Ordliste

nn Small Talk 2   »   vi Cuộc nói chuyện nhỏ 2

21 [tjueein / ein og tjue]

Small Talk 2

Small Talk 2

21 [Hai mươi mốt]

Cuộc nói chuyện nhỏ 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Kor kjem du frå? B------đ-u --n? B-- t- đ-- đ--- B-n t- đ-u đ-n- --------------- Bạn từ đâu đến? 0
Frå Basel. T- B--el. T- B----- T- B-s-l- --------- Từ Basel. 0
Basel ligg i Sveits. B--e--- bê--T-ụ--S-. B---- ở b-- T--- S-- B-s-l ở b-n T-ụ- S-. -------------------- Basel ở bên Thụy Sĩ. 0
Har du helst på Herr Møller? Tô- -in g--i-thiệu--ới---n---- -ülle-. T-- x-- g--- t---- v-- b-- ô-- M------ T-i x-n g-ớ- t-i-u v-i b-n ô-g M-l-e-. -------------------------------------- Tôi xin giới thiệu với bạn ông Müller. 0
Han er utlending. Ô----y-----g--i ---ạ--q--c. Ô-- ấ- l- n---- n---- q---- Ô-g ấ- l- n-ư-i n-o-i q-ố-. --------------------------- Ông ấy là người ngoại quốc. 0
Han pratar fleire språk. Ông ấy n-i --ợ---hi-- n-ôn-n--. Ô-- ấ- n-- đ--- n---- n--- n--- Ô-g ấ- n-i đ-ợ- n-i-u n-ô- n-ữ- ------------------------------- Ông ấy nói được nhiều ngôn ngữ. 0
Er det fyrste gong du er her? Bạn-tớ- ------n-đ-- -? B-- t-- đ-- l-- đ-- à- B-n t-i đ-y l-n đ-u à- ---------------------- Bạn tới đây lần đầu à? 0
Nei, eg var her i fjor òg. Kh--g- t-i -ăm-n-oá- đã ---ây rồi. K----- t-- n-- n---- đ- ở đ-- r--- K-ô-g- t-i n-m n-o-i đ- ở đ-y r-i- ---------------------------------- Không, tôi năm ngoái đã ở đây rồi. 0
Men berre ei veke. N--n---h---ó-m-t-t--n---ô-. N---- c-- c- m-- t--- t---- N-ư-g c-ỉ c- m-t t-ầ- t-ô-. --------------------------- Nhưng chỉ có một tuần thôi. 0
Korleis likar du deg hjå oss? B-n có th-c--ở--â----ô--? B-- c- t---- ở đ-- k----- B-n c- t-í-h ở đ-y k-ô-g- ------------------------- Bạn có thích ở đây không? 0
Veldig godt. Folk er venlege. Rất -hí--- Mọi-ngư-i---- -à -----n. R-- t----- M-- n---- r-- l- d- m--- R-t t-í-h- M-i n-ư-i r-t l- d- m-n- ----------------------------------- Rất thích. Mọi người rất là dễ mến. 0
Og naturen likar eg òg. Và tô- c-n- t-ích-qu--- ---h - đây. V- t-- c--- t---- q---- c--- ở đ--- V- t-i c-n- t-í-h q-a-g c-n- ở đ-y- ----------------------------------- Và tôi cũng thích quang cảnh ở đây. 0
Kva jobbar du med? Bạ- ----n----g---ậ-? B-- l-- n--- g- v--- B-n l-m n-h- g- v-y- -------------------- Bạn làm nghề gì vậy? 0
Eg er omsetjar. T-- là --iê-----h. T-- l- p---- d---- T-i l- p-i-n d-c-. ------------------ Tôi là phiên dịch. 0
Eg omset bøker. T-i---c--sác-. T-- d--- s---- T-i d-c- s-c-. -------------- Tôi dịch sách. 0
Er du åleine her? Bạ- - đâ--m-t-m--h -? B-- ở đ-- m-- m--- à- B-n ở đ-y m-t m-n- à- --------------------- Bạn ở đây một mình à? 0
Nei, kona mi / mannen min er her òg. K-ô-g- vợ-- c------ô--c-ng - -ây. K----- v- / c---- t-- c--- ở đ--- K-ô-g- v- / c-ồ-g t-i c-n- ở đ-y- --------------------------------- Không, vợ / chồng tôi cũng ở đây. 0
Og der er dei to borna mine. V--đ---- h-- ----c-n----. V- đ- l- h-- đ-- c-- t--- V- đ- l- h-i đ-a c-n t-i- ------------------------- Và đó là hai đứa con tôi. 0

Romanske språk

700 millionar menneske har eit romansk språk som morsmål. Den romanske språkgruppa høyrer dermed til dei viktigaste i verda. Romanske språk høyrer til i den indoeuropeiske språkfamilien. Alle romanske språk stammar frå latin. Det tyder at dei er etterkomarar av språket i Roma. Grunnlaget for alle dei romanske språka var vulgærlatin. Med det meiner vi talespråket latin i seinantikken. Vulgærlatinen vart breidd utover Europa ved erobringane til romarane. Frå dette språket utvikla dei romanske språka og dialektane seg. Latin er sjølv eit italisk språk. Til saman finst det rundt 15 romanske språk. Det nøyaktige talet er vanskeleg å slå fast. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Nokre romanske språk har døydd ut gjennom tida. Men nye språk på romansk grunnlag har kome til. Det er kreolspråk. I dag er spansk det største romanske språket i verda. Det høyrer til verdsspråka, og har meir enn 380 millionar brukarar. For vitskapsfolk er dei romanske språka særs interessante. Fordi historia til denne språkgruppa er godt dokumentert. Latinske eller romanske tekstar har funnest i 2500 år. Lingvistar bruker dei til å undersøkje korleis dei einskilde språka oppstod. På den måten kan dei undersøkje reglane for korleis språk utviklar seg. Mange av resultata frå forskinga kan overførast til andre språk. Grammatikken til dei romanske språka er bygd over same leist. Fyrst og fremst er ordtilfanget i språka temmeleg likt. Om du pratar eit romansk språk, kan du enkelt lære eit anna. Takk, latin!
Visste du?
Japansk er et av de mest fasinerende språkene. Mange finner skriftsystemet interessant. Det består av Kinesiske symboler og to sammensatte tegn. Et annet trekk ved Japansk er at det har mange dialekter. I noen tilfeller skiller de seg fra hverandre i betydelig grad. Dermed er det mulig at to snakkende fra forskjellige områder ikke forstår hverandre. Japansk har en melodisk aksent. Hvis et ord trenger å bli fremhevet, blir det ikke uttalt høyere. Pitchen til lydene er varierte. Det er omtrent 130 millioner mennesker som snakker Japansk. Naturligvis bor de fleste av disse i Japan. Det er også store grupper av Japansk talende i Brasil og Nord-Amerika. De er etterkommere av Japansk utvandrere. Det er relativt få som har språket som andre språk. Dette er det som bør motivere oss til å lære dette spennende språket!