Ordliste

nn Small Talk 2   »   mk Мал разговор 2

21 [tjueein / ein og tjue]

Small Talk 2

Small Talk 2

21 [дваесет и еден]

21 [dvayesyet i yedyen]

Мал разговор 2

[Mal razguovor 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Kor kjem du frå? Од-к--е д-а-ат-? О- к--- д------- О- к-д- д-а-а-е- ---------------- Од каде доаѓате? 0
O--ka-y- d-aѓa--e? O- k---- d-------- O- k-d-e d-a-a-y-? ------------------ Od kadye doaѓatye?
Frå Basel. Од Базел. О- Б----- О- Б-з-л- --------- Од Базел. 0
O- Ba--e-. O- B------ O- B-z-e-. ---------- Od Bazyel.
Basel ligg i Sveits. Ба-е-----нао---в---в-јцар--а. Б---- с- н---- в- Ш---------- Б-з-л с- н-о-а в- Ш-а-ц-р-ј-. ----------------------------- Базел се наоѓа во Швајцарија. 0
Bazyel---e n-oѓa ---------za-i-a. B----- s-- n---- v- S------------ B-z-e- s-e n-o-a v- S-v-ј-z-r-ј-. --------------------------------- Bazyel sye naoѓa vo Shvaјtzariјa.
Har du helst på Herr Møller? С-еа-----да--- г- пре-с--ва-----п--инот-М-ле-? С---- л- д- в- г- п--------- г--------- М----- С-е-м л- д- в- г- п-е-с-а-а- г-с-о-и-о- М-л-р- ---------------------------------------------- Смеам ли да ви го претставам господинот Милер? 0
S---am li -- -----o----e-s---am guosp--inot M--yer? S----- l- d- v- g-- p---------- g---------- M------ S-y-a- l- d- v- g-o p-y-t-t-v-m g-o-p-d-n-t M-l-e-? --------------------------------------------------- Smyeam li da vi guo pryetstavam guospodinot Milyer?
Han er utlending. То- е с-ра---. Т-- е с------- Т-ј е с-р-н-ц- -------------- Тој е странец. 0
Toј y- ----n-et-. T-- y- s--------- T-ј y- s-r-n-e-z- ----------------- Toј ye stranyetz.
Han pratar fleire språk. Т-ј -----ва пов--е ја---и. Т-- з------ п----- ј------ Т-ј з-о-у-а п-в-ќ- ј-з-ц-. -------------------------- Тој зборува повеќе јазици. 0
T-- -b---ova-povye-------z-t--. T-- z------- p-------- ј------- T-ј z-o-o-v- p-v-e-j-e ј-z-t-i- ------------------------------- Toј zboroova povyekjye јazitzi.
Er det fyrste gong du er her? Да-- --- -вде--------па-? Д--- с-- о--- п- п-- п--- Д-л- с-е о-д- п- п-в п-т- ------------------------- Дали сте овде по прв пат? 0
Dal- st-- ----- -o-p---p-t? D--- s--- o---- p- p-- p--- D-l- s-y- o-d-e p- p-v p-t- --------------------------- Dali stye ovdye po prv pat?
Nei, eg var her i fjor òg. Не--ј-----ќе б---о--е -ина---а --д---. Н-- ј-- в--- б-- о--- м------- г------ Н-, ј-с в-ќ- б-в о-д- м-н-т-т- г-д-н-. -------------------------------------- Не, јас веќе бев овде минатата година. 0
Ny---ј----y-kjye by---o-d-e-min-t--a-----in-. N--- ј-- v------ b--- o---- m------- g------- N-e- ј-s v-e-j-e b-e- o-d-e m-n-t-t- g-o-i-a- --------------------------------------------- Nye, јas vyekjye byev ovdye minatata guodina.
Men berre ei veke. Но с--- ед----е---ц-. Н- с--- е--- с------- Н- с-м- е-н- с-д-и-а- --------------------- Но само една седмица. 0
N- --m---ed-- ----m--za. N- s--- y---- s--------- N- s-m- y-d-a s-e-m-t-a- ------------------------ No samo yedna syedmitza.
Korleis likar du deg hjå oss? Ка-о В- се---паѓ- -а- -а-? К--- В- с- д----- к-- н--- К-к- В- с- д-п-ѓ- к-ј н-с- -------------------------- Како Ви се допаѓа кај нас? 0
K----V- -ye-do-a-a-kaј nas? K--- V- s-- d----- k-- n--- K-k- V- s-e d-p-ѓ- k-ј n-s- --------------------------- Kako Vi sye dopaѓa kaј nas?
Veldig godt. Folk er venlege. М-о-у добро- --ѓе-о се ---езни. М---- д----- Л----- с- љ------- М-о-у д-б-о- Л-ѓ-т- с- љ-б-з-и- ------------------------------- Многу добро. Луѓето се љубезни. 0
M---uoo dob--.-L-oѓ-e-o -y--ljoo------. M------ d----- L------- s-- l---------- M-o-u-o d-b-o- L-o-y-t- s-e l-o-b-e-n-. --------------------------------------- Mnoguoo dobro. Looѓyeto sye ljoobyezni.
Og naturen likar eg òg. И --ол--а-а -и се--о--ѓа--сто----а. И о-------- м- с- д----- и--- т---- И о-о-и-а-а м- с- д-п-ѓ- и-т- т-к-. ----------------------------------- И околината ми се допаѓа исто така. 0
I --o-i-ata -- -ye d----- -s-o ta--. I o-------- m- s-- d----- i--- t---- I o-o-i-a-a m- s-e d-p-ѓ- i-t- t-k-. ------------------------------------ I okolinata mi sye dopaѓa isto taka.
Kva jobbar du med? Ш-о сте--- -анае-? Ш-- с-- п- з------ Ш-о с-е п- з-н-е-? ------------------ Што сте по занает? 0
S-to stye----z-nay-t? S--- s--- p- z------- S-t- s-y- p- z-n-y-t- --------------------- Shto stye po zanayet?
Eg er omsetjar. Ј-с -у--п-еве-у-а-. Ј-- с-- п---------- Ј-с с-м п-е-е-у-а-. ------------------- Јас сум преведувач. 0
Ј-- ---m -r--v--d-o-a-h. Ј-- s--- p-------------- Ј-s s-o- p-y-v-e-o-v-c-. ------------------------ Јas soom pryevyedoovach.
Eg omset bøker. Ја---реве-у-ам---иг-. Ј-- п--------- к----- Ј-с п-е-е-у-а- к-и-и- --------------------- Јас преведувам книги. 0
Јa--pr-e------vam -n-g--. Ј-- p------------ k------ Ј-s p-y-v-e-o-v-m k-i-u-. ------------------------- Јas pryevyedoovam knigui.
Er du åleine her? Дали сте-с--и-овд-? Д--- с-- с--- о---- Д-л- с-е с-м- о-д-? ------------------- Дали сте сами овде? 0
D--- -tye-s--i -vd--? D--- s--- s--- o----- D-l- s-y- s-m- o-d-e- --------------------- Dali stye sami ovdye?
Nei, kona mi / mannen min er her òg. Не--мојат- сопру-- - м---т -о-р-г-е исто---к- ---е. Н-- м----- с------ / м---- с----- е и--- т--- о---- Н-, м-ј-т- с-п-у-а / м-ј-т с-п-у- е и-т- т-к- о-д-. --------------------------------------------------- Не, мојата сопруга / мојот сопруг е исто така овде. 0
Ny-,--oјa-a soproo--a ----ј-- sop-o-g- -- is-- t-ka o-dye. N--- m----- s-------- / m---- s------- y- i--- t--- o----- N-e- m-ј-t- s-p-o-g-a / m-ј-t s-p-o-g- y- i-t- t-k- o-d-e- ---------------------------------------------------------- Nye, moјata soproogua / moјot soproogu ye isto taka ovdye.
Og der er dei to borna mine. А --му -е----т----е---ц-. А т--- с- м---- д-- д---- А т-м- с- м-и-е д-е д-ц-. ------------------------- А таму се моите две деца. 0
A---m---s-e-m-i----d--- ------. A t---- s-- m----- d--- d------ A t-m-o s-e m-i-y- d-y- d-e-z-. ------------------------------- A tamoo sye moitye dvye dyetza.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Romanske språk

