Ordliste

nn ville noko 1   »   gu કંઈક ગમવું

70 [sytti]

ville noko 1

ville noko 1

70 [સિત્તેર]

70 [Sittēra]

કંઈક ગમવું

kaṁīka gamavuṁ

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
Vil du røykje? શુ--તમે-ધ-મ્-પાન ક-વા---ંગો-છો? શું ત_ ધૂ____ ક__ માં_ છો_ શ-ં ત-ે ધ-મ-ર-ા- ક-વ- મ-ં-ો છ-? ------------------------------- શું તમે ધૂમ્રપાન કરવા માંગો છો? 0
śuṁ-ta-ē-dhūmra--na--a--v- -ā-gō --ō? ś__ t___ d_________ k_____ m____ c___ ś-ṁ t-m- d-ū-r-p-n- k-r-v- m-ṅ-ō c-ō- ------------------------------------- śuṁ tamē dhūmrapāna karavā māṅgō chō?
Vil du danse? ત-ે-ન---ય ક--- -ા--ો --? ત_ નૃ__ ક__ માં_ છો_ ત-ે ન-ત-ય ક-વ- મ-ં-ો છ-? ------------------------ તમે નૃત્ય કરવા માંગો છો? 0
Ta-ē -r̥t-- k---v---ā-g----ō? T___ n____ k_____ m____ c___ T-m- n-̥-y- k-r-v- m-ṅ-ō c-ō- ----------------------------- Tamē nr̥tya karavā māṅgō chō?
Vil du gå ein tur? શું -----ર-ા-જવ---ં-પ--- કરશો? શું ત_ ફ__ જ__ પ__ ક___ શ-ં ત-ે ફ-વ- જ-ા-ુ- પ-ં- ક-શ-? ------------------------------ શું તમે ફરવા જવાનું પસંદ કરશો? 0
Ś----amē-p-----ā -av---ṁ --s-n-- -ar--ō? Ś__ t___ p______ j______ p______ k______ Ś-ṁ t-m- p-a-a-ā j-v-n-ṁ p-s-n-a k-r-ś-? ---------------------------------------- Śuṁ tamē pharavā javānuṁ pasanda karaśō?
Eg vil gjerne røykje. મ-ર- --મ્--ાન-ક-----છે. મા_ ધૂ____ ક__ છે_ મ-ર- ધ-મ-ર-ા- ક-વ-ં છ-. ----------------------- મારે ધૂમ્રપાન કરવું છે. 0
M--ē dhū--apāna ---a--ṁ c--. M___ d_________ k______ c___ M-r- d-ū-r-p-n- k-r-v-ṁ c-ē- ---------------------------- Mārē dhūmrapāna karavuṁ chē.
Vil du ha ein sigarett? શું-ત----------ટ-ગ--ે? શું ત__ સિ___ ગ___ શ-ં ત-ન- સ-ગ-ર-ટ ગ-શ-? ---------------------- શું તમને સિગારેટ ગમશે? 0
Śuṁ tam-n--sigārē-- -a---ē? Ś__ t_____ s_______ g______ Ś-ṁ t-m-n- s-g-r-ṭ- g-m-ś-? --------------------------- Śuṁ tamanē sigārēṭa gamaśē?
Han vil ha fyr. ત--ે આગ જો-એ છ-. તે_ આ_ જો__ છે_ ત-ન- આ- જ-ઈ- છ-. ---------------- તેને આગ જોઈએ છે. 0
T--ē-āg- -ōīē c-ē. T___ ā__ j___ c___ T-n- ā-a j-ī- c-ē- ------------------ Tēnē āga jōīē chē.
Eg vil gjerne ha noko å drikke. હ-- એક પ--ુ--લ-વ- મા-----ું. હું એ_ પી_ લે_ માં_ છું_ હ-ં એ- પ-ણ-ં લ-વ- મ-ં-ુ છ-ં- ---------------------------- હું એક પીણું લેવા માંગુ છું. 0
Hu- ēka pīṇ-ṁ -ēvā -------h-ṁ. H__ ē__ p____ l___ m____ c____ H-ṁ ē-a p-ṇ-ṁ l-v- m-ṅ-u c-u-. ------------------------------ Huṁ ēka pīṇuṁ lēvā māṅgu chuṁ.
Eg vil gjerne ha noko å ete. મા-ે કં-ક--ાવ--ું છે. મા_ કં__ ખા__ છે_ મ-ર- ક-ઈ- ખ-વ-ન-ં છ-. --------------------- મારે કંઈક ખાવાનું છે. 0
Mā-ē--a--ka k----n-ṁ ch-. M___ k_____ k_______ c___ M-r- k-ṁ-k- k-ā-ā-u- c-ē- ------------------------- Mārē kaṁīka khāvānuṁ chē.
Eg vil gjerne slappe av litt. મા-- ---ો આ-ા- ---ો--ે. મા_ થો_ આ__ ક__ છે_ મ-ર- થ-ડ- આ-ા- ક-વ- છ-. ----------------------- મારે થોડો આરામ કરવો છે. 0
M-rē--hōḍō-ār--a--ara---c--. M___ t____ ā____ k_____ c___ M-r- t-ō-ō ā-ā-a k-r-v- c-ē- ---------------------------- Mārē thōḍō ārāma karavō chē.
