Ordliste

nn I drosja   »   gu કેબમાં

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [આડત્રીસ]

38 [Āḍatrīsa]

કેબમાં

kēbamāṁ

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? મ-ેર-ાની --ી-- ટ--્-ી-બ-લ-વો. મ____ ક__ ટે__ બો___ મ-ે-બ-ન- ક-ી-ે ટ-ક-સ- બ-લ-વ-. ----------------------------- મહેરબાની કરીને ટેક્સી બોલાવો. 0
m--ēra--n---ar--ē-ṭē----bōl-vō. m_________ k_____ ṭ____ b______ m-h-r-b-n- k-r-n- ṭ-k-ī b-l-v-. ------------------------------- mahērabānī karīnē ṭēksī bōlāvō.
Kva kostar det til togstasjonen? ટ-ર-ન ------ન- ----- -ે-લ----? ટ્__ સ્____ કિં__ કે__ છે_ ટ-ર-ન સ-ટ-શ-ન- ક-ં-ત ક-ટ-ી છ-? ------------------------------ ટ્રેન સ્ટેશનની કિંમત કેટલી છે? 0
Ṭ---- --ē-ana-ī----ma-a-k---l- c-ē? Ṭ____ s________ k______ k_____ c___ Ṭ-ē-a s-ē-a-a-ī k-m-a-a k-ṭ-l- c-ē- ----------------------------------- Ṭrēna sṭēśananī kimmata kēṭalī chē?
Kva kostar det til flyplassen? એરપ--્--ો ખ--- -ેટલ----? એ_____ ખ__ કે__ છે_ એ-પ-ર-ટ-ો ખ-્- ક-ટ-ો છ-? ------------------------ એરપોર્ટનો ખર્ચ કેટલો છે? 0
Ēr--ō----- --ar---kē-a-ō-c--? Ē_________ k_____ k_____ c___ Ē-a-ō-ṭ-n- k-a-c- k-ṭ-l- c-ē- ----------------------------- Ērapōrṭanō kharca kēṭalō chē?
Køyr rett fram her, er du snill. ક-પ----ીને -ી---આગળ કૃ_ ક__ સી_ આ__ ક-પ- ક-ી-ે સ-ધ- આ-ળ ------------------- કૃપા કરીને સીધા આગળ 0
Kr-pā--ar----s---ā āgaḷa K___ k_____ s____ ā____ K-̥-ā k-r-n- s-d-ā ā-a-a ------------------------ Kr̥pā karīnē sīdhā āgaḷa
Køyr til høgre her, er du snill. કૃ-- ------અ---થ--જમણ- ---. કૃ_ ક__ અ__ જ__ વ__ ક-પ- ક-ી-ે અ-ી-થ- જ-ણ- વ-ો- --------------------------- કૃપા કરીને અહીંથી જમણે વળો. 0
kr̥-- k---nē-ah-nth- -am--ē -aḷ-. k___ k_____ a______ j_____ v____ k-̥-ā k-r-n- a-ī-t-ī j-m-ṇ- v-ḷ-. --------------------------------- kr̥pā karīnē ahīnthī jamaṇē vaḷō.
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. કૃ---ક---- ખૂ-ા-----ા---વ-ો. કૃ_ ક__ ખૂ_ પ_ ડા_ વ__ ક-પ- ક-ી-ે ખ-ણ- પ- ડ-બ- વ-ો- ---------------------------- કૃપા કરીને ખૂણા પર ડાબે વળો. 0
K---ā k-rīnē ----ā---r- -ā-ē---ḷ-. K___ k_____ k____ p___ ḍ___ v____ K-̥-ā k-r-n- k-ū-ā p-r- ḍ-b- v-ḷ-. ---------------------------------- Kr̥pā karīnē khūṇā para ḍābē vaḷō.
Eg har det travelt. હ-ં---ાવળ--- -ું. હું ઉ____ છું_ હ-ં ઉ-ા-ળ-ા- છ-ં- ----------------- હું ઉતાવળમાં છું. 0
H-ṁ u--v-ḷamāṁ -hu-. H__ u_________ c____ H-ṁ u-ā-a-a-ā- c-u-. -------------------- Huṁ utāvaḷamāṁ chuṁ.
Eg har god tid. મ-રી-પ-સે -મય છ-. મા_ પા_ સ__ છે_ મ-ર- પ-સ- સ-ય છ-. ----------------- મારી પાસે સમય છે. 0
M--- -ā----am-ya ch-. M___ p___ s_____ c___ M-r- p-s- s-m-y- c-ē- --------------------- Mārī pāsē samaya chē.
Kan du køyre litt saktare? ક--- ક---ે--ીમ--ગ-ડી-ચ-ાવ-. કૃ_ ક__ ધી_ ગા_ ચ___ ક-પ- ક-ી-ે ધ-મ- ગ-ડ- ચ-ા-ો- --------------------------- કૃપા કરીને ધીમી ગાડી ચલાવો. 0
K-̥-ā--a-īnē -hīm- gā-ī----ā--. K___ k_____ d____ g___ c______ K-̥-ā k-r-n- d-ī-ī g-ḍ- c-l-v-. ------------------------------- Kr̥pā karīnē dhīmī gāḍī calāvō.
