Ordliste

nn I drosja   »   te టాక్సీ లో

38 [trettiåtte]

I drosja

I drosja

38 [ముప్పై ఎనిమిది]

38 [Muppai enimidi]

టాక్సీ లో

Ṭāksī lō

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Kan du vere snill og tinge ei drosje? ట----ీ-ని-ప-లవ-డి టా__ ని పి___ ట-క-స- న- ప-ల-ం-ి ----------------- టాక్సీ ని పిలవండి 0
Ṭā----n----l--aṇḍi Ṭ____ n_ p________ Ṭ-k-ī n- p-l-v-ṇ-i ------------------ Ṭāksī ni pilavaṇḍi
Kva kostar det til togstasjonen? స----న్ -ె-్---ద--ు --త ధ- --ు---ది? స్___ వె____ ఎం_ ధ_ ప____ స-ట-ష-్ వ-ళ-ళ-ం-ు-ు ఎ-త ధ- ప-ు-ు-ద-? ------------------------------------ స్టేషన్ వెళ్ళేందుకు ఎంత ధర పడుతుంది? 0
Sṭēṣa- v---ēn--ku-enta d---- --ḍ---ndi? S_____ v_________ e___ d____ p_________ S-ē-a- v-ḷ-ē-d-k- e-t- d-a-a p-ḍ-t-n-i- --------------------------------------- Sṭēṣan veḷḷēnduku enta dhara paḍutundi?
Kva kostar det til flyplassen? వ--ా-ాశ్ర-ానికి--ెళ---ందుకు ఎ-త ధర ప--తుం--? వి_______ వె____ ఎం_ ధ_ ప____ వ-మ-న-శ-ర-ా-ి-ి వ-ళ-ళ-ం-ు-ు ఎ-త ధ- ప-ు-ు-ద-? -------------------------------------------- విమానాశ్రయానికి వెళ్ళేందుకు ఎంత ధర పడుతుంది? 0
V-m-n-ś-a-āni---v-ḷ-ē-duk- e----d-ara-p---t-n--? V______________ v_________ e___ d____ p_________ V-m-n-ś-a-ā-i-i v-ḷ-ē-d-k- e-t- d-a-a p-ḍ-t-n-i- ------------------------------------------------ Vimānāśrayāniki veḷḷēnduku enta dhara paḍutundi?
Køyr rett fram her, er du snill. న--ు-ా-వె---ండి నే__ వె___ న-ర-గ- వ-ళ-ళ-డ- --------------- నేరుగా వెళ్ళండి 0
Nēr-gā--eḷ--ṇḍi N_____ v_______ N-r-g- v-ḷ-a-ḍ- --------------- Nērugā veḷḷaṇḍi
Køyr til høgre her, er du snill. ఇక్క--కుడి వై-ు-తి-గం-ి ఇ___ కు_ వై_ తి___ ఇ-్-డ క-డ- వ-ప- త-ర-ం-ి ----------------------- ఇక్కడ కుడి వైపు తిరగండి 0
I--aḍ---uḍi ---p--t---g--ḍi I_____ k___ v____ t________ I-k-ḍ- k-ḍ- v-i-u t-r-g-ṇ-i --------------------------- Ikkaḍa kuḍi vaipu tiragaṇḍi
Køyr til venstre ved hjørnet, er du snill. ఆ--ి-ర-న ఎ-------క- తిరగం-ి ఆ చి___ ఎ__ వై__ తి___ ఆ చ-వ-ి- ఎ-మ వ-ప-క- త-ర-ం-ి --------------------------- ఆ చివరిన ఎడమ వైపుకి తిరగండి 0
Ā -i----n- ----a-v-ipuk--ti-a--ṇ-i Ā c_______ e____ v______ t________ Ā c-v-r-n- e-a-a v-i-u-i t-r-g-ṇ-i ---------------------------------- Ā civarina eḍama vaipuki tiragaṇḍi
Eg har det travelt. నే-ు-త-ం-ర-ో-ఉ---ాను నే_ తొం___ ఉ___ న-న- త-ం-ర-ో ఉ-్-ా-ు -------------------- నేను తొందరలో ఉన్నాను 0
N--u t-n-ar--- unnānu N___ t________ u_____ N-n- t-n-a-a-ō u-n-n- --------------------- Nēnu tondaralō unnānu
Eg har god tid. న------ సమయం ఉ--ి నా వ__ స__ ఉం_ న- వ-్- స-య- ఉ-ద- ----------------- నా వద్ద సమయం ఉంది 0
