Ordliste

nn grunngje noko 2   »   he ‫לתרץ משהו 2‬

76 [syttiseks]

grunngje noko 2

grunngje noko 2

‫76 [שבעים ושש]‬

76 [shiv'im w'shesh]

‫לתרץ משהו 2‬

letarets mashehu 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
Kvifor kom du ikkje? ‫--ה--- ---?‬ ‫___ ל_ ב____ ‫-מ- ל- ב-ת-‬ ------------- ‫למה לא באת?‬ 0
l---h-lo-b-'-/ba--a? l____ l_ b__________ l-m-h l- b-'-/-a-t-? -------------------- lamah lo ba't/ba'ta?
Eg var sjuk. ‫ה-י-י חולה-‬ ‫_____ ח_____ ‫-י-ת- ח-ל-.- ------------- ‫הייתי חולה.‬ 0
hai-- -------olah. h____ x___________ h-i-i x-l-h-x-l-h- ------------------ haiti xoleh/xolah.
Eg kom ikkje fordi eg var sjuk. ‫ל-----י-כי --י--------‬ ‫__ ב___ כ_ ה____ ח_____ ‫-א ב-ת- כ- ה-י-י ח-ל-.- ------------------------ ‫לא באתי כי הייתי חולה.‬ 0
l- -a-t---i-h---i xole---o--h. l_ b____ k_ h____ x___________ l- b-'-i k- h-i-i x-l-h-x-l-h- ------------------------------ lo ba'ti ki haiti xoleh/xolah.
Kvifor kom ho ikkje? ‫--וע-ה---ל------‬ ‫____ ה__ ל_ ב____ ‫-ד-ע ה-א ל- ב-ה-‬ ------------------ ‫מדוע היא לא באה?‬ 0
ma-u'a h- -o-ba-a-? m_____ h_ l_ b_____ m-d-'- h- l- b-'-h- ------------------- madu'a hi lo ba'ah?
Ho var trøytt. ‫-י--הי-----י--ה-‬ ‫___ ה____ ע______ ‫-י- ה-י-ה ע-י-ה-‬ ------------------ ‫היא הייתה עייפה.‬ 0
h- --it-h --e-a-. h_ h_____ a______ h- h-i-a- a-e-a-. ----------------- hi haitah ayefah.
Ho kom ikkje fordi ho var trøytt. ‫ה-- ל- --ה כי--י- היי-ה עי-פ--‬ ‫___ ל_ ב__ כ_ ה__ ה____ ע______ ‫-י- ל- ב-ה כ- ה-א ה-י-ה ע-י-ה-‬ -------------------------------- ‫היא לא באה כי היא הייתה עייפה.‬ 0
h- -o ba'ah k-----ha--a- aye-a-. h_ l_ b____ k_ h_ h_____ a______ h- l- b-'-h k- h- h-i-a- a-e-a-. -------------------------------- hi lo ba'ah ki hi haitah ayefah.
Kvifor kom han ikkje? ‫מד------ -א--א-‬ ‫____ ה__ ל_ ב___ ‫-ד-ע ה-א ל- ב-?- ----------------- ‫מדוע הוא לא בא?‬ 0
ma-u'- ---l---a? m_____ h_ l_ b__ m-d-'- h- l- b-? ---------------- madu'a hu lo ba?
Han hadde ikkje lyst. ‫-א -ת--ק--ו.‬ ‫__ ה____ ל___ ‫-א ה-ח-ק ל-.- -------------- ‫לא התחשק לו.‬ 0
lo---t-as-----o. l_ h________ l__ l- h-t-a-h-q l-. ---------------- lo hitxasheq lo.
Han kom ikkje fordi han ikkje hadde lyst. ‫ה-א--א -א-----א הת--ק ל-.‬ ‫___ ל_ ב_ כ_ ל_ ה____ ל___ ‫-ו- ל- ב- כ- ל- ה-ח-ק ל-.- --------------------------- ‫הוא לא בא כי לא התחשק לו.‬ 0
hu-l--ba--i lo -it-as-eq l-. h_ l_ b_ k_ l_ h________ l__ h- l- b- k- l- h-t-a-h-q l-. ---------------------------- hu lo ba ki lo hitxasheq lo.
Kvifor kom de ikkje? ‫מד---ל- -א---/-ן?‬ ‫____ ל_ ב___ / ן__ ‫-ד-ע ל- ב-ת- / ן-‬ ------------------- ‫מדוע לא באתם / ן?‬ 0
m-d--- l- --'----ba-t-n? m_____ l_ b_____________ m-d-'- l- b-'-e-/-a-t-n- ------------------------ madu'a lo ba'tem/ba'ten?
Bilen vår er i ustand. ‫ה-כ---ת------מקו--לת-‬ ‫_______ ש___ מ________ ‫-מ-ו-י- ש-נ- מ-ו-ק-ת-‬ ----------------------- ‫המכונית שלנו מקולקלת.‬ 0
h-me---n-t sh----u ---ul-elet. h_________ s______ m__________ h-m-k-o-i- s-e-a-u m-q-l-e-e-. ------------------------------ hamekhonit shelanu mequlqelet.
Vi kom ikkje fordi bilen vår er i ustand. ‫-- ------י--מ-ונית-שלנ- מק-לקלת.‬ ‫__ ב___ כ_ ה______ ש___ מ________ ‫-א ב-נ- כ- ה-כ-נ-ת ש-נ- מ-ו-ק-ת-‬ ---------------------------------- ‫לא באנו כי המכונית שלנו מקולקלת.‬ 0
l- ---nu -- h-m---on-- ----a-- ---u-qe--t. l_ b____ k_ h_________ s______ m__________ l- b-'-u k- h-m-k-o-i- s-e-a-u m-q-l-e-e-. ------------------------------------------ lo ba'nu ki hamekhonit shelanu mequlqelet.
Kvifor kom dei ikkje? ‫מ--------ים-ל- -או-‬ ‫____ ה_____ ל_ ב____ ‫-ד-ע ה-נ-י- ל- ב-ו-‬ --------------------- ‫מדוע האנשים לא באו?‬ 0
m--u-a -a'a-ash-- lo b-'u? m_____ h_________ l_ b____ m-d-'- h-'-n-s-i- l- b-'-? -------------------------- madu'a ha'anashim lo ba'u?
Dei rakk ikkje toget. ‫הם-/ ן אי-רו--רכבת.‬ ‫__ / ן א____ ל______ ‫-ם / ן א-ח-ו ל-כ-ת-‬ --------------------- ‫הם / ן איחרו לרכבת.‬ 0
h-m/--n-i---u --rak--et. h______ i____ l_________ h-m-h-n i-a-u l-r-k-v-t- ------------------------ hem/hen ixaru larakevet.
Dei kom ikkje fordi dei ikkje rakk toget. ‫הם-/ ---א--או,--י-הם /-ן ---ר- ל--ב-.‬ ‫__ / ן ל_ ב___ כ_ ה_ / ן א____ ל______ ‫-ם / ן ל- ב-ו- כ- ה- / ן א-ח-ו ל-כ-ת-‬ --------------------------------------- ‫הם / ן לא באו, כי הם / ן איחרו לרכבת.‬ 0
h-m/h----o-------k--h-----n -xa-u ---a-e---. h______ l_ b____ k_ h______ i____ l_________ h-m-h-n l- b-'-, k- h-m-h-n i-a-u l-r-k-v-t- -------------------------------------------- hem/hen lo ba'u, ki hem/hen ixaru larakevet.
Kvifor kom du ikkje? ‫מ----ל--באת?‬ ‫____ ל_ ב____ ‫-ד-ע ל- ב-ת-‬ -------------- ‫מדוע לא באת?‬ 0
mad-----o ---t-/b-'t? m_____ l_ b__________ m-d-'- l- b-'-a-b-'-? --------------------- madu'a lo ba'ta/ba't?
Eg fekk ikkje lov. ‫ה---לי -ס-ר.‬ ‫___ ל_ א_____ ‫-י- ל- א-ו-.- -------------- ‫היה לי אסור.‬ 0
ha--h-l- asur. h____ l_ a____ h-y-h l- a-u-. -------------- hayah li asur.
Eg kom ikkje fordi eg ikkje fekk lov. ‫-- -אתי כ----ה לי--ס-ר.‬ ‫__ ב___ כ_ ה__ ל_ א_____ ‫-א ב-ת- כ- ה-ה ל- א-ו-.- ------------------------- ‫לא באתי כי היה לי אסור.‬ 0
lo-b-----ki -ayah--i-a--r. l_ b____ k_ h____ l_ a____ l- b-'-i k- h-y-h l- a-u-. -------------------------- lo ba'ti ki hayah li asur.

