Ordliste

nn House cleaning   »   ko 집 청소

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [열여덟]

18 [yeol-yeodeolb]

집 청소

[jib cheongso]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Korean Spel Meir
I dag er det laurdag. 오-은--요일--요. 오-- 토------ 오-은 토-일-에-. ----------- 오늘은 토요일이에요. 0
oneul---n--o-oi---e-o. o-------- t----------- o-e-l-e-n t-y-i---e-o- ---------------------- oneul-eun toyoil-ieyo.
I dag har vi tid. 우-- 오늘 시간이 -어요. 우-- 오- 시-- 있--- 우-는 오- 시-이 있-요- --------------- 우리는 오늘 시간이 있어요. 0
u-i-----o-eu- -i-an-- is-----o. u------ o---- s------ i-------- u-i-e-n o-e-l s-g-n-i i-s-e-y-. ------------------------------- ulineun oneul sigan-i iss-eoyo.
I dag vaskar vi huset. 우-는-오--아파----소-- 있--. 우-- 오- 아--- 청--- 있--- 우-는 오- 아-트- 청-하- 있-요- --------------------- 우리는 오늘 아파트를 청소하고 있어요. 0
uli---n-on-u- --a--u---- c--o-g---ago-----eoyo. u------ o---- a--------- c----------- i-------- u-i-e-n o-e-l a-a-e-l-u- c-e-n-s-h-g- i-s-e-y-. ----------------------------------------------- ulineun oneul apateuleul cheongsohago iss-eoyo.
Eg vaskar badet. 저는 화장----소하고 ---. 저- 화--- 청--- 있--- 저- 화-실- 청-하- 있-요- ----------------- 저는 화장실을 청소하고 있어요. 0
j-o--un---aja-gsi---u--c---ng---a-o-i-s-e-y-. j------ h------------- c----------- i-------- j-o-e-n h-a-a-g-i---u- c-e-n-s-h-g- i-s-e-y-. --------------------------------------------- jeoneun hwajangsil-eul cheongsohago iss-eoyo.
Mannen min vaskar bilen. 제 --은 -차하고 있어요. 제 남-- 세--- 있--- 제 남-은 세-하- 있-요- --------------- 제 남편은 세차하고 있어요. 0
j- n-m-y----e-n---ch----- --s-eoyo. j- n----------- s-------- i-------- j- n-m-y-o---u- s-c-a-a-o i-s-e-y-. ----------------------------------- je nampyeon-eun sechahago iss-eoyo.
Ungane vaskar syklane. 아-들은------닦-----. 아--- 자--- 닦- 있--- 아-들- 자-거- 닦- 있-요- ----------------- 아이들은 자전거를 닦고 있어요. 0
ai--ul-e-n-j----ng-o--ul --k-go -ss---yo. a--------- j------------ d----- i-------- a-d-u---u- j-j-o-g-o-e-l d-k-g- i-s-e-y-. ----------------------------------------- aideul-eun jajeongeoleul dakkgo iss-eoyo.
Bestemor vatnar blomane. 할머-는 꽃에 -을 주고---요. 할--- 꽃- 물- 주- 계--- 할-니- 꽃- 물- 주- 계-요- ------------------ 할머니는 꽃에 물을 주고 계세요. 0
h--m------u- --o-h---m-l---l j--o g-es-y-. h----------- k------ m------ j--- g------- h-l-e-n-n-u- k-o-h-e m-l-e-l j-g- g-e-e-o- ------------------------------------------ halmeonineun kkoch-e mul-eul jugo gyeseyo.
Ungane ryddar på rommet sitt. 아이들---이---방을--우고---요. 아--- 아--- 방- 치-- 있--- 아-들- 아-들- 방- 치-고 있-요- --------------------- 아이들은 아이들의 방을 치우고 있어요. 0
a--eul-e---a-d-ul--i --n--eul -hiug- iss-eoyo. a--------- a-------- b------- c----- i-------- a-d-u---u- a-d-u---i b-n---u- c-i-g- i-s-e-y-. ---------------------------------------------- aideul-eun aideul-ui bang-eul chiugo iss-eoyo.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. 제------기---상을 정리하---어-. 제 남-- 자-- 책-- 정--- 있--- 제 남-은 자-의 책-을 정-하- 있-요- ----------------------- 제 남편은 자기의 책상을 정리하고 있어요. 0
