Ordliste

nn I butikken   »   he ‫בחנות הכולבו‬

52 [femtito / to og femti]

I butikken

I butikken

‫52 [חמישים ושתיים]‬

52 [xamishim ushtaim]

‫בחנות הכולבו‬

b'xanut hakolbo

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
Skal vi gå til butikken? ‫נ----------‬ ‫___ ל_______ ‫-ל- ל-נ-ו-?- ------------- ‫נלך לקניון?‬ 0
nel-k- l--e---n? n_____ l________ n-l-k- l-q-n-o-? ---------------- nelekh laqenion?
Eg må gjere nokre innkjøp. ‫א-י-צריך - ה--ע-ות ------‬ ‫___ צ___ / ה ל____ ק______ ‫-נ- צ-י- / ה ל-ש-ת ק-י-ת-‬ --------------------------- ‫אני צריך / ה לעשות קניות.‬ 0
ani--s-r-k-------hah-l-'--sot qn--t. a__ t_______________ l_______ q_____ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- l-'-s-o- q-i-t- ------------------------------------ ani tsarikh/tsrikhah la'assot qniot.
Eg vil handle mykje. ‫א-- ר----ל---ת--ר-ה ד-----‬ ‫___ ר___ ל____ ה___ ד______ ‫-נ- ר-צ- ל-נ-ת ה-ב- ד-ר-ם-‬ ---------------------------- ‫אני רוצה לקנות הרבה דברים.‬ 0
an- ro--eh/r-t-a--liqno----rb-- d----m. a__ r____________ l_____ h_____ d______ a-i r-t-e-/-o-s-h l-q-o- h-r-e- d-a-i-. --------------------------------------- ani rotseh/rotsah liqnot harbeh dvarim.
Kvar er kontorsakene? ‫ה------צ-ים צרכ--ה-ש--?‬ ‫____ נ_____ צ___ ה______ ‫-י-ן נ-צ-י- צ-כ- ה-ש-ד-‬ ------------------------- ‫היכן נמצאים צרכי המשרד?‬ 0
he----n --m-s-'i- --ork-e- ---is--ad? h______ n________ t_______ h_________ h-y-h-n n-m-s-'-m t-o-k-e- h-m-s-r-d- ------------------------------------- heykhan nimtsa'im tsorkhey hamissrad?
Eg treng konvoluttar og brevpapir. ‫--- -----/ ה-מ-ט----ו-ייר-מ--ב--.‬ ‫___ צ___ / ה מ_____ ו____ מ_______ ‫-נ- צ-י- / ה מ-ט-ו- ו-י-ר מ-ת-י-.- ----------------------------------- ‫אני צריך / ה מעטפות ונייר מכתבים.‬ 0
a-i -s-rikh/--r-k--- m--a-a--t-w-ni----i----v--. a__ t_______________ m________ w_____ m_________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- m-'-t-f-t w-n-a- m-k-t-v-m- ------------------------------------------------ ani tsarikh/tsrikhah ma'atafot w'niar mikhtavim.
Eg treng kulepennar og tusjar. ‫אנ-----ך / ה-עט---ומר--י--‬ ‫___ צ___ / ה ע___ ו________ ‫-נ- צ-י- / ה ע-י- ו-ר-ר-ם-‬ ---------------------------- ‫אני צריך / ה עטים ומרקרים.‬ 0
ani---a-i---ts-ik--h----m um-r----m. a__ t_______________ e___ u_________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- e-i- u-a-q-r-m- ------------------------------------ ani tsarikh/tsrikhah etim umarqerim.
Kvar er møblane? ‫-יכ- נמצא---הרה--י--‬ ‫____ נ_____ ה________ ‫-י-ן נ-צ-י- ה-ה-ט-ם-‬ ---------------------- ‫היכן נמצאים הרהיטים?‬ 0
he-k-a--------'-m---rh---i-? h______ n________ h_________ h-y-h-n n-m-s-'-m h-r-e-t-m- ---------------------------- heykhan nimtsa'im harheytim?
Eg treng eit skåp og ein kommode. ‫-ני-צר-- / - -ר---וש-דה.‬ ‫___ צ___ / ה א___ ו______ ‫-נ- צ-י- / ה א-ו- ו-י-ה-‬ -------------------------- ‫אני צריך / ה ארון ושידה.‬ 0
ani----r-kh-t--i---- -----w--hi-a-. a__ t_______________ a___ w________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- a-o- w-s-i-a-. ----------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah aron w'shidah.
Eg treng eit skrivebord og ei hylle. ‫-נ----י- /---שו-חן --יבה-וכ-נ--ת.‬ ‫___ צ___ / ה ש____ כ____ ו________ ‫-נ- צ-י- / ה ש-ל-ן כ-י-ה ו-ו-נ-ת-‬ ----------------------------------- ‫אני צריך / ה שולחן כתיבה וכוננית.‬ 0
ani--s----h-t--ik--- -hu--a- ktiv---w--o--ni-. a__ t_______________ s______ k_____ w_________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- s-u-x-n k-i-a- w-k-n-n-t- ---------------------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah shulxan ktivah w'konanit.