N----d-a-sam-y----ndi N_ v____ s______ u___ N- v-d-a s-m-y-ṁ u-d- --------------------- Nā vadda samayaṁ undi
Kan du køyre litt saktare? మ--్లగా--డపం-ి మె___ న___ మ-ల-ల-ా న-ప-డ- -------------- మెల్లగా నడపండి 0
M--l--ā ----paṇḍi M______ n________ M-l-a-ā n-ḍ-p-ṇ-i ----------------- Mellagā naḍapaṇḍi
Kan du stoppe her? ఇక----ఆ--డి ఇ___ ఆ__ ఇ-్-డ ఆ-ం-ి ----------- ఇక్కడ ఆపండి 0
Ik-a-----a--i I_____ ā_____ I-k-ḍ- ā-a-ḍ- ------------- Ikkaḍa āpaṇḍi
Vent litt, er du snill. ఒ--- ని---- ఆ---ి ఒ__ ని__ ఆ__ ఒ-్- న-మ-ష- ఆ-ం-ి ----------------- ఒక్క నిమిషం ఆగండి 0
Ok-a--imi-a- -ga-ḍi O___ n______ ā_____ O-k- n-m-ṣ-ṁ ā-a-ḍ- ------------------- Okka nimiṣaṁ āgaṇḍi
Eg er straks tilbake. న-న----ంటనే వస్తా-ు నే_ వెం__ వ___ న-న- వ-ం-న- వ-్-ా-ు ------------------- నేను వెంటనే వస్తాను 0
N--u v--ṭ-n- ------u N___ v______ v______ N-n- v-ṇ-a-ē v-s-ā-u -------------------- Nēnu veṇṭanē vastānu
Kan eg få kvitteringa? నా-ు -క -సీద---వ-వ-డి నా_ ఒ_ ర__ ఇ___ న-క- ఒ- ర-ీ-ు ఇ-్-ం-ి --------------------- నాకు ఒక రసీదు ఇవ్వండి 0
N-ku--ka ra--du-ivv-ṇ-i N___ o__ r_____ i______ N-k- o-a r-s-d- i-v-ṇ-i ----------------------- Nāku oka rasīdu ivvaṇḍi
Eg har ikkje småpengar. న---ద్- చ---ల--ల--ు నా వ__ చి___ లే_ న- వ-్- చ-ల-ల- ల-ద- ------------------- నా వద్ద చిల్లర లేదు 0
N---a-da--il-----l--u N_ v____ c______ l___ N- v-d-a c-l-a-a l-d- --------------------- Nā vadda cillara lēdu
Ver så god, du kan få resten. ప-్లే-ు, చ-ల-లర-ఉ--ుక--డి ప____ చి___ ఉం___ ప-్-ే-ు- చ-ల-ల- ఉ-చ-క-ం-ి ------------------------- పర్లేదు, చిల్లర ఉంచుకోండి 0
Par-ē--, ci--ara u-̄-ukōṇ-i P_______ c______ u________ P-r-ē-u- c-l-a-a u-̄-u-ō-ḍ- --------------------------- Parlēdu, cillara un̄cukōṇḍi
Køyr meg til denne adressa, er du snill. ఈ -ిర--ామా--ి ------ళ--ండి ఈ చి___ కి తీ_____ ఈ చ-ర-న-మ- క- త-స-క-ళ-ళ-డ- -------------------------- ఈ చిరునామా కి తీసుకెళ్ళండి 0
Ī-ci--nā-ā--- ---u-e--a-ḍi Ī c_______ k_ t___________ Ī c-r-n-m- k- t-s-k-ḷ-a-ḍ- -------------------------- Ī cirunāmā ki tīsukeḷḷaṇḍi
Køyr meg til hotellet, er du snill. నా---టల్-క--తీసుకె--ళ--ి నా హో__ కి తీ_____ న- హ-ట-్ క- త-స-క-ళ-ళ-డ- ------------------------ నా హోటల్ కి తీసుకెళ్ళండి 0
N--h---l--i-t-s--eḷ---ḍi N_ h____ k_ t___________ N- h-ṭ-l k- t-s-k-ḷ-a-ḍ- ------------------------ Nā hōṭal ki tīsukeḷḷaṇḍi
Køyr meg til stranda, er du snill. సము-్ర--ీ-ాన--ి------ెళ-ళ-డి స___ తీ___ తీ_____ స-ు-్- త-ర-న-క- త-స-క-ళ-ళ-డ- ---------------------------- సముద్ర తీరానికి తీసుకెళ్ళండి 0
S-mu--a tī--n-----ī-uk--ḷ---i S______ t_______ t___________ S-m-d-a t-r-n-k- t-s-k-ḷ-a-ḍ- ----------------------------- Samudra tīrāniki tīsukeḷḷaṇḍi

