Ordliste

nn Imperative 2   »   sv Imperativ 2

90 [nitti]

Imperative 2

Imperative 2

90 [nittio]

Imperativ 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Swedish Spel Meir
Barber deg! R----d-g! Raka dig! R-k- d-g- --------- Raka dig! 0
Vask deg! Tvä--a d-g! Tvätta dig! T-ä-t- d-g- ----------- Tvätta dig! 0
Kjem deg! K-m-a -ig! Kamma dig! K-m-a d-g- ---------- Kamma dig! 0
Ring! Ri-g! Ring! R-n-! ----- Ring! 0
Start! Set i gang! B-rja! Börja! B-r-a- ------ Börja! 0
Slutt! S-uta! Sluta! S-u-a- ------ Sluta! 0
La vere! Lå--bli -et! Låt bli det! L-t b-i d-t- ------------ Låt bli det! 0
Sei det! S-- --t! Säg det! S-g d-t- -------- Säg det! 0
Kjøp det! K-- --t! Köp det! K-p d-t- -------- Köp det! 0
Ver aldri uærleg! V-r ald-i- -ärl-g! Var aldrig oärlig! V-r a-d-i- o-r-i-! ------------------ Var aldrig oärlig! 0
Ver aldri frekk! V-----d--g-otre--ig! Var aldrig otrevlig! V-r a-d-i- o-r-v-i-! -------------------- Var aldrig otrevlig! 0
Ver aldri uhøfleg! Va--a-d--- -a--i-! Var aldrig oartig! V-r a-d-i- o-r-i-! ------------------ Var aldrig oartig! 0
Ver alltid ærleg! Var al-t-d ä--i-! Var alltid ärlig! V-r a-l-i- ä-l-g- ----------------- Var alltid ärlig! 0
Ver alltid hyggeleg! V-r a-l--d t----ig! Var alltid trevlig! V-r a-l-i- t-e-l-g- ------------------- Var alltid trevlig! 0
Ver alltid høfleg! V-r---lti--ar--g! Var alltid artig! V-r a-l-i- a-t-g- ----------------- Var alltid artig! 0
Kom trygt heim! Hop-a-----r-sa--g---b--! Hoppas hemresan går bra! H-p-a- h-m-e-a- g-r b-a- ------------------------ Hoppas hemresan går bra! 0
Ta vare på deg sjølv! Va- r-dd---- e-! Var rädda om er! V-r r-d-a o- e-! ---------------- Var rädda om er! 0
Kom og besøk oss att snart. K-- s--r- --h h-lsa-på---s -g-n! Kom snart och hälsa på oss igen! K-m s-a-t o-h h-l-a p- o-s i-e-! -------------------------------- Kom snart och hälsa på oss igen! 0

Babyar kan lære grammatikkreglar

Born veks snøgt. Og dei lærer snøgt! Korleis born lærer, er ikkje utforska enno. Læreprosessane skjer automatisk. Born merkar ikkje at dei lærer. Likevel lærer dei meir kvar dag. Det er tydeleg med språk òg. Dei fyrste månadene kan babyen berre skrike. Etter eit par månader kan dei seie korte ord. Så blir det laga setningar av orda. Til slutt snakkar borna morsmålet sitt. Uheldigvis verkar det ikkje slik hjå vaksne. Dei treng bøker eller anna materiell for å lære. Berre på denne måten kan dei lære grammatikkreglar, til dømes. Men speborn kan grammatikk når dei er fire månader gamle! Forskarar lærte tyske speborn utanlandsk grammatikk. For å få til dette, spelte dei italienske setningar til dei. Desse setningane hadde visse syntaktiske strukturar. Babyane høyrde på dei korrekte setningane i om lag eit kvarter. Etterpå vart setningane spelte for babyane ein gong til. Men denne gongen var nokre setningar feil. Medan borna høyrde på setningane, vart hjernebylgjene deira målte. Slik kunne forskarane sjå korleis hjernen reagerte på setningane. Og borna viste ulik hjerneaktivitet på setningane! Sjølv om dei akkurat hadde lært dei, registrerte dei feila. Sjølvsagt forstår ikkje speborn kvifor nokre setningar er feil. Dei rettar seg einast inn mot lydmønster. Men det rekk for å lære eit språk - i det minste for babyar...