Ordliste

nn House cleaning   »   te ఇంటి పరిశుభ్రత

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [పద్దెనిమిది]

18 [Paddenimidi]

ఇంటి పరిశుభ్రత

[Iṇṭi pariśubhrata]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
I dag er det laurdag. ఈరో-ు -న--ా-ము ఈ---- శ------- ఈ-ో-ు శ-ి-ా-మ- -------------- ఈరోజు శనివారము 0
Īr-j--ś-n------u Ī---- ś--------- Ī-ō-u ś-n-v-r-m- ---------------- Īrōju śanivāramu
I dag har vi tid. ఈ--జు మా-వ-్--స--ం -ం-ి ఈ---- మ- వ--- స--- ఉ--- ఈ-ో-ు మ- వ-్- స-య- ఉ-ద- ----------------------- ఈరోజు మా వద్ద సమయం ఉంది 0
Ī-ō-u m- v-dda-s----aṁ -ndi Ī---- m- v---- s------ u--- Ī-ō-u m- v-d-a s-m-y-ṁ u-d- --------------------------- Īrōju mā vadda samayaṁ undi
I dag vaskar vi huset. ఈరోజ- మ-ము అ-ా--ట్ ---ట--ని-శుభ్-----స-త-న-న-ము ఈ---- మ--- అ------ మ---- న- శ----- చ----------- ఈ-ో-ు మ-మ- అ-ా-్-్ మ-ం-్ న- శ-భ-ర- చ-స-త-న-న-మ- ----------------------------------------------- ఈరోజు మేము అపార్ట్ మెంట్ ని శుభ్రం చేస్తున్నాము 0
Īr-ju---m- -p-r- ---ṭ n- ś--hr-- ----unn--u Ī---- m--- a---- m--- n- ś------ c--------- Ī-ō-u m-m- a-ā-ṭ m-ṇ- n- ś-b-r-ṁ c-s-u-n-m- ------------------------------------------- Īrōju mēmu apārṭ meṇṭ ni śubhraṁ cēstunnāmu
Eg vaskar badet. న-ను స్నా-ా-గదిన--శుభ్-ం-చ---తున--ాను న--- స----------- శ----- చ----------- న-న- స-న-న-ల-ద-న- శ-భ-ర- చ-స-త-న-న-న- ------------------------------------- నేను స్నానాలగదిని శుభ్రం చేస్తున్నాను 0
N-n------ā-ag--i----u----ṁ---stu-nā-u N--- s------------ ś------ c--------- N-n- s-ā-ā-a-a-i-i ś-b-r-ṁ c-s-u-n-n- ------------------------------------- Nēnu snānālagadini śubhraṁ cēstunnānu
Mannen min vaskar bilen. మా -్రీవ--- క--- -ి-క-ుగు-ు-్--రు మ- శ------- క--- న- క------------ మ- శ-ర-వ-ర- క-ర- న- క-ు-ు-ు-్-ా-ు --------------------------------- మా శ్రీవారు కార్ ని కడుగుతున్నారు 0
Mā--r---ru-k-r n---aḍ-g--un--ru M- ś------ k-- n- k------------ M- ś-ī-ā-u k-r n- k-ḍ-g-t-n-ā-u ------------------------------- Mā śrīvāru kār ni kaḍugutunnāru
Ungane vaskar syklane. పిల-ల-- సై--ళ-ళని శ--్ర----్-ు----రు ప------ స-------- శ----------------- ప-ల-ల-ు స-క-ళ-ళ-ి శ-భ-ర-ర-స-త-న-న-ర- ------------------------------------ పిల్లలు సైకిళ్ళని శుభ్రపరుస్తున్నారు 0
P-lla----ai---ḷa-- śubh--p--u-t-nn--u P------ s--------- ś----------------- P-l-a-u s-i-i-ḷ-n- ś-b-r-p-r-s-u-n-r- ------------------------------------- Pillalu saikiḷḷani śubhraparustunnāru
Bestemor vatnar blomane. బ--్- / న-య---- /--మ-మమ------మొక------నీ--ళ- ప-డు-ో--ి బ---- / న------ / అ------ ప---------- న----- ప-------- బ-మ-మ / న-య-మ-మ / అ-్-మ-మ ప-ల-ొ-్-ల-ి న-ళ-ళ- ప-డ-త-ం-ి ------------------------------------------------------ బామ్మ / నాయనమ్మ / అమ్మమ్మ పూలమొక్కలకి నీళ్ళు పెడుతోంది 0
Bām--a/ --y-n-m-m-- --'m-m'-- --l----kal--i---ḷḷ- ----tōn-i B------ n---------- a-------- p------------ n---- p-------- B-m-m-/ n-y-n-m-m-/ a-'-a-'-a p-l-m-k-a-a-i n-ḷ-u p-ḍ-t-n-i ----------------------------------------------------------- Bām'ma/ nāyanam'ma/ am'mam'ma pūlamokkalaki nīḷḷu peḍutōndi
Ungane ryddar på rommet sitt. పి--ల-ు, -ి-్------న--శుభ్-ం----్త---నారు ప------- ప----- గ---- శ----- చ----------- ప-ల-ల-ు- ప-ల-ల- గ-ి-ి శ-భ-ర- చ-స-త-న-న-ర- ----------------------------------------- పిల్లలు, పిల్లల గదిని శుభ్రం చేస్తున్నారు 0