Dei innfødde språka i Amerika

I Amerika blir det tala mange forskjellige språk. Engelsk er det viktigaste språket i Nord-Amerika. I Sør-Amerika dominerer spansk og portugisisk. Alle desse språka kom til Amerika frå Europa. Før kolonialiseringa vart det tala andre språk der. Desse språka er kjende som dei innfødde språka i Amerika. Til i dag har dei ikkje vorte utforska skikkeleg. Mangfaldet i språka er enormt. Vi reknar med at det finst over 60 språkfamiliar i Nord-Amerika. I Sør-Amerika kan det til og med vere så mange som 150. I tillegg finst det mange isolerte språk. Alle desse språka er særs ulike. Dei har berre nokre få sams strukturar. Difor er det vanskeleg å klassifisere dei. At dei er så ulike, har med den amerikanske historia å gjere. Amerika vart kolonisert i fleire omgangar. Dei fyrste menneska kom til Amerika for over 10.000 år sidan. Kvar folkesetnad tok med språket sitt til kontinentet. Dei innfødde språka er mest like dei asiatiske språka. Situasjonen til dei innfødde amerikanske språka er ikkje lik overalt. I Sør-Amerika er indianerspråka framleis i bruk. Språk som guaraní eller quechua har millionar av aktive språkbrukarar. I Nord-Amerika, derimot, er mange språk nærast utdøydde. Kulturen til dei nord-amerikanske indianarane vart lenge undertrykt. Difor gjekk språka deira tapt. Men dei siste tiåra har interessa for språka stige. Det finst mange program som vil pleie og ta vare på språka. Så det kan hende dei har ei framtid likevel...