punktlig neste gang! N-kam---- -s- -r-cī---a! Nākamreiz esi precīzāka! N-k-m-e-z e-i p-e-ī-ā-a- ------------------------ Nākamreiz esi precīzāka! 0
Ta drosje neste gang! N--am-eiz-pa-em-----om--ru! Nākamreiz paņem taksometru! N-k-m-e-z p-ņ-m t-k-o-e-r-! --------------------------- Nākamreiz paņem taksometru! 0
Ta med deg paraply neste gang! Nā-a-re-- ----m l-d-i l-etussa-gu! Nākamreiz paņem līdzi lietussargu! N-k-m-e-z p-ņ-m l-d-i l-e-u-s-r-u- ---------------------------------- Nākamreiz paņem līdzi lietussargu! 0
I morgen har jeg fri. Rīt---n-i- --īvs. Rīt man ir brīvs. R-t m-n i- b-ī-s- ----------------- Rīt man ir brīvs. 0
Skal vi treffes i morgen? Va- --s --t-s--i-si--e-? Vai mēs rīt satiksimies? V-i m-s r-t s-t-k-i-i-s- ------------------------ Vai mēs rīt satiksimies? 0
Beklager, jeg kan ikke i morgen. Man-ļo-- žēl,-r-t es -e-a-u. Man ļoti žēl, rīt es nevaru. M-n ļ-t- ž-l- r-t e- n-v-r-. ---------------------------- Man ļoti žēl, rīt es nevaru. 0
Har du noen planer i helga? V-i t-v šī- n--ē-as no------au--r-k--t-kas-sapl-n--s? Vai tev šīs nedēļas nogalē jau ir kaut kas saplānots? V-i t-v š-s n-d-ļ-s n-g-l- j-u i- k-u- k-s s-p-ā-o-s- ----------------------------------------------------- Vai tev šīs nedēļas nogalē jau ir kaut kas saplānots? 0
Eller har du allerede en avtale? Tu-----ar -ād- -s--s-----ju--? Tu jau ar kādu esi sarunājusi? T- j-u a- k-d- e-i s-r-n-j-s-? ------------------------------ Tu jau ar kādu esi sarunājusi? 0
Jeg foreslår at vi møtes i helga. E---es---, sa-i--imi-s -e-ēļas n----ē. Es iesaku, satiksimies nedēļas nogalē. E- i-s-k-, s-t-k-i-i-s n-d-ļ-s n-g-l-. -------------------------------------- Es iesaku, satiksimies nedēļas nogalē. 0
Skal vi dra på piknik? Dos---e-------kā? Dosimies piknikā? D-s-m-e- p-k-i-ā- ----------------- Dosimies piknikā? 0
Skal vi dra til stranda? B-a---i- -- jūrmalu? Brauksim uz jūrmalu? B-a-k-i- u- j-r-a-u- -------------------- Brauksim uz jūrmalu? 0
Skal vi dra til fjells? Br-uk--- uz --l-iem? Brauksim uz kalniem? B-a-k-i- u- k-l-i-m- -------------------- Brauksim uz kalniem? 0
Jeg henter deg på kontoret. E- ----aizbra-k-------- -- -iro-u. Es tev aizbraukšu pakaļ uz biroju. E- t-v a-z-r-u-š- p-k-ļ u- b-r-j-. ---------------------------------- Es tev aizbraukšu pakaļ uz biroju. 0
Jeg henter deg hjemme hos deg. E- -e----zb-au----p--a---z m--ā-. Es tev aizbraukšu pakaļ uz mājām. E- t-v a-z-r-u-š- p-k-ļ u- m-j-m- --------------------------------- Es tev aizbraukšu pakaļ uz mājām. 0
Jeg henter deg ved bussholdeplassen. E- -----sag-i---u-a---b--u p-e-u-ā. Es tevi sagaidīšu autobusu pieturā. E- t-v- s-g-i-ī-u a-t-b-s- p-e-u-ā- ----------------------------------- Es tevi sagaidīšu autobusu pieturā. 0

-

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.