Ordliste

nn Småprat 2   »   vi Cuộc nói chuyện nhỏ 2

21 [tjueein / ein og tjue]

Småprat 2

Småprat 2

21 [Hai mươi mốt]

Cuộc nói chuyện nhỏ 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Kor kjem du frå? Bạn t--đâu---n? B__ t_ đ__ đ___ B-n t- đ-u đ-n- --------------- Bạn từ đâu đến? 0
Frå Basel. Từ--as-l. T_ B_____ T- B-s-l- --------- Từ Basel. 0
Basel ligg i Sveits. B---l ở-b---Thụy--ĩ. B____ ở b__ T___ S__ B-s-l ở b-n T-ụ- S-. -------------------- Basel ở bên Thụy Sĩ. 0
Har du helst på Herr Møller? T-- x-- -i-i----ệu--ới -ạn -n- M--le-. T__ x__ g___ t____ v__ b__ ô__ M______ T-i x-n g-ớ- t-i-u v-i b-n ô-g M-l-e-. -------------------------------------- Tôi xin giới thiệu với bạn ông Müller. 0
Han er utlending. Ô------l------- -g--i-quố-. Ô__ ấ_ l_ n____ n____ q____ Ô-g ấ- l- n-ư-i n-o-i q-ố-. --------------------------- Ông ấy là người ngoại quốc. 0
Han pratar fleire språk. Ôn---- -ó- --ợc -hiều ngô- -gữ. Ô__ ấ_ n__ đ___ n____ n___ n___ Ô-g ấ- n-i đ-ợ- n-i-u n-ô- n-ữ- ------------------------------- Ông ấy nói được nhiều ngôn ngữ. 0
Er det fyrste gong du er her? B-n-tớ---ây-lầ---ầ- -? B__ t__ đ__ l__ đ__ à_ B-n t-i đ-y l-n đ-u à- ---------------------- Bạn tới đây lần đầu à? 0
Nei, eg var her i fjor òg. Kh-n-, -ôi --- n--á--đ- ở --y----. K_____ t__ n__ n____ đ_ ở đ__ r___ K-ô-g- t-i n-m n-o-i đ- ở đ-y r-i- ---------------------------------- Không, tôi năm ngoái đã ở đây rồi. 0
Men berre ei veke. Nh--g ch---- -ột-t-ầ- thôi. N____ c__ c_ m__ t___ t____ N-ư-g c-ỉ c- m-t t-ầ- t-ô-. --------------------------- Nhưng chỉ có một tuần thôi. 0
Korleis likar du deg hjå oss? B----ó-thíc- ở --y----n-? B__ c_ t____ ở đ__ k_____ B-n c- t-í-h ở đ-y k-ô-g- ------------------------- Bạn có thích ở đây không? 0
Veldig godt. Folk er venlege. Rất-t--ch.-Mọi--gười r-- là-----ến. R__ t_____ M__ n____ r__ l_ d_ m___ R-t t-í-h- M-i n-ư-i r-t l- d- m-n- ----------------------------------- Rất thích. Mọi người rất là dễ mến. 0
Og naturen likar eg òg. Và-t-i cũn--t-í-h q--n----n- ---â-. V_ t__ c___ t____ q____ c___ ở đ___ V- t-i c-n- t-í-h q-a-g c-n- ở đ-y- ----------------------------------- Và tôi cũng thích quang cảnh ở đây. 0
Kva jobbar du med? Bạ- -àm --hề--ì--ậ-? B__ l__ n___ g_ v___ B-n l-m n-h- g- v-y- -------------------- Bạn làm nghề gì vậy? 0
Eg er omsetjar. Tô--là--hi-n--ịch. T__ l_ p____ d____ T-i l- p-i-n d-c-. ------------------ Tôi là phiên dịch. 0
Eg omset bøker. Tô--d-ch s-c-. T__ d___ s____ T-i d-c- s-c-. -------------- Tôi dịch sách. 0
Er du åleine her? Bạn-ở-đây -ột m-nh -? B__ ở đ__ m__ m___ à_ B-n ở đ-y m-t m-n- à- --------------------- Bạn ở đây một mình à? 0
Nei, kona mi / mannen min er her òg. K-ô-g---- --c-ồ-g t-----n- -----. K_____ v_ / c____ t__ c___ ở đ___ K-ô-g- v- / c-ồ-g t-i c-n- ở đ-y- --------------------------------- Không, vợ / chồng tôi cũng ở đây. 0
Og der er dei to borna mine. V- đó-là-ha---ứa con tô-. V_ đ_ l_ h__ đ__ c__ t___ V- đ- l- h-i đ-a c-n t-i- ------------------------- Và đó là hai đứa con tôi. 0

Romanske språk

700 millionar menneske har eit romansk språk som morsmål. Den romanske språkgruppa høyrer dermed til dei viktigaste i verda. Romanske språk høyrer til i den indoeuropeiske språkfamilien. Alle romanske språk stammar frå latin. Det tyder at dei er etterkomarar av språket i Roma. Grunnlaget for alle dei romanske språka var vulgærlatin. Med det meiner vi talespråket latin i seinantikken. Vulgærlatinen vart breidd utover Europa ved erobringane til romarane. Frå dette språket utvikla dei romanske språka og dialektane seg. Latin er sjølv eit italisk språk. Til saman finst det rundt 15 romanske språk. Det nøyaktige talet er vanskeleg å slå fast. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Nokre romanske språk har døydd ut gjennom tida. Men nye språk på romansk grunnlag har kome til. Det er kreolspråk. I dag er spansk det største romanske språket i verda. Det høyrer til verdsspråka, og har meir enn 380 millionar brukarar. For vitskapsfolk er dei romanske språka særs interessante. Fordi historia til denne språkgruppa er godt dokumentert. Latinske eller romanske tekstar har funnest i 2500 år. Lingvistar bruker dei til å undersøkje korleis dei einskilde språka oppstod. På den måten kan dei undersøkje reglane for korleis språk utviklar seg. Mange av resultata frå forskinga kan overførast til andre språk. Grammatikken til dei romanske språka er bygd over same leist. Fyrst og fremst er ordtilfanget i språka temmeleg likt. Om du pratar eit romansk språk, kan du enkelt lære eit anna. Takk, latin!
Visste du?
Japansk er et av de mest fasinerende språkene. Mange finner skriftsystemet interessant. Det består av Kinesiske symboler og to sammensatte tegn. Et annet trekk ved Japansk er at det har mange dialekter. I noen tilfeller skiller de seg fra hverandre i betydelig grad. Dermed er det mulig at to snakkende fra forskjellige områder ikke forstår hverandre. Japansk har en melodisk aksent. Hvis et ord trenger å bli fremhevet, blir det ikke uttalt høyere. Pitchen til lydene er varierte. Det er omtrent 130 millioner mennesker som snakker Japansk. Naturligvis bor de fleste av disse i Japan. Det er også store grupper av Japansk talende i Brasil og Nord-Amerika. De er etterkommere av Japansk utvandrere. Det er relativt få som har språket som andre språk. Dette er det som bør motivere oss til å lære dette spennende språket!