Eg vil gjerne spørje deg om noko. મા-ે --ને----- ---વુ----. મા_ ત__ કં__ પૂ__ છે_ મ-ર- ત-ન- ક-ઈ- પ-છ-ુ- છ-. ------------------------- મારે તમને કંઈક પૂછવું છે. 0
Mā-ē ta-a-- --ṁīk- pū--a--ṁ c-ē. M___ t_____ k_____ p_______ c___ M-r- t-m-n- k-ṁ-k- p-c-a-u- c-ē- -------------------------------- Mārē tamanē kaṁīka pūchavuṁ chē.
Eg vil gjerne be deg om noko. મ-રે-તમ-ે-ક-ઈક----વ-- -ે. મા_ ત__ કં__ પૂ__ છે_ મ-ર- ત-ન- ક-ઈ- પ-છ-ુ- છ-. ------------------------- મારે તમને કંઈક પૂછવું છે. 0
M-r- ----nē-ka-ī-a--ū---v---chē. M___ t_____ k_____ p_______ c___ M-r- t-m-n- k-ṁ-k- p-c-a-u- c-ē- -------------------------------- Mārē tamanē kaṁīka pūchavuṁ chē.
Eg vil gjerne invitere deg til noko. હું-તમ-ે -ં----ા-- --ં-્-િત--રવ---ા-ગુ -ુ-. હું ત__ કં__ મા_ આ____ ક__ માં_ છું_ હ-ં ત-ન- ક-ઈ- મ-ટ- આ-ં-્-િ- ક-વ- મ-ં-ુ છ-ં- ------------------------------------------- હું તમને કંઈક માટે આમંત્રિત કરવા માંગુ છું. 0
H-- --manē-kaṁīka---ṭ--ām---r-t- k-r-------g--c-uṁ. H__ t_____ k_____ m___ ā________ k_____ m____ c____ H-ṁ t-m-n- k-ṁ-k- m-ṭ- ā-a-t-i-a k-r-v- m-ṅ-u c-u-. --------------------------------------------------- Huṁ tamanē kaṁīka māṭē āmantrita karavā māṅgu chuṁ.
Kva vil du ha? ત-- કૃપ- કર--ે શું ઈ--છ- -ો ત_ કૃ_ ક__ શું ઈ__ છો ત-ે ક-પ- ક-ી-ે શ-ં ઈ-્-ો છ- --------------------------- તમે કૃપા કરીને શું ઈચ્છો છો 0
T--ē-k-̥p- k--īn----ṁ----h--chō T___ k___ k_____ ś__ ī____ c__ T-m- k-̥-ā k-r-n- ś-ṁ ī-c-ō c-ō ------------------------------- Tamē kr̥pā karīnē śuṁ īcchō chō
Vil du ha ein kaffi? શુ--ત-ે --ફી પ-વા ---ગો---? શું ત_ કો_ પી_ માં_ છો_ શ-ં ત-ે ક-ફ- પ-વ- મ-ં-ો છ-? --------------------------- શું તમે કોફી પીવા માંગો છો? 0
śuṁ-tam- kō-hī p-vā mā--ō-c-ō? ś__ t___ k____ p___ m____ c___ ś-ṁ t-m- k-p-ī p-v- m-ṅ-ō c-ō- ------------------------------ śuṁ tamē kōphī pīvā māṅgō chō?
Eller vil du heller ha ein te? અથવા ----એ- ક- ----ી--? અ__ ત_ એ_ ક_ ચા પી__ અ-વ- ત-ે એ- ક- ચ- પ-શ-? ----------------------- અથવા તમે એક કપ ચા પીશો? 0
At-avā-ta-ē--k---apa c- p--ō? A_____ t___ ē__ k___ c_ p____ A-h-v- t-m- ē-a k-p- c- p-ś-? ----------------------------- Athavā tamē ēka kapa cā pīśō?
Vi vil gjerne køyre heim. અ-ે---- જ-ા -ા-ગ---છીએ. અ_ ઘ_ જ_ માં__ છી__ અ-ે ઘ-ે જ-ા મ-ં-ી- છ-એ- ----------------------- અમે ઘરે જવા માંગીએ છીએ. 0
Am---h-r---a-ā m-ṅ----c--ē. A__ g____ j___ m_____ c____ A-ē g-a-ē j-v- m-ṅ-ī- c-ī-. --------------------------- Amē gharē javā māṅgīē chīē.
Vil de ha ei drosje? શ-- તમ-ે--ેક્-----ઈ--છ-? શું ત__ ટે__ જો__ છે_ શ-ં ત-ન- ટ-ક-સ- જ-ઈ- છ-? ------------------------ શું તમને ટેક્સી જોઈએ છે? 0
Śu- taman--ṭēk-- j-īē --ē? Ś__ t_____ ṭ____ j___ c___ Ś-ṁ t-m-n- ṭ-k-ī j-ī- c-ē- -------------------------- Śuṁ tamanē ṭēksī jōīē chē?
Dei vil gjerne ringje. ત-ે --લ-ક------ંગો -ો. ત_ કૉ_ ક__ માં_ છો_ ત-ે ક-લ ક-વ- મ-ં-ો છ-. ---------------------- તમે કૉલ કરવા માંગો છો. 0
T-m- -ŏla-ka---ā-m-ṅg- c-ō. T___ k___ k_____ m____ c___ T-m- k-l- k-r-v- m-ṅ-ō c-ō- --------------------------- Tamē kŏla karavā māṅgō chō.

