Ordliste

nn In the taxi   »   ad Таксиим

38 [trettiåtte]

In the taxi

In the taxi

38 [щэкIырэ ирэ]

38 [shhjekIyrje irje]

Таксиим

[Taksiim]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Adyghe Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? Такс----к-ы-ф-----х------. Т------ к-------- х------- Т-к-и-м к-ы-ф-д-, х-у-т-э- -------------------------- Таксиим къысфедж, хъущтмэ. 0
Tak--i--k--fe--h- hushhtmje. T------ k-------- h--------- T-k-i-m k-s-e-z-, h-s-h-m-e- ---------------------------- Taksiim kysfedzh, hushhtmje.
Kva kostar det til togstasjonen? В----л-м---с -хь--- ----щтыр? В------- н-- т----- т-------- В-к-а-ы- н-с т-ь-п- т-ф-щ-ы-? ----------------------------- Вокзалым нэс тхьапш тефэщтыр? 0
V-kza-y---je- --'-psh t--j---h-y-? V------- n--- t------ t----------- V-k-a-y- n-e- t-'-p-h t-f-e-h-t-r- ---------------------------------- Vokzalym njes th'apsh tefjeshhtyr?
Kva kostar det til flyplassen? Аэр----т-м нэ---х--п--те--щ-ыр? А--------- н-- т----- т-------- А-р-п-р-ы- н-с т-ь-п- т-ф-щ-ы-? ------------------------------- Аэропортым нэс тхьапш тефэщтыр? 0
A-e-o--r-ym n--s-t-'-psh -ef--shht--? A---------- n--- t------ t----------- A-e-o-o-t-m n-e- t-'-p-h t-f-e-h-t-r- ------------------------------------- Ajeroportym njes th'apsh tefjeshhtyr?
Køyr rett fram her, er du snill. За-кI--,--ъ----э. З------- х------- З-н-I-у- х-у-т-э- ----------------- ЗанкIэу, хъущтмэ. 0
Za----eu,--us-h--j-. Z-------- h--------- Z-n-I-e-, h-s-h-m-e- -------------------- ZankIjeu, hushhtmje.
Køyr til høgre her, er du snill. М-щ-д--ь-------------э,-хъу-т-э. М-- д----- д----------- х------- М-щ д-ж-ы- д-а-г-у-к-э- х-у-т-э- -------------------------------- Мыщ дэжьым джабгъумкIэ, хъущтмэ. 0
Myshh ----h-y--dz---gumkI-e, --shhtmje. M---- d------- d------------ h--------- M-s-h d-e-h-y- d-h-b-u-k-j-, h-s-h-m-e- --------------------------------------- Myshh djezh'ym dzhabgumkIje, hushhtmje.
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. Мо-э мо-к--а--м-дэ-ь--х-у-тмэ- с-мэгу-к-э. М--- м- к------ д---- х------- с---------- М-д- м- к-у-п-м д-ж-, х-у-т-э- с-м-г-м-I-. ------------------------------------------ Модэ мо къуапэм дэжь, хъущтмэ, сэмэгумкIэ. 0
M--je -- k--p-e- djezh'- -ushh--j-, sj---egumkIje. M---- m- k------ d------ h--------- s------------- M-d-e m- k-a-j-m d-e-h-, h-s-h-m-e- s-e-j-g-m-I-e- -------------------------------------------------- Modje mo kuapjem djezh', hushhtmje, sjemjegumkIje.
Eg har det travelt. С--сэ-узажъ-. С- с--------- С- с-г-з-ж-о- ------------- Сэ сэгузажъо. 0
Sj----e--z---o. S-- s---------- S-e s-e-u-a-h-. --------------- Sje sjeguzazho.
Eg har god tid. Сэ-уах-т---иI. С- у----- с--- С- у-х-т- с-I- -------------- Сэ уахътэ сиI. 0
Sj------je--i-. S-- u----- s--- S-e u-h-j- s-I- --------------- Sje uahtje siI.
Kan du køyre litt saktare? Х-----э-----ь ж---ъ-у--I-. Х------- н--- ж------ к--- Х-у-т-э- н-х- ж-а-ъ-у к-о- -------------------------- Хъущтмэ, нахь жъажъэу кIо. 0