Kvar er leikene? ‫ה--- ----י- -צע-ו-ים-‬ ‫____ נ_____ ה_________ ‫-י-ן נ-צ-י- ה-ע-ו-י-?- ----------------------- ‫היכן נמצאים הצעצועים?‬ 0
he-kha--ni---a'im --tsa'-t----m? h______ n________ h_____________ h-y-h-n n-m-s-'-m h-t-a-a-s-'-m- -------------------------------- heykhan nimtsa'im hatsa'atsu'im?
Eg treng ei dokke og ein bamse. ‫אנ- צ-י--- ה -ו-ה--דובי-‬ ‫___ צ___ / ה ב___ ו______ ‫-נ- צ-י- / ה ב-ב- ו-ו-י-‬ -------------------------- ‫אני צריך / ה בובה ודובי.‬ 0
a-i-t--rikh/--ri--ah-bub-h w-d---. a__ t_______________ b____ w______ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- b-b-h w-d-b-. ---------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah bubah w'dubi.
Eg treng ein fotball og eit sjakkspel. ‫--- ------ - -דו--ל --חמט.‬ ‫___ צ___ / ה כ_____ ו______ ‫-נ- צ-י- / ה כ-ו-ג- ו-ח-ט-‬ ---------------------------- ‫אני צריך / ה כדורגל ושחמט.‬ 0
an- t--rik---------h k-du-e-el--'---x---. a__ t_______________ k________ w_________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- k-d-r-g-l w-s-a-m-t- ----------------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah kaduregel w'shaxmat.
Kvar er verktøyet? ‫ה-כ---מצ-ים--לי --ב-דה-‬ ‫____ נ_____ כ__ ה_______ ‫-י-ן נ-צ-י- כ-י ה-ב-ד-?- ------------------------- ‫היכן נמצאים כלי העבודה?‬ 0
heykh-n n-m--a'---kley--a-----ah? h______ n________ k___ h_________ h-y-h-n n-m-s-'-m k-e- h-'-v-d-h- --------------------------------- heykhan nimtsa'im kley ha'avodah?
Eg treng ein hamar og ei tong. ‫--- -ר---/ ה-פ--- -צב--‬ ‫___ צ___ / ה פ___ ו_____ ‫-נ- צ-י- / ה פ-י- ו-ב-.- ------------------------- ‫אני צריך / ה פטיש וצבת.‬ 0
ani--sa--k-/-s--k--h pat-s--w'-s--t. a__ t_______________ p_____ w_______ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- p-t-s- w-t-v-t- ------------------------------------ ani tsarikh/tsrikhah patish w'tsvat.
Eg treng ein bor og ein skrutrekkar. ‫אנ--צר-------מקדח--ו---ג-‬ ‫___ צ___ / ה מ____ ו______ ‫-נ- צ-י- / ה מ-ד-ה ו-ב-ג-‬ --------------------------- ‫אני צריך / ה מקדחה ומברג.‬ 0
ani---a--k--t-rikhah---qde-ah -m--reg. a__ t_______________ m_______ u_______ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- m-q-e-a- u-a-r-g- -------------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah maqdexah umavreg.
Kvar er smykka? ‫ה-כן -מ---ם--ת-שיט-ם?‬ ‫____ נ_____ ה_________ ‫-י-ן נ-צ-י- ה-כ-י-י-?- ----------------------- ‫היכן נמצאים התכשיטים?‬ 0
h-y-ha- --mt----m h--akhs-iti-? h______ n________ h____________ h-y-h-n n-m-s-'-m h-t-k-s-i-i-? ------------------------------- heykhan nimtsa'im hatakhshitim?
Eg treng eit halskjede og eit armband. ‫אני-צריך /-- ----- וצמ-ד.‬ ‫___ צ___ / ה ש____ ו______ ‫-נ- צ-י- / ה ש-ש-ת ו-מ-ד-‬ --------------------------- ‫אני צריך / ה שרשרת וצמיד.‬ 0
a---t-ar----ts---h-h--ha-s-e--- w't-----. a__ t_______________ s_________ w________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- s-a-s-e-e- w-t-a-i-. ----------------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah sharsheret w'tsamid.
Eg treng ein ring og øyredobbar. ‫א-י-צר---/ ה -בעת וע-ילי-.‬ ‫___ צ___ / ה ט___ ו________ ‫-נ- צ-י- / ה ט-ע- ו-ג-ל-ם-‬ ---------------------------- ‫אני צריך / ה טבעת ועגילים.‬ 0
a-- -sa-----tsr--h-- t-ba-a- --a---i-. a__ t_______________ t______ w________ a-i t-a-i-h-t-r-k-a- t-b-'-t w-a-i-i-. -------------------------------------- ani tsarikh/tsrikhah taba'at w'agilim.

