Ordliste

nn Husvask   »   ps کور پاکول

18 [atten]

Husvask

Husvask

18 [ اتلس ]

18 [ اتلس ]

کور پاکول

kor pākol

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Pashto Spel Meir
I dag er det laurdag. ن- --نب--و-ځ---. ن_ د____ و__ د__ ن- د-ن-ې و-ځ د-. ---------------- نن دشنبې ورځ ده. 0
نن --ن---و-ځ---. ن_ د____ و__ د__ ن- د-ن-ې و-ځ د-. ---------------- نن دشنبې ورځ ده.
I dag har vi tid. نن و---موږ---ت-لر-. ن_ و__ م__ و__ ل___ ن- و-ځ م-ږ و-ت ل-و- ------------------- نن ورځ موږ وخت لرو. 0
نن --- -و--وخت --و. ن_ و__ م__ و__ ل___ ن- و-ځ م-ږ و-ت ل-و- ------------------- نن ورځ موږ وخت لرو.
I dag vaskar vi huset. نن--رځ--وږ -و- -اکوو. ن_ و__ م__ ک__ پ_____ ن- و-ځ م-ږ ک-ر پ-ک-و- --------------------- نن ورځ موږ کور پاکوو. 0
nn---dz--o--kor pākoo n_ o___ m__ k__ p____ n- o-d- m-g k-r p-k-o --------------------- nn ordz mog kor pākoo
Eg vaskar badet. ز--ت---- پا---. ز_ ت____ پ_____ ز- ت-ن-ب پ-ک-م- --------------- زه تشناب پاکوم. 0
ز- تش-اب ---وم. ز_ ت____ پ_____ ز- ت-ن-ب پ-ک-م- --------------- زه تشناب پاکوم.
Mannen min vaskar bilen. ز-ا-میړ- ---ر وم----. ز__ م___ م___ و______ ز-ا م-ړ- م-ټ- و-ی-ځ-. --------------------- زما میړه موټر ومینځی. 0
z-- ---- mo-r o-----y z__ m___ m___ o______ z-ā m-ṟ- m-ṯ- o-y-d-y --------------------- zmā myṟa moṯr omyndzy
Ungane vaskar syklane. ماش-مان-ب--س-لون--پا-وي. م______ ب________ پ_____ م-ش-م-ن ب-ي-ک-و-ه پ-ک-ي- ------------------------ ماشومان بايسکلونه پاکوي. 0
م-ش--ا--ب--سکل-نه پ-ک--. م______ ب________ پ_____ م-ش-م-ن ب-ي-ک-و-ه پ-ک-ي- ------------------------ ماشومان بايسکلونه پاکوي.
Bestemor vatnar blomane. ا-ا-ګلونو----اوبه--رک-ي. ا__ ګ____ ت_ ا___ و_____ ا-ا ګ-و-و ت- ا-ب- و-ک-ي- ------------------------ انا ګلونو ته اوبه ورکوي. 0
ان- ګ-و-و-ته ا--ه ور---. ا__ ګ____ ت_ ا___ و_____ ا-ا ګ-و-و ت- ا-ب- و-ک-ي- ------------------------ انا ګلونو ته اوبه ورکوي.
Ungane ryddar på rommet sitt. م--وما- د ماشو-انو-کوټه پ-کوي. م______ د م_______ ک___ پ_____ م-ش-م-ن د م-ش-م-ن- ک-ټ- پ-ک-ي- ------------------------------ ماشومان د ماشومانو کوټه پاکوي. 0
ماشوما- -----و-ا-و ک--ه -ا---. م______ د م_______ ک___ پ_____ م-ش-م-ن د م-ش-م-ن- ک-ټ- پ-ک-ي- ------------------------------ ماشومان د ماشومانو کوټه پاکوي.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. ز-- م-ړه-خپل -ی---اک--. ز__ م___ خ__ م__ پ_____ ز-ا م-ړ- خ-ل م-ز پ-ک-ي- ----------------------- زما میړه خپل میز پاکوي. 0
