Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   he ‫לשאול שאלות 1‬

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

‫62 [שישים ושתיים]‬

62 [shishim ushtaim]

‫לשאול שאלות 1‬

lish'ol she'elot 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
lære ‫---ו-‬ ‫______ ‫-ל-ו-‬ ------- ‫ללמוד‬ 0
lilm-d l_____ l-l-o- ------ lilmod
Lærer elevane mykje? ‫----ידי- לו-ד-ם ה----‬ ‫________ ל_____ ה_____ ‫-ת-מ-ד-ם ל-מ-י- ה-ב-?- ----------------------- ‫התלמידים לומדים הרבה?‬ 0
ha-a-mi-i- ---d-- har---? h_________ l_____ h______ h-t-l-i-i- l-m-i- h-r-e-? ------------------------- hatalmidim lomdim harbeh?
Nei, dei lærer lite. ‫--, ה--ל---ים-מ-ט-‬ ‫___ ה_ ל_____ מ____ ‫-א- ה- ל-מ-י- מ-ט-‬ -------------------- ‫לא, הם לומדים מעט.‬ 0
lo- h-m lo--im -e'a-. l__ h__ l_____ m_____ l-, h-m l-m-i- m-'-t- --------------------- lo, hem lomdim me'at.
spørje ‫-ש-ול‬ ‫______ ‫-ש-ו-‬ ------- ‫לשאול‬ 0
lish--l l______ l-s-'-l ------- lish'ol
Spør du ofte læraren? ‫את-- ה -ואל-/ ת--- ה---- ---ות לעי--- -ר-----‬ ‫__ / ה ש___ / ת א_ ה____ ש____ ל_____ ק_______ ‫-ת / ה ש-א- / ת א- ה-ו-ה ש-ל-ת ל-י-י- ק-ו-ו-?- ----------------------------------------------- ‫את / ה שואל / ת את המורה שאלות לעיתים קרובות?‬ 0
a----at --o---/sh---let she-e-----t hamureh l'ey-im --ovot? a______ s______________ s_______ e_ h______ l______ q______ a-a-/-t s-o-e-/-h-'-l-t s-e-e-o- e- h-m-r-h l-e-t-m q-o-o-? ----------------------------------------------------------- atah/at sho'el/sho'elet she'elot et hamureh l'eytim qrovot?
Nei, eg spør han ikkje ofte. ‫ל-, -----א ש--ל-/------ו -ע--י--קר-בות-‬ ‫___ א__ ל_ ש___ / ת א___ ל_____ ק_______ ‫-א- א-י ל- ש-א- / ת א-ת- ל-י-י- ק-ו-ו-.- ----------------------------------------- ‫לא, אני לא שואל / ת אותו לעיתים קרובות.‬ 0
lo- an- lo---o-el/-----l-t oto-----t-m-qrov-t. l__ a__ l_ s______________ o__ l______ q______ l-, a-i l- s-o-e-/-h-'-l-t o-o l-e-t-m q-o-o-. ---------------------------------------------- lo, ani lo sho'el/sho'elet oto l'eytim qrovot.
svare ‫לע---‬ ‫______ ‫-ע-ו-‬ ------- ‫לענות‬ 0
l-'a--t l______ l-'-n-t ------- la'anot
Svar, er du snill. ‫--נה---י-בב--ה-‬ ‫____ / י ב______ ‫-ע-ה / י ב-ק-ה-‬ ----------------- ‫תענה / י בבקשה.‬ 0
t---neh-ta--ni b'--q-s--h. t_____________ b__________ t-'-n-h-t-'-n- b-v-q-s-a-. -------------------------- ta'aneh/ta'ani b'vaqashah.
Eg svarar. ‫-ני-ע--ה-‬ ‫___ ע_____ ‫-נ- ע-נ-.- ----------- ‫אני עונה.‬ 0
a-i-oneh----h. a__ o_________ a-i o-e-/-n-h- -------------- ani oneh/onah.
jobbe ‫ל-בו-‬ ‫______ ‫-ע-ו-‬ ------- ‫לעבוד‬ 0
la'-vod l______ l-'-v-d ------- la'avod
jobbar han no? ‫-וא ---ד----?‬ ‫___ ע___ כ____ ‫-ו- ע-ב- כ-ת-‬ --------------- ‫הוא עובד כעת?‬ 0
h- ------a'e-? h_ o___ k_____ h- o-e- k-'-t- -------------- hu oved ka'et?
Ja, han held på å jobbe. ‫כן- -וא ע--ד-‬ ‫___ ה__ ע_____ ‫-ן- ה-א ע-ב-.- --------------- ‫כן, הוא עובד.‬ 0
ken--h- ov--. k___ h_ o____ k-n- h- o-e-. ------------- ken, hu oved.
kome ‫ל-ו-‬ ‫_____ ‫-ב-א- ------ ‫לבוא‬ 0
l-vo l___ l-v- ---- lavo
Kjem de? ‫-- - ה ב- - ה?‬ ‫__ / ה ב_ / ה__ ‫-ת / ה ב- / ה-‬ ---------------- ‫את / ה בא / ה?‬ 0
a-a-/---v--va--h? a______ v________ a-a-/-t v-/-a-a-? ----------------- atah/at va/va'ah?
Ja, vi kjem snart. ‫-ן, אנח-- -ו- --ט ב--ם.‬ ‫___ א____ ע__ מ__ ב_____ ‫-ן- א-ח-ו ע-ד מ-ט ב-י-.- ------------------------- ‫כן, אנחנו עוד מעט באים.‬ 0
ke-- an---u od-me'at-b-'--. k___ a_____ o_ m____ b_____ k-n- a-a-n- o- m-'-t b-'-m- --------------------------- ken, anaxnu od me'at ba'im.
bu ‫ל---‬ ‫_____ ‫-ג-ר- ------ ‫לגור‬ 0
l--ur l____ l-g-r ----- lagur
Bur du i Berlin? ‫-ת /-ה -- / ---בר---?‬ ‫__ / ה ג_ / ה ב_______ ‫-ת / ה ג- / ה ב-ר-י-?- ----------------------- ‫את / ה גר / ה בברלין?‬ 0
a-a---t-ga-/g---h--'b-rl-n? a______ g________ b________ a-a-/-t g-r-g-r-h b-b-r-i-? --------------------------- atah/at gar/garah b'berlin?
Ja, eg bur i Berlin. ‫----אני--ר / ---ברלין.‬ ‫___ א__ ג_ / ה ב_______ ‫-ן- א-י ג- / ה ב-ר-י-.- ------------------------ ‫כן, אני גר / ה בברלין.‬ 0
ken,-ani g-r/-ara---'-erl--. k___ a__ g________ b________ k-n- a-i g-r-g-r-h b-b-r-i-. ---------------------------- ken, ani gar/garah b'berlin.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!