Kan du stoppe her? કૃ-ા -રીને-અ-ીં -કડ- -ા--. કૃ_ ક__ અ_ પ__ રા__ ક-પ- ક-ી-ે અ-ી- પ-ડ- ર-ખ-. -------------------------- કૃપા કરીને અહીં પકડી રાખો. 0
Kr̥pā--------a-īṁ-p-k-ḍ---ā-h-. K___ k_____ a___ p_____ r_____ K-̥-ā k-r-n- a-ī- p-k-ḍ- r-k-ō- ------------------------------- Kr̥pā karīnē ahīṁ pakaḍī rākhō.
Vent litt, er du snill. મહે---ન---રી થ-ડ----હ ----. મ____ ક_ થો_ રા_ જુ__ મ-ે-બ-ન- ક-ી થ-ડ- ર-હ જ-વ-. --------------------------- મહેરબાની કરી થોડી રાહ જુવો. 0
M--ē--b--- kar- --ō----ā-- ---ō. M_________ k___ t____ r___ j____ M-h-r-b-n- k-r- t-ō-ī r-h- j-v-. -------------------------------- Mahērabānī karī thōḍī rāha juvō.
Eg er straks tilbake. હુ--હ--ાં પા-ો-આ--ં હું હ__ પા_ આ_ હ-ં હ-ણ-ં પ-છ- આ-ુ- ------------------- હું હમણાં પાછો આવું 0
Hu- ha--ṇ-ṁ p-c-ō -vuṁ H__ h______ p____ ā___ H-ṁ h-m-ṇ-ṁ p-c-ō ā-u- ---------------------- Huṁ hamaṇāṁ pāchō āvuṁ
Kan eg få kvitteringa? ક--ા-કરીને મને --ી--આ--. કૃ_ ક__ મ_ ર__ આ__ ક-પ- ક-ી-ે મ-ે ર-ી- આ-ો- ------------------------ કૃપા કરીને મને રસીદ આપો. 0
kr-pā-k----ē -anē---s-da -p-. k___ k_____ m___ r_____ ā___ k-̥-ā k-r-n- m-n- r-s-d- ā-ō- ----------------------------- kr̥pā karīnē manē rasīda āpō.
Eg har ikkje småpengar. મ--ા--- ક-- ----ા--ન-ી. મા__ કો_ ફે___ ન__ મ-ર-મ-ં ક-ઈ ફ-ર-ા- ન-ી- ----------------------- મારામાં કોઈ ફેરફાર નથી. 0
M-rā--ṁ-kō- ph-----āra na-hī. M______ k__ p_________ n_____ M-r-m-ṁ k-ī p-ē-a-h-r- n-t-ī- ----------------------------- Mārāmāṁ kōī phēraphāra nathī.
Ver så god, du kan få resten. તે --ચ-- -ે- બ-ક-નું-ત--રા મા-- છે. તે સા_ છે_ બા__ ત__ મા_ છે_ ત- સ-ચ-ં છ-, બ-ક-ન-ં ત-ા-ા મ-ટ- છ-. ----------------------------------- તે સાચું છે, બાકીનું તમારા માટે છે. 0
Tē--ācuṁ----, ---īnuṁ-tam-rā----- -h-. T_ s____ c___ b______ t_____ m___ c___ T- s-c-ṁ c-ē- b-k-n-ṁ t-m-r- m-ṭ- c-ē- -------------------------------------- Tē sācuṁ chē, bākīnuṁ tamārā māṭē chē.
Køyr meg til denne adressa, er du snill. મ-ે આ સ---મ- લઈ જાઓ. મ_ આ સ___ લ_ જા__ મ-ે આ સ-ન-મ- લ- જ-ઓ- -------------------- મને આ સરનામે લઈ જાઓ. 0
Man- --s-r--ā-ē-l-ī ---. M___ ā s_______ l__ j___ M-n- ā s-r-n-m- l-ī j-ō- ------------------------ Manē ā saranāmē laī jāō.
Køyr meg til hotellet, er du snill. મ-ે -----હ---- ----ઈ જ--. મ_ મા_ હો__ પ_ લ_ જા__ મ-ે મ-ર- હ-ટ-લ પ- લ- જ-ઓ- ------------------------- મને મારી હોટેલ પર લઈ જાઓ. 0
Man- mā-ī h---l--p-r--la----ō. M___ m___ h_____ p___ l__ j___ M-n- m-r- h-ṭ-l- p-r- l-ī j-ō- ------------------------------ Manē mārī hōṭēla para laī jāō.
Køyr meg til stranda, er du snill. મ---બીચ પ- -ઈ જાઓ મ_ બી_ પ_ લ_ જા_ મ-ે બ-ચ પ- લ- જ-ઓ ----------------- મને બીચ પર લઈ જાઓ 0
Manē bīca--a----a- --ō M___ b___ p___ l__ j__ M-n- b-c- p-r- l-ī j-ō ---------------------- Manē bīca para laī jāō

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?