j--na--y--n---- jag--i-ch-e---n----- --o-glih-g--iss---y-. j- n----------- j----- c------------ j---------- i-------- j- n-m-y-o---u- j-g-u- c-a-g-a-g-e-l j-o-g-i-a-o i-s-e-y-. ---------------------------------------------------------- je nampyeon-eun jagiui chaegsang-eul jeonglihago iss-eoyo.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. 저- 빨------- 넣- ---. 저- 빨-- 세--- 넣- 있--- 저- 빨-를 세-기- 넣- 있-요- ------------------- 저는 빨래를 세탁기에 넣고 있어요. 0
j-on--n pp-ll-e---l ---ag-ie ----go -s-----o. j------ p---------- s------- n----- i-------- j-o-e-n p-a-l-e-e-l s-t-g-i- n-o-g- i-s-e-y-. --------------------------------------------- jeoneun ppallaeleul setaggie neohgo iss-eoyo.
Eg henger opp klede. 저는 빨래- 널--있-요. 저- 빨-- 널- 있--- 저- 빨-를 널- 있-요- -------------- 저는 빨래를 널고 있어요. 0
jeone-- pp--la-leu--n----- -ss-eo--. j------ p---------- n----- i-------- j-o-e-n p-a-l-e-e-l n-o-g- i-s-e-y-. ------------------------------------ jeoneun ppallaeleul neolgo iss-eoyo.
Eg stryk tøy. 저- -림질을-하- 있어요. 저- 다--- 하- 있--- 저- 다-질- 하- 있-요- --------------- 저는 다림질을 하고 있어요. 0
j--n--- da-i-j----u- h-g- is--e---. j------ d----------- h--- i-------- j-o-e-n d-l-m-i---u- h-g- i-s-e-y-. ----------------------------------- jeoneun dalimjil-eul hago iss-eoyo.
Glasa er skitne. 창문들- 더---. 창--- 더---- 창-들- 더-워-. ---------- 창문들이 더러워요. 0
c------nd--l-- de-le-woyo. c------------- d---------- c-a-g-u-d-u--- d-o-e-w-y-. -------------------------- changmundeul-i deoleowoyo.
Golvet er skite. 바닥- --워-. 바-- 더---- 바-이 더-워-. --------- 바닥이 더러워요. 0
bad---i --o-eowoy-. b------ d---------- b-d-g-i d-o-e-w-y-. ------------------- badag-i deoleowoyo.
Opvasken er skiten. 그--- -러워-. 그--- 더---- 그-들- 더-워-. ---------- 그릇들이 더러워요. 0
geu--u---ul-- d-ole---yo. g------------ d---------- g-u-e-s-e-l-i d-o-e-w-y-. ------------------------- geuleusdeul-i deoleowoyo.
Kven vaskar glasa? 누가---을 ---? 누- 창-- 닦--- 누- 창-을 닦-요- ----------- 누가 창문을 닦아요? 0
nu-----angmun-eul da---ay-? n--- c----------- d-------- n-g- c-a-g-u---u- d-k---y-? --------------------------- nuga changmun-eul dakk-ayo?
Kven støvsyg? 누가-청--를---요? 누- 청--- 돌--- 누- 청-기- 돌-요- ------------ 누가 청소기를 돌려요? 0
n--a-cheong-ogileu----l---oy-? n--- c------------- d--------- n-g- c-e-n-s-g-l-u- d-l-y-o-o- ------------------------------ nuga cheongsogileul dollyeoyo?
Kven tek oppvasken? 누---거지를-해요? 누- 설--- 해-- 누- 설-지- 해-? ----------- 누가 설거지를 해요? 0
n--a s-ol--ojil--l--a--o? n--- s------------ h----- n-g- s-o-g-o-i-e-l h-e-o- ------------------------- nuga seolgeojileul haeyo?

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!