Guia de conversação

pt Orações subordinadas com se   »   da Bisætninger med ”om“

93 [noventa e três]

Orações subordinadas com se

Orações subordinadas com se

93 [treoghalvfems]

Bisætninger med ”om“

Escolha como deseja ver a tradução:   
Português (PT) Dinamarquês Tocar mais
Eu não sei se ele me ama. J---v-d ----,--m--a- ----er m--. Jeg ved ikke, om han elsker mig. J-g v-d i-k-, o- h-n e-s-e- m-g- -------------------------------- Jeg ved ikke, om han elsker mig. 0
Eu não sei se ele vai voltar. J-g------k--------a- k--me--tilbag-. Jeg ved ikke, om han kommer tilbage. J-g v-d i-k-, o- h-n k-m-e- t-l-a-e- ------------------------------------ Jeg ved ikke, om han kommer tilbage. 0
Eu não sei se ele me vai telefonar. J---ve--i---- o- h-n--inger --l-mi-. Jeg ved ikke, om han ringer til mig. J-g v-d i-k-, o- h-n r-n-e- t-l m-g- ------------------------------------ Jeg ved ikke, om han ringer til mig. 0
Será que ele me ama? M----an-e-s-e--mi-? Mon han elsker mig? M-n h-n e-s-e- m-g- ------------------- Mon han elsker mig? 0
Será que ele vai voltar? Mon--a-----mer---lbag-? Mon han kommer tilbage? M-n h-n k-m-e- t-l-a-e- ----------------------- Mon han kommer tilbage? 0
Será que ele me vai telefonar? M-n --n--i-ger t-l --g? Mon han ringer til mig? M-n h-n r-n-e- t-l m-g- ----------------------- Mon han ringer til mig? 0
Eu pergunto-me se ele pensa em mim. J-g-sp--ge- -i- -el-,--m -an --n--r -å m-g. Jeg spørger mig selv, om han tænker på mig. J-g s-ø-g-r m-g s-l-, o- h-n t-n-e- p- m-g- ------------------------------------------- Jeg spørger mig selv, om han tænker på mig. 0
Eu pergunto-me se ele tem outra. J-g ----g-- m-g -el-- o--h-- ha-----an--n. Jeg spørger mig selv, om han har en anden. J-g s-ø-g-r m-g s-l-, o- h-n h-r e- a-d-n- ------------------------------------------ Jeg spørger mig selv, om han har en anden. 0
Eu pergunto-me se ele está a mentir. J-g ---rger -ig--el----m--an --v-r. Jeg spørger mig selv, om han lyver. J-g s-ø-g-r m-g s-l-, o- h-n l-v-r- ----------------------------------- Jeg spørger mig selv, om han lyver. 0
Será que ele pensa em mim? Mo- -an ------ på -i-? Mon han tænker på mig? M-n h-n t-n-e- p- m-g- ---------------------- Mon han tænker på mig? 0
Será que ele tem outra? Mon-------- -n-an-e-? Mon han har en anden? M-n h-n h-r e- a-d-n- --------------------- Mon han har en anden? 0
Será que ele diz a verdade? Mo----- si-er -an--eden? Mon han siger sandheden? M-n h-n s-g-r s-n-h-d-n- ------------------------ Mon han siger sandheden? 0
Eu duvido que ele goste realmente de mim. Jeg-----l-- --,-at -an v-rk-------- ---e m-g. Jeg tvivler på, at han virkelig kan lide mig. J-g t-i-l-r p-, a- h-n v-r-e-i- k-n l-d- m-g- --------------------------------------------- Jeg tvivler på, at han virkelig kan lide mig. 0
Eu duvido que ele me escreva. J-g--v-vl-r-p-, a--h---skr---r t---m-g. Jeg tvivler på, at han skriver til mig. J-g t-i-l-r p-, a- h-n s-r-v-r t-l m-g- --------------------------------------- Jeg tvivler på, at han skriver til mig. 0
Eu duvido que ele se case comigo. J-- tv-vler-----a----n ---t----i- ----m--. Jeg tvivler på, at han gifter sig med mig. J-g t-i-l-r p-, a- h-n g-f-e- s-g m-d m-g- ------------------------------------------ Jeg tvivler på, at han gifter sig med mig. 0
Será que ele realmente gosta de mim? Mon---n-------ig -----i-e---g? Mon han virkelig kan lide mig? M-n h-n v-r-e-i- k-n l-d- m-g- ------------------------------ Mon han virkelig kan lide mig? 0
Será que ele me vai escrever? M--------kri----til --g? Mon han skriver til mig? M-n h-n s-r-v-r t-l m-g- ------------------------ Mon han skriver til mig? 0
Será que ele se vai casar comigo? M-- h-n -i-te---i- --d-m-g? Mon han gifter sig med mig? M-n h-n g-f-e- s-g m-d m-g- --------------------------- Mon han gifter sig med mig? 0

Como é que o cérebro aprende a gramática?

Quando somos bebés começamos a aprender a nossa língua materna. Isto acontece de uma forma automática. Não nos apercebemos. Mas para aprendermos o cérebro precisa de fazer um grande esforço. A aprendizagem da gramática, por exemplo, envolve um grande esforço. Todos os dias ouvirá coisas novas. Recebe constantemente novos estímulos. Todavia, o cérebro não consegue processar os estímulos isoladamente. Tem que fazê-lo de uma forma económica. Por isso, ele orienta-se pelas regularidades linguísticas. O cérebro recorda-se daquilo que ouve com frequência. Ele regista a frequência com que uma dada coisa acontece. É, então, a partir destes exemplos que ele constrói uma regra gramatical. As crianças sabem se uma frase é verdadeira ou falsa. Elas não sabem, porém, qual é a justificação. O cérebro delas conhece as regras sem que elas as tenham estudado. Os adultos aprendem línguas de uma outra maneira. Já conhecem as estruturas da sua língua materna. Elas constituem a base para as novas regras gramaticais. Mas para aprenderem, os adultos precisam de ter aulas. Ao aprender a gramática, o cérebro constrói um sistema rígido. Como são exemplo disso os nomes e os verbos. São armazenados em diferentes regiões do cérebro. Durante o seu processamento há diversas regiões que se encontram ativas. Mesmo as regras simples são aprendidas de um modo diferente do que o das regras complexas. No caso das regras complexas, são várias as regiões do cérebro envolvidas. Como exatamente o cérebro aprende a gramática, ainda não foi completamente elucidado pelos especialistas. No entanto, sabe-se que teoricamente pode-se aprender qualquer gramática...