To språk = to språksenter!

Det er ikkje det same for hjernen vår når vi lærer språk. Det er fordi hjernen har ulike lagringsområde for ulike språk. Ikkje alle språka vi lærer, blir lagra same stad. Dei språka vi lærer som vaksne, har eit eige lager. Det tyder at hjernen handsamar dei nye reglane i eit anna område. Dei blir ikkje lagra på same stad som morsmålet. Menneske som veks opp tospråklege, brukar same området. Fleire studiar har kome fram til dette. Nevrovitskapsfolk har undersøkt ulike forsøkspersonar. Desse personane prata to språk flytande. Ein del av forsøkspersonane hadde vokse opp med båe språka. Den andre delen hadde lært det andre språket seinare. Under språktestar kunne forskarane måle hjerneaktiviteten. Slik såg dei kva område av hjernen som arbeidde med testane. Og dei såg at dei som hadde lært språket seinare, hadde to språksenter! Forskarane hadde lenge trudd at det var slik. Menneske med hjerneskader viser ofte ulike symptom. Så hjerneskade kan føre til språkproblem. Ofra for hjerneskade har ofte problem med å uttale eller forstå ord. Men tospråklege hjerneskade-offer viser somme tider uvanlege symptom. Språkproblema deira vedkjem ikkje alltid båe språka. Om berre eitt område i hjernen er skada, kan det andre fungere enno. Då pratar pasientane eitt språk betre enn det andre. Dei to språka kan bli lært på nytt i ulikt tempo. Det viser at båe språka ikkje er lagra på same stad. Når dei ikkje blir lært på same tid, lagar dei to ulike språksenter. Vi veit enno ikkje nøyaktig korleis hjernen handterer fleire språk. Men ny kunnskap kan føre til nye læringsstrategiar...