Այ----արո----ւմ -մ նաև-մի-ք---ի-ալե--ն:
Այո, կարողանում եմ նաև մի քիչ իտալերեն:
Ա-ո- կ-ր-ղ-ն-ւ- ե- ն-և մ- ք-չ ի-ա-ե-ե-:
---------------------------------------
Այո, կարողանում եմ նաև մի քիչ իտալերեն: 0 A-o, k--ogha--m---m -a----i k-i-h-----ler-nAyo, karoghanum yem naev mi k’ich’ italerenA-o- k-r-g-a-u- y-m n-e- m- k-i-h- i-a-e-e--------------------------------------------Ayo, karoghanum yem naev mi k’ich’ italeren
Ես -տնու- -մ--ո-------շատ-լա--ե- խ-սում:
Ես գտնում եմ, որ դուք շատ լավ եք խոսում:
Ե- գ-ն-ւ- ե-, ո- դ-ւ- շ-տ լ-վ ե- խ-ս-ւ-:
----------------------------------------
Ես գտնում եմ, որ դուք շատ լավ եք խոսում: 0 Y-s--tn-- y-m, -o--du-’--h---l---y-k’----s-mYes gtnum yem, vor duk’ shat lav yek’ khosumY-s g-n-m y-m- v-r d-k- s-a- l-v y-k- k-o-u---------------------------------------------Yes gtnum yem, vor duk’ shat lav yek’ khosum
Լ--ո-ն--- -ավա----- ն--ն -ն----ր:
Լեզուները բավականին նման են իրար:
Լ-զ-ւ-ե-ը բ-վ-կ-ն-ն ն-ա- ե- ի-ա-:
---------------------------------
Լեզուները բավականին նման են իրար: 0 L--u-e-- --v-ka----nman -e----arLezunery bavakanin nman yen irarL-z-n-r- b-v-k-n-n n-a- y-n i-a---------------------------------Lezunery bavakanin nman yen irar
Բ--ց---ս--ն -- -ր-----ժվա- -:
Բայց խոսելն ու գրելը դժվար է:
Բ-յ- խ-ս-լ- ո- գ-ե-ը դ-վ-ր է-
-----------------------------
Բայց խոսելն ու գրելը դժվար է: 0 B-y--’----seln u-------dzhv-r eBayts’ khoseln u grely dzhvar eB-y-s- k-o-e-n u g-e-y d-h-a- e-------------------------------Bayts’ khoseln u grely dzhvar e
Ձե- առոգան--թյ-ւնը-շ-տ--ավ -:
Ձեր առոգանությունը շատ լավ է:
Ձ-ր ա-ո-ա-ո-թ-ո-ն- շ-տ լ-վ է-
-----------------------------
Ձեր առոգանությունը շատ լավ է: 0 D--r-arr------’yun---h-t --v eDzer arroganut’yuny shat lav eD-e- a-r-g-n-t-y-n- s-a- l-v e------------------------------Dzer arroganut’yuny shat lav e
Ձ-ացվ-ւ- -- թ- --տեղ------գ---ս:
Ձգացվում է, թե որտեղից եք գալիս:
Ձ-ա-վ-ւ- է- թ- ո-տ-ղ-ց ե- գ-լ-ս-
--------------------------------
Ձգացվում է, թե որտեղից եք գալիս: 0 Dzgat--v-m-e,-t’---v-rt----ts’-ye-’--a--sDzgats’vum e, t’ye vorteghits’ yek’ galisD-g-t-’-u- e- t-y- v-r-e-h-t-’ y-k- g-l-s-----------------------------------------Dzgats’vum e, t’ye vorteghits’ yek’ galis
Ո-րն-- Ձ-ր մ-յրե-ի-լեզուն:
Ո՞րն է Ձեր մայրենի լեզուն:
Ո-ր- է Ձ-ր մ-յ-ե-ի լ-զ-ւ-:
--------------------------
Ո՞րն է Ձեր մայրենի լեզուն: 0 V--r--e--zer m--r--i-l-z-nVO՞rn e Dzer mayreni lezunV-՞-n e D-e- m-y-e-i l-z-n--------------------------VO՞rn e Dzer mayreni lezun
Ա---պ-հ-ն-ե- ---տեմ- թե ----նչպ-- ---ոչ-ում:
Այս պահին ես չգիտեմ, թե դա ինչպես է կոչվում:
Ա-ս պ-հ-ն ե- չ-ի-ե-, թ- դ- ի-չ-ե- է կ-չ-ո-մ-
--------------------------------------------
Այս պահին ես չգիտեմ, թե դա ինչպես է կոչվում: 0 Ay- -a--- ye--ch-gitem, t’ye da-------es-- k-ch--umAys pahin yes ch’gitem, t’ye da inch’pes e koch’vumA-s p-h-n y-s c-’-i-e-, t-y- d- i-c-’-e- e k-c-’-u----------------------------------------------------Ays pahin yes ch’gitem, t’ye da inch’pes e koch’vum
Meer tale
Klik op ’n vlag!
Ek kan nie op die oomlik die naam onthou nie.
Այս պահին ես չգիտեմ, թե դա ինչպես է կոչվում:
Ays pahin yes ch’gitem, t’ye da inch’pes e koch’vum
Ե- դա -ոռաց-լ---:
Ես դա մոռացել եմ:
Ե- դ- մ-ռ-ց-լ ե-:
-----------------
Ես դա մոռացել եմ: 0 Y-s da -o--ats’--l-yemYes da morrats’yel yemY-s d- m-r-a-s-y-l y-m----------------------Yes da morrats’yel yem
Die Germaanse tale is deel van die Indo-Europese taalfamilie.
Dié taalgroep word deur sy fonologiese eienskappe gekenmerk.
Verskille in fonologie onderskei dié tale van ander.
Daar is omtrent 15 Germaanse tale.
Wêreldwyd word hulle deur 500 miljoen mense gepraat.
Dis moeilik om die presiese aantal individuele tale te bepaal.
Dis dikwels nie duidelik of individuele tale of slegs dialekte bestaan nie.
Die belangrikste Germaanse taal is Engels.
Dit het wêreldwyd 350 miljoen moedertaalsprekers.
Dit word deur Duits en Nederlands gevolg.
Die Germaanse tale word in verskillende groepe verdeel.
Daar is Noord-Germaanse, Wes-Germaanse en Oos-Germaanse tale.
Die Skandinawiese tale is Noord-Germaanse tale.
Engels, Duits en Nederlands is Wes-Germaanse tale.
Die Oos-Germaanse tale het almal uitgesterf.
Goties was byvoorbeeld deel van dié groep.
Kolonisering het Germaanse tale oor die wêreld versprei.
Gevolglik word Nederlands in die Karibiese streek en in Suid-Afrika verstaan.
Alle Germaanse tale het uit ’n gemeenskaplike stam ontstaan.
Dis nie duidelik of daar ’n eenvormige oertaal was nie.
Verder bestaan daar slegs ’n paar ou Germaanse tekste.
Anders as met Romaanse tale is daar skaars enige bronne.
Gevolglik is dit moeiliker om Germaanse tale na te vors.
Daar is ook relatief min bekend oor die Germaanse mense, of Teutone.
Die Teutoonse mense het nie verenig nie.
Gevolglik was daar geen gemeenskaplike identiteit nie.
Die wetenskap moet dus op ander bronne staatmaak.
Sonder die Grieke en Romeine sou ons min oor die Teutone geweet het!