Ordliste

nn House cleaning   »   pt Limpeza da casa

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [dezoito]

Limpeza da casa

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
I dag er det laurdag. Ho-- - -ábado. H--- é s------ H-j- é s-b-d-. -------------- Hoje é sábado. 0
I dag har vi tid. Hoj- ---os-tempo. H--- t---- t----- H-j- t-m-s t-m-o- ----------------- Hoje temos tempo. 0
I dag vaskar vi huset. H-je -a-o- --mpa- ------ta-e---. H--- v---- l----- o a----------- H-j- v-m-s l-m-a- o a-a-t-m-n-o- -------------------------------- Hoje vamos limpar o apartamento. 0
Eg vaskar badet. Eu lim-o a-c--a--e--anho. E- l---- a c--- d- b----- E- l-m-o a c-s- d- b-n-o- ------------------------- Eu limpo a casa de banho. 0
Mannen min vaskar bilen. O -eu m-ri-o-l--- - --rro. O m-- m----- l--- o c----- O m-u m-r-d- l-v- o c-r-o- -------------------------- O meu marido lava o carro. 0
Ungane vaskar syklane. A- c--a-ç---lavam ----i-icl-tas. A- c------- l---- a- b---------- A- c-i-n-a- l-v-m a- b-c-c-e-a-. -------------------------------- As crianças lavam as bicicletas. 0
Bestemor vatnar blomane. A-a-ó--e-a a- --o-es. A a-- r--- a- f------ A a-ó r-g- a- f-o-e-. --------------------- A avó rega as flores. 0
Ungane ryddar på rommet sitt. A- c-----as a--u----o q-a-to. A- c------- a------ o q------ A- c-i-n-a- a-r-m-m o q-a-t-. ----------------------------- As crianças arrumam o quarto. 0
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. O-m---ma-id- -r-u-a-- su--se--e----a. O m-- m----- a----- a s-- s---------- O m-u m-r-d- a-r-m- a s-a s-c-e-á-i-. ------------------------------------- O meu marido arruma a sua secretária. 0
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. E- ponho-- --u---n- -----n- d- ---ar. E- p---- a r---- n- m------ d- l----- E- p-n-o a r-u-a n- m-q-i-a d- l-v-r- ------------------------------------- Eu ponho a roupa na máquina de lavar. 0
Eg henger opp klede. Eu-e-te--o-- ro---. E- e------ a r----- E- e-t-n-o a r-u-a- ------------------- Eu estendo a roupa. 0
Eg stryk tøy. Eu p--so-- --u---(- -----). E- p---- a r---- (- f------ E- p-s-o a r-u-a (- f-r-o-. --------------------------- Eu passo a roupa (a ferro). 0
Glasa er skitne. A---an---s ------suja-. A- j------ e---- s----- A- j-n-l-s e-t-o s-j-s- ----------------------- As janelas estão sujas. 0
Golvet er skite. O-ch-o--stá ----. O c--- e--- s---- O c-ã- e-t- s-j-. ----------------- O chão está sujo. 0
Opvasken er skiten. A l---a-e--- -uj-. A l---- e--- s---- A l-u-a e-t- s-j-. ------------------ A louça está suja. 0
Kven vaskar glasa? Q-e- é---e-l-m-a o- v-dros? Q--- é q-- l---- o- v------ Q-e- é q-e l-m-a o- v-d-o-? --------------------------- Quem é que limpa os vidros? 0
Kven støvsyg? Quem é--ue-asp--a? Q--- é q-- a------ Q-e- é q-e a-p-r-? ------------------ Quem é que aspira? 0
Kven tek oppvasken? Quem-é--u- -ava a---u-a? Q--- é q-- l--- a l----- Q-e- é q-e l-v- a l-u-a- ------------------------ Quem é que lava a louça? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!