Kvinner er flinkare i språk enn menn!

Kvinner er like intelligente som menn. I gjennomsnitt har dei same intelligenskvotient. Likevel har kjønna ulik kompetanse. For eksempel er menn betre til å tenkje tredimensjonalt. Dei løyser òg oftast matematiske problem betre. Kvinner, derimot, har betre minne. Og dei meistrar språk betre. Kvinner gjer færre feil i rettskriving og grammatikk. Dei har også eit større ordforråd, og les meir flytande. Difor gjer dei det ofte betre i språktestar. Grunnen til det språklege forspranget til kvinner ligg i hjernen. Den mannlege og kvinnelege hjernen er annleis organisert. Den venstre hjernehalvdelen er ansvarleg for språk. Dette området kontrollerer språklege prosessar. Trass dette nyttar kvinner båe hjernehalvdelar når dei handsamar språk. Hjernehalvdelane deira er òg flinkare til å utveksle idear. Den kvinnelege hjernen er altså meir aktiv når han handsamar språk. Og kvinner kan handsame språk meir effektivt. Vi veit ikkje korleis hjernane skil seg frå kvarandre. Nokre forskarar meinar at biologien er grunnen til det. Kvinnelege og mannlege gen påverkar korleis hjernen utviklar seg. Hormona gjer òg til at kvinner og menn er slik dei er. Andre seier at oppveksten påverkar utviklinga vår. Det er fordi småjenter blir prata og lesne til meir. Smågutar, på hi sida, får fleire tekniske leiker. Så det kan vere at omgjevnadene våre formar hjernen vår. Det finst likevel visse skilnader i verda som talar mot dette. Og born blir oppdregne ulikt i kvar kultur...
Visste du?
Vietnamesisk er et Mon-khmer språk. Det er morsmål for mer enn 80 millioner mennesker. Det er ikke i slekt med Kinesisk. Men mesteparten av ordforrådet er av kinesisk opprinnelse. Årsaken til dette, er at Vietnam var i 1000 år dominert av Kina. I kolonitiden hadde det Franske stor innflytelse på utviklingen av språket. Vietnamesisk er et tonespråk. Dette betyr at måten stavelser blir uttalt bestemmer ordets mening. En feiluttalelse kan derfor forandre det som har blitt sagt, til og med høres ufornuftig ut. Tilsammen er det seks forskjellige uttalemåter i Vietnamesisk. I dag skrives språket med Latinske bokstaver. Tidligere ble det brukt Kinesiske tegn. Fordi Vietnamesisk er et isolert språk er ikke ord bøyd. Språket er fortsatt i en tidlig fase av å bli forsket på. Oppdag dette språket - det er virkelig verdt det!