Språkgeni

Dei fleste menneske gledar seg over å kunne lære eit framandspråk. Men det finst menneske som meistrar over 70 språk. Dei kan prate alle desse språka flytande, og skrive dei korrekt. Du kan altså seie at det finst hyperpolyglotte menneske. Fenomenet å vere fleirspråkleg har vore kjent i mange hundre år. Det finst fleire historier om menneske med ei slik gåve. Kor denne gåva kjem frå, er ikkje nøye utforska. I vitskapen finst det til no fleire teoriar. Nokon meiner at hjernen til fleirspråklege har ein annan struktur. Denne skilnaden ser spesielt tydeleg i Brocas område. I dette området i hjernen blir språket til. Hjå fleirspråklege er cellene i dette området annleis oppbygde. Det er mogleg at dei difor kan handsame informasjon betre. Det finst ikkje fleire studiar som kan stadfeste dette. Kanskje har berre ein spesielt høg motivasjon noko å seie. Born lærer framandspråk særs raskt frå andre born. Det er fordi dei gjerne vil vere med i leiken. Dei vil vere ein del av gruppa, og vil kommunisere med andre. Læremeistringa deira avheng dermed av viljen til å bli inkludert. Ein annan teori peikar på at hjernemassen veks når vi lærer. Dermed blir det enklare å lære di meir vi har lært. Språk som er like einannan, er òg lettare å lære. Den som snakkar dansk, kan snøgt lære svensk eller norsk. Mange spørsmål har enno ikkje noko svar. Det som er sikkert, er at intelligens ikkje spelar noko rolle. Mange menneske snakkar mange språk trass lågare intellingens. Men sjølv det største språkgeni treng mykje disiplin. Og det er til trøyst, ikkje sant?
Visste du?
Russisk er et av de språkene som dominerer bokmarkedet. Store verk i verdens litteraturen ble skrevet av russiske forfattere. Det er oversatt veldig mange bøker fra Russisk. Russerne liker også å lese, så oversettere har alltid mye å gjøre. Det er ca. 160 millioner mennesker som har Russisk som morsmål. I tillegg er det mange andre slaviske land som snakker russisk. Med dette er Russisk det mest snakkede språket i Europa. På verdensbasis er det 280 millioner mennesker som snakker Russisk. Russisk er beslektet med Ukrainsk og Hviterussisk. Grammatikken i Russisk er veldig systematisk. Dette er en fordel for folk som liker å tenke analytisk og logisk. Å lære seg Russisk er virkelig verdt det! Det er et viktig språk i vitenskapen, kunsten og teknologien. Og ville det ikke vært fint å kunne lese alle de kjente russiske verkene?