Ordliste

nn Småprat 2   »   be Гутарка 2

21 [tjueein / ein og tjue]

Småprat 2

Småprat 2

21 [дваццаць адзін]

21 [dvatstsats’ adzіn]

Гутарка 2

Gutarka 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Kor kjem du frå? Адку-- В-? А_____ В__ А-к-л- В-? ---------- Адкуль Вы? 0
A-kul--V-? A_____ V__ A-k-l- V-? ---------- Adkul’ Vy?
Frå Basel. З -азэл-. З Б______ З Б-з-л-. --------- З Базэля. 0
Z Ba-ely-. Z B_______ Z B-z-l-a- ---------- Z Bazelya.
Basel ligg i Sveits. Б--эль-з-аход-і--- --Шв---а---. Б_____ з__________ ў Ш_________ Б-з-л- з-а-о-з-ц-а ў Ш-е-ц-р-і- ------------------------------- Базэль знаходзіцца ў Швейцарыі. 0
B-zel--zn-k-od-і--ts--u-S-vey--a---. B_____ z_____________ u S___________ B-z-l- z-a-h-d-і-s-s- u S-v-y-s-r-і- ------------------------------------ Bazel’ znakhodzіtstsa u Shveytsaryі.
Har du helst på Herr Møller? Д--в--ьце-п--н-ём-ць --с-с----а----м --лерам. Д________ п_________ В__ с_ с_______ М_______ Д-з-о-ь-е п-з-а-м-ц- В-с с- с-а-а-о- М-л-р-м- --------------------------------------------- Дазвольце пазнаёміць Вас са спадаром Мюлерам. 0
Daz--l--se-pa-na-mі-s’--a--sa -p-da-o--Myul-r--. D_________ p__________ V__ s_ s_______ M________ D-z-o-’-s- p-z-a-m-t-’ V-s s- s-a-a-o- M-u-e-a-. ------------------------------------------------ Dazvol’tse paznaemіts’ Vas sa spadarom Myuleram.
Han er utlending. Ён-і--а--мец. Ё_ і_________ Ё- і-ш-з-м-ц- ------------- Ён іншаземец. 0
E-----ha---e--. E_ і___________ E- і-s-a-e-e-s- --------------- En іnshazemets.
Han pratar fleire språk. Ён-ра--а-ля- на---к------ -о---. Ё_ р________ н_ н________ м_____ Ё- р-з-а-л-е н- н-к-л-к-х м-в-х- -------------------------------- Ён размаўляе на некалькіх мовах. 0
E- --z-----ay- ----e---’--kh-mo---h. E_ r__________ n_ n_________ m______ E- r-z-a-l-a-e n- n-k-l-k-k- m-v-k-. ------------------------------------ En razmaulyaye na nekal’kіkh movakh.
Er det fyrste gong du er her? Вы-ў-е-ш----ту-? В_ ў_______ т___ В- ў-е-ш-н- т-т- ---------------- Вы ўпершыню тут? 0
V- up-rsh--yu -u-? V_ u_________ t___ V- u-e-s-y-y- t-t- ------------------ Vy upershynyu tut?
Nei, eg var her i fjor òg. Н-, я ўжо--ыў-- бы---т----ет---. Н__ я ў__ б__ / б___ т__ л______ Н-, я ў-о б-ў / б-л- т-т л-т-с-. -------------------------------- Не, я ўжо быў / была тут летась. 0
Ne,--- uzh- b-u /-b-l- t-t -et-s-. N__ y_ u___ b__ / b___ t__ l______ N-, y- u-h- b-u / b-l- t-t l-t-s-. ---------------------------------- Ne, ya uzho byu / byla tut letas’.
Men berre ei veke. А-------к- а--і- т---ень. А__ т_____ а____ т_______ А-е т-л-к- а-з-н т-д-е-ь- ------------------------- Але толькі адзін тыдзень. 0
A-e-t-l’k- -dz----y--e--. A__ t_____ a____ t_______ A-e t-l-k- a-z-n t-d-e-’- ------------------------- Ale tol’kі adzіn tydzen’.
Korleis likar du deg hjå oss? Я- Вам ----с п-даб-ец-а? Я_ В__ у н__ п__________ Я- В-м у н-с п-д-б-е-ц-? ------------------------ Як Вам у нас падабаецца? 0
Ya- -am u--a- --d--ae--t-a? Y__ V__ u n__ p____________ Y-k V-m u n-s p-d-b-e-s-s-? --------------------------- Yak Vam u nas padabaetstsa?
Veldig godt. Folk er venlege. Ве--мі п--а-----а.---т---бр-- -ю-зі. В_____ п__________ Т__ д_____ л_____ В-л-м- п-д-б-е-ц-. Т-т д-б-ы- л-д-і- ------------------------------------ Вельмі падабаецца. Тут добрыя людзі. 0
V-l-m- pa-ab-et-t-a--T-- ---r-y---yudzі. V_____ p____________ T__ d______ l______ V-l-m- p-d-b-e-s-s-. T-t d-b-y-a l-u-z-. ---------------------------------------- Vel’mі padabaetstsa. Tut dobryya lyudzі.
Og naturen likar eg òg. І прырод- мн--т-кс----п--абае-ц-. І п______ м__ т______ п__________ І п-ы-о-а м-е т-к-а-а п-д-б-е-ц-. --------------------------------- І прырода мне таксама падабаецца. 0
І----ro---mne -aks-----ada--ets--a. І p______ m__ t______ p____________ І p-y-o-a m-e t-k-a-a p-d-b-e-s-s-. ----------------------------------- І pryroda mne taksama padabaetstsa.
Kva jobbar du med? К---В- --а-у-це? К__ В_ п________ К-м В- п-а-у-ц-? ---------------- Кім Вы працуеце? 0
K-m -y-prat--et--? K__ V_ p__________ K-m V- p-a-s-e-s-? ------------------ Kіm Vy pratsuetse?
Eg er omsetjar. Я---ра-л--чык. Я п___________ Я п-р-к-а-ч-к- -------------- Я перакладчык. 0
Ya p-ra-l--ch--. Y_ p____________ Y- p-r-k-a-c-y-. ---------------- Ya perakladchyk.
Eg omset bøker. Я-пе--к-а-аю-к--г-. Я п_________ к_____ Я п-р-к-а-а- к-і-і- ------------------- Я перакладаю кнігі. 0
Ya--erak-a-ay- --іg-. Y_ p__________ k_____ Y- p-r-k-a-a-u k-і-і- --------------------- Ya perakladayu knіgі.
Er du åleine her? В--ту--а--ін? В_ т__ а_____ В- т-т а-з-н- ------------- Вы тут адзін? 0
Vy -ut---zі-? V_ t__ a_____ V- t-t a-z-n- ------------- Vy tut adzіn?
Nei, kona mi / mannen min er her òg. Н----а--жо-ка / мо---уж-та-са-а -ут. Н__ м__ ж____ / м__ м__ т______ т___ Н-, м-я ж-н-а / м-й м-ж т-к-а-а т-т- ------------------------------------ Не, мая жонка / мой муж таксама тут. 0
N-,-ma-- -ho--------- --------s-m--tut. N__ m___ z_____ / m__ m___ t______ t___ N-, m-y- z-o-k- / m-y m-z- t-k-a-a t-t- --------------------------------------- Ne, maya zhonka / moy muzh taksama tut.
Og der er dei to borna mine. А--ам --ое-м--- д-я-е-. А т__ д___ м___ д______ А т-м д-о- м-і- д-я-е-. ----------------------- А там двое маіх дзяцей. 0
A t-----oe m--kh dz-ats--. A t__ d___ m____ d________ A t-m d-o- m-і-h d-y-t-e-. -------------------------- A tam dvoe maіkh dzyatsey.