700 millionar menneske har eit romansk språk som morsmål. Den romanske språkgruppa høyrer dermed til dei viktigaste i verda. Romanske språk høyrer til i den indoeuropeiske språkfamilien. Alle romanske språk stammar frå latin. Det tyder at dei er etterkomarar av språket i Roma. Grunnlaget for alle dei romanske språka var vulgærlatin. Med det meiner vi talespråket latin i seinantikken. Vulgærlatinen vart breidd utover Europa ved erobringane til romarane. Frå dette språket utvikla dei romanske språka og dialektane seg. Latin er sjølv eit italisk språk. Til saman finst det rundt 15 romanske språk. Det nøyaktige talet er vanskeleg å slå fast. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Nokre romanske språk har døydd ut gjennom tida. Men nye språk på romansk grunnlag har kome til. Det er kreolspråk. I dag er spansk det største romanske språket i verda. Det høyrer til verdsspråka, og har meir enn 380 millionar brukarar. For vitskapsfolk er dei romanske språka særs interessante. Fordi historia til denne språkgruppa er godt dokumentert. Latinske eller romanske tekstar har funnest i 2500 år. Lingvistar bruker dei til å undersøkje korleis dei einskilde språka oppstod. På den måten kan dei undersøkje reglane for korleis språk utviklar seg. Mange av resultata frå forskinga kan overførast til andre språk. Grammatikken til dei romanske språka er bygd over same leist. Fyrst og fremst er ordtilfanget i språka temmeleg likt. Om du pratar eit romansk språk, kan du enkelt lære eit anna. Takk, latin!
Visste du?
Japansk er et av de mest fasinerende språkene. Mange finner skriftsystemet interessant. Det består av Kinesiske symboler og to sammensatte tegn. Et annet trekk ved Japansk er at det har mange dialekter. I noen tilfeller skiller de seg fra hverandre i betydelig grad. Dermed er det mulig at to snakkende fra forskjellige områder ikke forstår hverandre. Japansk har en melodisk aksent. Hvis et ord trenger å bli fremhevet, blir det ikke uttalt høyere. Pitchen til lydene er varierte. Det er omtrent 130 millioner mennesker som snakker Japansk. Naturligvis bor de fleste av disse i Japan. Det er også store grupper av Japansk talende i Brasil og Nord-Amerika. De er etterkommere av Japansk utvandrere. Det er relativt få som har språket som andre språk. Dette er det som bør motivere oss til å lære dette spennende språket!