ز-ا---ړ- خ---م-ز پاک-ي. ز__ م___ خ__ م__ پ_____ ز-ا م-ړ- خ-ل م-ز پ-ک-ي- ----------------------- زما میړه خپل میز پاکوي.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. ما--ال- د م--ځل- -- -ا-ی---- --چ-ل. م_ ک___ د م_____ پ_ م____ ک_ و_____ م- ک-ل- د م-ن-ل- پ- م-ش-ن ک- و-چ-ل- ----------------------------------- ما کالي د مینځلو په ماشین کې واچول. 0
ما ---ي-- -ین----په -اش-- ک- --چ-ل. م_ ک___ د م_____ پ_ م____ ک_ و_____ م- ک-ل- د م-ن-ل- پ- م-ش-ن ک- و-چ-ل- ----------------------------------- ما کالي د مینځلو په ماشین کې واچول.
Eg henger opp klede. ز- د ک--- م----و--ړو- ک-م ز_ د ک___ م_____ ځ___ ک__ ز- د ک-ل- م-ن-ل- ځ-و- ک-م ------------------------- زه د کالو مینځلو ځړول کوم 0
زه ---الو-م---لو-ځړو---وم ز_ د ک___ م_____ ځ___ ک__ ز- د ک-ل- م-ن-ل- ځ-و- ک-م ------------------------- زه د کالو مینځلو ځړول کوم
Eg stryk tøy. زه-کا-ي---تری--وم. ز_ ک___ ا____ ک___ ز- ک-ل- ا-ت-ی ک-م- ------------------ زه کالي استری کوم. 0
z- k--êy---try k-m z_ k____ ā____ k__ z- k-l-y ā-t-y k-m ------------------ za kālêy āstry kom
Glasa er skitne. ک-کۍ ------ي. ک___ خ___ د__ ک-ک- خ-ر- د-. ------------- کړکۍ خیرن دي. 0
k---y----n---y k____ ǩ___ d__ k-k-y ǩ-r- d-y -------------- kṟkêy ǩyrn dêy
Golvet er skite. فرش خیر---ی. ف__ خ___ د__ ف-ش خ-ر- د-. ------------ فرش خیرن دی. 0
frš ---n -y f__ ǩ___ d_ f-š ǩ-r- d- ----------- frš ǩyrn dy
Opvasken er skiten. ل-ښ--خیر---ي. ل___ خ___ د__ ل-ښ- خ-ر- د-. ------------- لوښي خیرن دي. 0
loǩ-y -yr----y l____ ǩ___ d__ l-ǩ-y ǩ-r- d-y -------------- loǩêy ǩyrn dêy
Kven vaskar glasa? څ---کړکۍ -----؟ څ__ ک___ پ_____ څ-ک ک-ک- پ-ک-ي- --------------- څوک کړکۍ پاکوي؟ 0
څ-ک ک-ک- -----؟ څ__ ک___ پ_____ څ-ک ک-ک- پ-ک-ي- --------------- څوک کړکۍ پاکوي؟
Kven støvsyg? څوک-ب- د-ړې-پ---ک--؟ څ__ ب_ د___ پ__ ک___ څ-ک ب- د-ړ- پ-ک ک-ي- -------------------- څوک به دوړې پاک کوي؟ 0
tsok-b- -oṟ----k----y t___ b_ d___ p__ k___ t-o- b- d-ṟ- p-k k-ê- --------------------- tsok ba doṟê pāk koêy
Kven tek oppvasken? لوښي -وک ک-ي؟ ل___ څ__ ک___ ل-ښ- څ-ک ک-ي- ------------- لوښي څوک کوي؟ 0
ل----څوک -و-؟ ل___ څ__ ک___ ل-ښ- څ-ک ک-ي- ------------- لوښي څوک کوي؟

Nedlasting MP3 (.zip filer)

MP3 Pashto (1-100)
Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!