Ordliste

nn At the doctor   »   vi Ở phòng khám bệnh

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [Năm mươi bảy ]

Ở phòng khám bệnh

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Vietnamese Spel Meir
Eg har time hjå legen. Tôi c- h-n-v-- -ác -ĩ. T-- c- h-- v-- b-- s-- T-i c- h-n v-i b-c s-. ---------------------- Tôi có hẹn với bác sĩ. 0
Eg har time klokka ti. Tôi--ó h-n-l----ư-- ---. T-- c- h-- l-- m--- g--- T-i c- h-n l-c m-ờ- g-ờ- ------------------------ Tôi có hẹn lúc mười giờ. 0
Kva er namnet ditt? B-n--ê- gì? B-- t-- g-- B-n t-n g-? ----------- Bạn tên gì? 0
Set deg på venterommet, er du snill. Mờ--bạn ngồ- tr--- p-ò-g đ--. M-- b-- n--- t---- p---- đ--- M-i b-n n-ồ- t-o-g p-ò-g đ-i- ----------------------------- Mời bạn ngồi trong phòng đợi. 0
Legen kjem snart. Bác -- -----g-y -ậ--t--. B-- s- đ-- n--- l-- t--- B-c s- đ-n n-a- l-p t-c- ------------------------ Bác sĩ đến ngay lập tức. 0
Kvar er du forsikra? Bạ--có bảo ------ --u? B-- c- b-- h--- ở đ--- B-n c- b-o h-ể- ở đ-u- ---------------------- Bạn có bảo hiểm ở đâu? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? T-- c- t-- g--- g- c-o-b--? T-- c- t-- g--- g- c-- b--- T-i c- t-ể g-ú- g- c-o b-n- --------------------------- Tôi có thể giúp gì cho bạn? 0
Har du smerter? Bạ- -- --- ---ng? B-- c- đ-- k----- B-n c- đ-u k-ô-g- ----------------- Bạn có đau không? 0
Kvar gjer det vondt? Ch--nào đa-? C-- n-- đ--- C-ỗ n-o đ-u- ------------ Chỗ nào đau? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. T-- lú- nào-cũ-g-bị---- --ng. T-- l-- n-- c--- b- đ-- l---- T-i l-c n-o c-n- b- đ-u l-n-. ----------------------------- Tôi lúc nào cũng bị đau lưng. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. T-- -hường-x-y-n--- ---c--ầu. T-- t----- x---- b- n--- đ--- T-i t-ư-n- x-y-n b- n-ứ- đ-u- ----------------------------- Tôi thường xuyên bị nhức đầu. 0
Eg har av og til vondt i magen. T-- ----kh--b----- bụng. T-- đ-- k-- b- đ-- b---- T-i đ-i k-i b- đ-u b-n-. ------------------------ Tôi đôi khi bị đau bụng. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Bạ--hãy-cởi-áo r-! B-- h-- c-- á- r-- B-n h-y c-i á- r-! ------------------ Bạn hãy cởi áo ra! 0
Legg deg på benken, er du snill. Bạ--hãy -ằ------gi-ờn-! B-- h-- n-- l-- g------ B-n h-y n-m l-n g-ư-n-! ----------------------- Bạn hãy nằm lên giường! 0
Blodtrykket er i orden. H-y---áp---nh t-ườ-g. H---- á- b--- t------ H-y-t á- b-n- t-ư-n-. --------------------- Huyết áp bình thường. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Tôi tiêm---o-bạ--một -ũi. T-- t--- c-- b-- m-- m--- T-i t-ê- c-o b-n m-t m-i- ------------------------- Tôi tiêm cho bạn một mũi. 0
Eg gjev deg tablettar. Tô-------------ố- -iên. T-- c-- b-- t---- v---- T-i c-o b-n t-u-c v-ê-. ----------------------- Tôi cho bạn thuốc viên. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Tôi--iết đơn ---ố----o bạn m-- ở h--- - -uầy-thu-c. T-- v--- đ-- t---- c-- b-- m-- ở h--- / q--- t----- T-i v-ế- đ-n t-u-c c-o b-n m-a ở h-ệ- / q-ầ- t-u-c- --------------------------------------------------- Tôi viết đơn thuốc cho bạn mua ở hiệu / quầy thuốc. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!