Ordliste

nn Working   »   ms Working

55 [femtifem]

Working

Working

55 [lima puluh lima]

Working

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Malay Spel Meir
Kva jobbar du med? Apakah-pe-k--jaa--an-a? Apakah perkerjaan anda? A-a-a- p-r-e-j-a- a-d-? ----------------------- Apakah perkerjaan anda? 0
Mannen min er lege. S---i sa-a--e-r-------t--. Suami saya seorang doktor. S-a-i s-y- s-o-a-g d-k-o-. -------------------------- Suami saya seorang doktor. 0
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. S--a bekerja-s---i--n-s-b-gai--u--ra-at. Saya bekerja sambilan sebagai jururawat. S-y- b-k-r-a s-m-i-a- s-b-g-i j-r-r-w-t- ---------------------------------------- Saya bekerja sambilan sebagai jururawat. 0
Snart blir vi pensjonistar. K--i-ak-n --n------da---ama --gi. Kami akan pencen tidak lama lagi. K-m- a-a- p-n-e- t-d-k l-m- l-g-. --------------------------------- Kami akan pencen tidak lama lagi. 0
Men skattane er høge. Te--p--c-k-i -d---h ti----. Tetapi cukai adalah tinggi. T-t-p- c-k-i a-a-a- t-n-g-. --------------------------- Tetapi cukai adalah tinggi. 0
Og helseforsikringa er dyr. I-s-rans -es-h-tan---------la- ti--g-. Insurans kesihatan juga adalah tinggi. I-s-r-n- k-s-h-t-n j-g- a-a-a- t-n-g-. -------------------------------------- Insurans kesihatan juga adalah tinggi. 0
Kva har du lyst til å bli? A----- --ng--w-- ---u ja--? Apakah yang awak mahu jadi? A-a-a- y-n- a-a- m-h- j-d-? --------------------------- Apakah yang awak mahu jadi? 0
Eg vil bli ingeniør. Say---ah- men---i---o--n- j-r-t-ra. Saya mahu menjadi seorang jurutera. S-y- m-h- m-n-a-i s-o-a-g j-r-t-r-. ----------------------------------- Saya mahu menjadi seorang jurutera. 0
Eg vil studere ved universitetet. S-y- -ah---el--a- -- u-i--rs---. Saya mahu belajar di universiti. S-y- m-h- b-l-j-r d- u-i-e-s-t-. -------------------------------- Saya mahu belajar di universiti. 0
Eg er praktikant. S-y- s--ra-- --la---. Saya seorang pelatih. S-y- s-o-a-g p-l-t-h- --------------------- Saya seorang pelatih. 0
Eg tenar ikkje mykje. S-ya t---k-m--dapa- g-j------ ba---k. Saya tidak mendapat gaji yang banyak. S-y- t-d-k m-n-a-a- g-j- y-n- b-n-a-. ------------------------------------- Saya tidak mendapat gaji yang banyak. 0
Eg tek praksis i utlandet. S-ya -eda---m-n-a---i -a--h-n di lua---e-a-a. Saya sedang menjalani latihan di luar negara. S-y- s-d-n- m-n-a-a-i l-t-h-n d- l-a- n-g-r-. --------------------------------------------- Saya sedang menjalani latihan di luar negara. 0
Det er sjefen min. I-i-b-- saya. Ini bos saya. I-i b-s s-y-. ------------- Ini bos saya. 0
Eg har hyggelege kollegaer. Sa-a m----nyai--ak-n---k-r-a y-----ai-. Saya mempunyai rakan sekerja yang baik. S-y- m-m-u-y-i r-k-n s-k-r-a y-n- b-i-. --------------------------------------- Saya mempunyai rakan sekerja yang baik. 0
Vi et lunsj i kantina. K-mi------- -- --ntin--a-----ktu-----n teng-ha--. Kami selalu ke kantin pada waktu makan tengahari. K-m- s-l-l- k- k-n-i- p-d- w-k-u m-k-n t-n-a-a-i- ------------------------------------------------- Kami selalu ke kantin pada waktu makan tengahari. 0
Eg ser etter arbeid. S-ya se-an--m----ri p----j-an. Saya sedang mencari pekerjaan. S-y- s-d-n- m-n-a-i p-k-r-a-n- ------------------------------ Saya sedang mencari pekerjaan. 0
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. S-y- s-d-h---t---- --n------r. Saya sudah setahun menganggur. S-y- s-d-h s-t-h-n m-n-a-g-u-. ------------------------------ Saya sudah setahun menganggur. 0
Her i landet er det for mange arbeidsledige. T--la-- ban----p--gan---r -i -e--r- ---. Terlalu banyak penganggur di negara ini. T-r-a-u b-n-a- p-n-a-g-u- d- n-g-r- i-i- ---------------------------------------- Terlalu banyak penganggur di negara ini. 0

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?