Ordliste

nn House cleaning   »   be Прыбіранне ў доме

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [васемнаццаць]

18 [vasemnatstsats’]

Прыбіранне ў доме

[Prybіranne u dome]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
I dag er det laurdag. Сён-я суб-та. С---- с------ С-н-я с-б-т-. ------------- Сёння субота. 0
Se---- subo--. S----- s------ S-n-y- s-b-t-. -------------- Sennya subota.
I dag har vi tid. Сё-н--ў--ас----ь--ол-ны -а-. С---- ў н-- ё--- в----- ч--- С-н-я ў н-с ё-ц- в-л-н- ч-с- ---------------------------- Сёння ў нас ёсць вольны час. 0
S-nn-a u -as -os-s----l-n- c--s. S----- u n-- y----- v----- c---- S-n-y- u n-s y-s-s- v-l-n- c-a-. -------------------------------- Sennya u nas yosts’ vol’ny chas.
I dag vaskar vi huset. Сё-н- -- -р--і---м-у -в-тэр-. С---- м- п-------- у к------- С-н-я м- п-ы-і-а-м у к-а-э-ы- ----------------------------- Сёння мы прыбіраем у кватэры. 0
S-n-ya--y pr----a-m --k---e-y. S----- m- p-------- u k------- S-n-y- m- p-y-і-a-m u k-a-e-y- ------------------------------ Sennya my prybіraem u kvatery.
Eg vaskar badet. Я пр-б---юс- ў в-нным ----і. Я п--------- ў в----- п----- Я п-ы-і-а-с- ў в-н-ы- п-к-і- ---------------------------- Я прыбіраюся ў ванным пакоі. 0
Y- -r---ra-us-a--------m--a---. Y- p----------- u v----- p----- Y- p-y-і-a-u-y- u v-n-y- p-k-і- ------------------------------- Ya prybіrayusya u vannym pakoі.
Mannen min vaskar bilen. М-- му--м-е маш---. М-- м-- м-- м------ М-й м-ж м-е м-ш-н-. ------------------- Мой муж мые машыну. 0
M-- -u-- m-e -a--y-u. M-- m--- m-- m------- M-y m-z- m-e m-s-y-u- --------------------- Moy muzh mye mashynu.
Ungane vaskar syklane. Д-ец- -ы-ць-ве--с-педы. Д---- м---- в---------- Д-е-і м-ю-ь в-л-с-п-д-. ----------------------- Дзеці мыюць веласiпеды. 0
Dz-----m-yut-----l-s-p---. D----- m------ v---------- D-e-s- m-y-t-’ v-l-s-p-d-. -------------------------- Dzetsі myyuts’ velasipedy.
Bestemor vatnar blomane. Баб-ля-п----а---в-тк-. Б----- п------ к------ Б-б-л- п-л-в-е к-е-к-. ---------------------- Бабуля палівае кветкі. 0
B---lya-p-lіvae -v-t--. B------ p------ k------ B-b-l-a p-l-v-e k-e-k-. ----------------------- Babulya palіvae kvetkі.
Ungane ryddar på rommet sitt. Д------р-бі-аю--- ў-дзі--ч-м-п--оі. Д---- п---------- ў д------- п----- Д-е-і п-ы-і-а-ц-а ў д-і-я-ы- п-к-і- ----------------------------------- Дзеці прыбіраюцца ў дзіцячым пакоі. 0
Dz-tsі ---b-r-----t-a - -z-t-y--hy--p-ko-. D----- p------------- u d---------- p----- D-e-s- p-y-і-a-u-s-s- u d-і-s-a-h-m p-k-і- ------------------------------------------ Dzetsі prybіrayutstsa u dzіtsyachym pakoі.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. Мо--м-ж-пр-б--а-ц---н- пі-ь-------т-ле. М-- м-- п---------- н- п-------- с----- М-й м-ж п-ы-і-а-ц-а н- п-с-м-в-м с-а-е- --------------------------------------- Мой муж прыбіраецца на пісьмовым стале. 0
Mo- -u-h ---bі--et---a n- -і------- s----. M-- m--- p------------ n- p-------- s----- M-y m-z- p-y-і-a-t-t-a n- p-s-m-v-m s-a-e- ------------------------------------------ Moy muzh prybіraetstsa na pіs’movym stale.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Я-к--д- бя---н- ў-п-альн-ю маш-н-. Я к---- б------ ў п------- м------ Я к-а-у б-л-з-у ў п-а-ь-у- м-ш-н-. ---------------------------------- Я кладу бялізну ў пральную машыну. 0
Y- k-ad- ----і-n- - -r-l’nuyu---sh---. Y- k---- b------- u p-------- m------- Y- k-a-u b-a-і-n- u p-a-’-u-u m-s-y-u- -------------------------------------- Ya kladu byalіznu u pral’nuyu mashynu.
Eg henger opp klede. Я -аз-ешва- б------. Я р-------- б------- Я р-з-е-в-ю б-л-з-у- -------------------- Я развешваю бялізну. 0
Ya ra-v--hv-y---ya--z-u. Y- r---------- b-------- Y- r-z-e-h-a-u b-a-і-n-. ------------------------ Ya razveshvayu byalіznu.
Eg stryk tøy. Я-пра-----ялі-н-. Я п----- б------- Я п-а-у- б-л-з-у- ----------------- Я прасую бялізну. 0
Y--pr--u-u---a-----. Y- p------ b-------- Y- p-a-u-u b-a-і-n-. -------------------- Ya prasuyu byalіznu.
Glasa er skitne. Вокн- б-у---я. В---- б------- В-к-ы б-у-н-я- -------------- Вокны брудныя. 0
V-----b---n-ya. V---- b-------- V-k-y b-u-n-y-. --------------- Vokny brudnyya.
Golvet er skite. П--ло---бруд-а-. П------ б------- П-д-о-а б-у-н-я- ---------------- Падлога брудная. 0
P--lo-a --u-----. P------ b-------- P-d-o-a b-u-n-y-. ----------------- Padloga brudnaya.
Opvasken er skiten. П--уд-бру-н-. П---- б------ П-с-д б-у-н-. ------------- Посуд брудны. 0
P-s-d br--ny. P---- b------ P-s-d b-u-n-. ------------- Posud brudny.
Kven vaskar glasa? Х-о------ --к--? Х-- п---- в----- Х-о п-м-е в-к-ы- ---------------- Хто памые вокны? 0
Khto-p---e v--ny? K--- p---- v----- K-t- p-m-e v-k-y- ----------------- Khto pamye vokny?
Kven støvsyg? Хто-----е п--а-ос-ць? Х-- б---- п---------- Х-о б-д-е п-л-с-с-ц-? --------------------- Хто будзе пыласосіць? 0
Kh-- budz- --------t--? K--- b---- p----------- K-t- b-d-e p-l-s-s-t-’- ----------------------- Khto budze pylasosіts’?
Kven tek oppvasken? Хт- памые-п-суд? Х-- п---- п----- Х-о п-м-е п-с-д- ---------------- Хто памые посуд? 0
Kht- p-mye --s--? K--- p---- p----- K-t- p-m-e p-s-d- ----------------- Khto pamye posud?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!