Romanske språk

700 millionar menneske har eit romansk språk som morsmål. Den romanske språkgruppa høyrer dermed til dei viktigaste i verda. Romanske språk høyrer til i den indoeuropeiske språkfamilien. Alle romanske språk stammar frå latin. Det tyder at dei er etterkomarar av språket i Roma. Grunnlaget for alle dei romanske språka var vulgærlatin. Med det meiner vi talespråket latin i seinantikken. Vulgærlatinen vart breidd utover Europa ved erobringane til romarane. Frå dette språket utvikla dei romanske språka og dialektane seg. Latin er sjølv eit italisk språk. Til saman finst det rundt 15 romanske språk. Det nøyaktige talet er vanskeleg å slå fast. Ofte er det uklart om det handlar om sjølvstendige språk eller dialektar. Nokre romanske språk har døydd ut gjennom tida. Men nye språk på romansk grunnlag har kome til. Det er kreolspråk. I dag er spansk det største romanske språket i verda. Det høyrer til verdsspråka, og har meir enn 380 millionar brukarar. For vitskapsfolk er dei romanske språka særs interessante. Fordi historia til denne språkgruppa er godt dokumentert. Latinske eller romanske tekstar har funnest i 2500 år. Lingvistar bruker dei til å undersøkje korleis dei einskilde språka oppstod. På den måten kan dei undersøkje reglane for korleis språk utviklar seg. Mange av resultata frå forskinga kan overførast til andre språk. Grammatikken til dei romanske språka er bygd over same leist. Fyrst og fremst er ordtilfanget i språka temmeleg likt. Om du pratar eit romansk språk, kan du enkelt lære eit anna. Takk, latin!
Visste du?
Japansk er et av de mest fasinerende språkene. Mange finner skriftsystemet interessant. Det består av Kinesiske symboler og to sammensatte tegn. Et annet trekk ved Japansk er at det har mange dialekter. I noen tilfeller skiller de seg fra hverandre i betydelig grad. Dermed er det mulig at to snakkende fra forskjellige områder ikke forstår hverandre. Japansk har en melodisk aksent. Hvis et ord trenger å bli fremhevet, blir det ikke uttalt høyere. Pitchen til lydene er varierte. Det er omtrent 130 millioner mennesker som snakker Japansk. Naturligvis bor de fleste av disse i Japan. Det er også store grupper av Japansk talende i Brasil og Nord-Amerika. De er etterkommere av Japansk utvandrere. Det er relativt få som har språket som andre språk. Dette er det som bør motivere oss til å lære dette spennende språket!