Ordliste

nn big – small   »   vi To – nhỏ

68 [sekstiåtte]

big – small

big – small

68 [Sáu mươi tám]

To – nhỏ

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
stor og liten t---a-n-ỏ t- v- n-- t- v- n-ỏ --------- to va nhỏ 0
Elefanten er stor. Con v-- t-. C-- v-- t-- C-n v-i t-. ----------- Con voi to. 0
Musa er lita. Con--h--t--hỏ. C-- c---- n--- C-n c-u-t n-ỏ- -------------- Con chuột nhỏ. 0
mørk og lys t-i-v----ng t-- v- s--- t-i v- s-n- ----------- tối và sáng 0
Natta er mørk. Ba- -ê----i. B-- đ-- t--- B-n đ-m t-i- ------------ Ban đêm tối. 0
Dagen er lys. B-n -g---sá-g. B-- n--- s---- B-n n-à- s-n-. -------------- Ban ngày sáng. 0
gamal og ung g----à--rẻ g-- v- t-- g-à v- t-ẻ ---------- già và trẻ 0
Bestefar vår er veldig gamal. Ô-g củ--ch-----ôi rấ- già. Ô-- c-- c---- t-- r-- g--- Ô-g c-a c-ú-g t-i r-t g-à- -------------------------- Ông của chúng tôi rất già. 0
For sytti år sidan var han ung. 70 n-m về t---- ô---cò- t-ẻ. 7- n-- v- t---- ô-- c-- t--- 7- n-m v- t-ư-c ô-g c-n t-ẻ- ---------------------------- 70 năm về trước ông còn trẻ. 0
fin og stygg đẹp-và---u đ-- v- x-- đ-p v- x-u ---------- đẹp và xấu 0
Sumarfuglen er fin. Con----m--ẹ-. C-- b--- đ--- C-n b-ớ- đ-p- ------------- Con bướm đẹp. 0
Edderkoppen er stygg. C----h----ấu. C-- n--- x--- C-n n-ệ- x-u- ------------- Con nhện xấu. 0
tjukk og tynn béo -à g---/-Mập v- -m b-- v- g-- / M-- v- ố- b-o v- g-y / M-p v- ố- ---------------------- béo và gầy / Mập và ốm 0
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. Ph---ữ--ặ-- --0 k--l--là--é-------. P-- n- n--- 1-- k- l- l- b-- / m--- P-ụ n- n-n- 1-0 k- l- l- b-o / m-p- ----------------------------------- Phụ nữ nặng 100 ki lô là béo / mập. 0
Ein mann på femti kilo er tynn. N-m g--i ---g--0 -- l--l- gầ--/--m. N-- g--- n--- 5- k- l- l- g-- / ố-- N-m g-ớ- n-n- 5- k- l- l- g-y / ố-. ----------------------------------- Nam giới nặng 50 ki lô là gầy / ốm. 0
dyr og billeg đắt v---ẻ đ-- v- r- đ-t v- r- --------- đắt và rẻ 0
Bilen er dyr. X--h-i----. X- h-- đ--- X- h-i đ-t- ----------- Xe hơi đắt. 0
Avisa er billeg. Tờ -á- -ẻ. T- b-- r-- T- b-o r-. ---------- Tờ báo rẻ. 0

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...