Hu-h-----,-na-'--h-----u kI-. H--------- n--- z------- k--- H-s-h-m-e- n-h- z-a-h-e- k-o- ----------------------------- Hushhtmje, nah' zhazhjeu kIo.
Kan du stoppe her? Мы---эжь-м-к--щ----, х-ущт--. М-- д----- к-------- х------- М-щ д-ж-ы- к-ы-ы-ц-, х-у-т-э- ----------------------------- Мыщ дэжьым къыщыуцу, хъущтмэ. 0
M-shh -je-h'y--k-sh-y-cu,-h--hht-j-. M---- d------- k--------- h--------- M-s-h d-e-h-y- k-s-h-u-u- h-s-h-m-e- ------------------------------------ Myshh djezh'ym kyshhyucu, hushhtmje.
Vent litt, er du snill. ТIэк--рэ---ы--ж,-х----мэ. Т------- к------ х------- Т-э-I-р- к-ы-а-, х-у-т-э- ------------------------- ТIэкIурэ къысаж, хъущтмэ. 0
TIje-Iu-j---ys-z-, -us-h-mje. T--------- k------ h--------- T-j-k-u-j- k-s-z-, h-s-h-m-e- ----------------------------- TIjekIurje kysazh, hushhtmje.
Eg er straks tilbake. Пс---I-у-къ-з--эзэжьыщт. П------- к-------------- П-ы-к-э- к-э-г-э-э-ь-щ-. ------------------------ ПсынкIэу къэзгъэзэжьыщт. 0
P-------u -jezgjezj----ysh-t. P-------- k------------------ P-y-k-j-u k-e-g-e-j-z-'-s-h-. ----------------------------- PsynkIjeu kjezgjezjezh'yshht.
Kan eg få kvitteringa? Счёт-р----сф---ык-,------мэ. С----- к----------- х------- С-ё-ы- к-ы-ф-т-ы-I- х-у-т-э- ---------------------------- Счётыр къысфитхыкI, хъущтмэ. 0
Sc-jo-yr----f---y-I--h---h-mje. S------- k---------- h--------- S-h-o-y- k-s-i-h-k-, h-s-h-m-e- ------------------------------- Schjotyr kysfithykI, hushhtmje.
Eg har ikkje småpengar. Ж-гъэй--и---. Ж----- с----- Ж-г-э- с-I-п- ------------- Жъгъэй сиIэп. 0
Z-gje---iIje-. Z----- s------ Z-g-e- s-I-e-. -------------- Zhgjej siIjep.
Ver så god, du kan få resten. Тэ---,--ъелы-ь-э- о -ъы--фэгъ----ь. Т----- к--------- о к-------------- Т-р-з- к-е-ы-ь-э- о к-ы-ы-э-ъ-н-ж-. ----------------------------------- Тэрэз, къелыжьрэр о къызыфэгъэнэжь. 0
T--rj--- ke---h'rjer-o -yz-fj--j--jezh'. T------- k---------- o k---------------- T-e-j-z- k-l-z-'-j-r o k-z-f-e-j-n-e-h-. ---------------------------------------- Tjerjez, kelyzh'rjer o kyzyfjegjenjezh'.
Køyr meg til denne adressa, er du snill. Мы-а-р---м-сы-. М- а------ с--- М- а-р-с-м с-щ- --------------- Мы адресым сыщ. 0
M- a---s-- -y-hh. M- a------ s----- M- a-r-s-m s-s-h- ----------------- My adresym syshh.
Køyr meg til hotellet, er du snill. С--ь---э- ---э-ъэ--жь. С-------- с----------- С-х-а-I-щ с-н-г-э-ы-ь- ---------------------- СихьакIэщ сынэгъэсыжь. 0
Si-'akIje--h s---e--es-z-'. S----------- s------------- S-h-a-I-e-h- s-n-e-j-s-z-'- --------------------------- Sih'akIjeshh synjegjesyzh'.
Køyr meg til stranda, er du snill. Т-гъэзе-ъ---Iэм -ыщ. Т-------------- с--- Т-г-э-е-ъ-у-I-м с-щ- -------------------- ТыгъэзегъэупIэм сыщ. 0
T-g---eg---pI--m-sy--h. T--------------- s----- T-g-e-e-j-u-I-e- s-s-h- ----------------------- TygjezegjeupIjem syshh.

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?