Pi-l--u- pi---la g-d-ni-śubh-aṁ--ēst-n--ru P------- p------ g----- ś------ c--------- P-l-a-u- p-l-a-a g-d-n- ś-b-r-ṁ c-s-u-n-r- ------------------------------------------ Pillalu, pillala gadini śubhraṁ cēstunnāru
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. న----్త ఆ-- -ెస్క---ి---భ--పరు-ుకు-ట---న-రు న- భ--- ఆ-- డ----- న- శ-------------------- న- భ-్- ఆ-న డ-స-క- న- శ-భ-ర-ర-చ-క-ం-ు-్-ా-ు ------------------------------------------- నా భర్త ఆయన డెస్క్ ని శుభ్రపరుచుకుంటున్నారు 0
N--bha-ta-ā-a-- -e-k--i -ubhra--ruc-ku----nā-u N- b----- ā---- ḍ--- n- ś--------------------- N- b-a-t- ā-a-a ḍ-s- n- ś-b-r-p-r-c-k-ṇ-u-n-r- ---------------------------------------------- Nā bharta āyana ḍesk ni śubhraparucukuṇṭunnāru
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. నే-ు -ాష-ం-్ -ె--న్-----తిక- బట-టలను ---్-ున్న--ు న--- వ------ మ----- ల- ఉ---- బ------ వ----------- న-న- వ-ష-ం-్ మ-ష-న- ల- ఉ-ి-ే బ-్-ల-ు వ-స-త-న-న-న- ------------------------------------------------- నేను వాషింగ్ మెషీన్ లో ఉతికే బట్టలను వేస్తున్నాను 0
N--- v-ṣ-ṅg-meṣīn -- utikē--aṭ----nu -ē--u-n--u N--- v----- m---- l- u---- b-------- v--------- N-n- v-ṣ-ṅ- m-ṣ-n l- u-i-ē b-ṭ-a-a-u v-s-u-n-n- ----------------------------------------------- Nēnu vāṣiṅg meṣīn lō utikē baṭṭalanu vēstunnānu
Eg henger opp klede. న-న- ఉ----న-బ---లను -ర--స----్-ా-ు న--- ఉ----- బ------ ఆ------------- న-న- ఉ-ి-ి- బ-్-ల-ు ఆ-వ-స-త-న-న-న- ---------------------------------- నేను ఉతికిన బట్టలను ఆరవేస్తున్నాను 0
Nēn- u---ina -aṭ--l-nu -r--ē-tu--ā-u N--- u------ b-------- ā------------ N-n- u-i-i-a b-ṭ-a-a-u ā-a-ē-t-n-ā-u ------------------------------------ Nēnu utikina baṭṭalanu āravēstunnānu
Eg stryk tøy. న--ు బ-్టల-- ఇ-్--ర--చ----ున్-ాను న--- బ------ ఇ------ చ----------- న-న- బ-్-ల-ు ఇ-్-్-ీ చ-స-త-న-న-న- --------------------------------- నేను బట్టలను ఇస్త్రీ చేస్తున్నాను 0
Nē-u baṭṭ---n- ist-----s--nn--u N--- b-------- i---- c--------- N-n- b-ṭ-a-a-u i-t-ī c-s-u-n-n- ------------------------------- Nēnu baṭṭalanu istrī cēstunnānu
Glasa er skitne. కిట--ీల--మ-ర---గా--న్న--ి క------- మ------- ఉ------ క-ట-క-ల- మ-ర-క-గ- ఉ-్-ా-ి ------------------------- కిటికీలు మురికిగా ఉన్నాయి 0
K--i-īl- -u--ki-- un---i K------- m------- u----- K-ṭ-k-l- m-r-k-g- u-n-y- ------------------------ Kiṭikīlu murikigā unnāyi
Golvet er skite. నేల-ముర-క-గా---ది న-- మ------- ఉ--- న-ల మ-ర-క-గ- ఉ-ద- ----------------- నేల మురికిగా ఉంది 0
N-l---ur---gā-undi N--- m------- u--- N-l- m-r-k-g- u-d- ------------------ Nēla murikigā undi
Opvasken er skiten. గ--్న--ు -ు-ికిగా-ఉ---ా-ి గ------- మ------- ఉ------ గ-న-న-ల- మ-ర-క-గ- ఉ-్-ా-ి ------------------------- గిన్నెలు మురికిగా ఉన్నాయి 0
G-nn---------ig- --n-yi G------ m------- u----- G-n-e-u m-r-k-g- u-n-y- ----------------------- Ginnelu murikigā unnāyi
Kven vaskar glasa? కిటి----- ఎవ---శుభ్రం-చ---తా-ు? క-------- ఎ--- శ----- చ-------- క-ట-క-ల-ు ఎ-ర- శ-భ-ర- చ-స-త-ర-? ------------------------------- కిటికీలను ఎవరు శుభ్రం చేస్తారు? 0
Ki-i-īlan--e-a-u śub---- cē--ā--? K--------- e---- ś------ c------- K-ṭ-k-l-n- e-a-u ś-b-r-ṁ c-s-ā-u- --------------------------------- Kiṭikīlanu evaru śubhraṁ cēstāru?
Kven støvsyg? వ్--క్-ూ-్ -వర- చేస్----? వ--------- ఎ--- చ-------- వ-య-క-య-మ- ఎ-ర- చ-స-త-ర-? ------------------------- వ్యాక్యూమ్ ఎవరు చేస్తారు? 0
Vy-kyūm --aru---s---u? V------ e---- c------- V-ā-y-m e-a-u c-s-ā-u- ---------------------- Vyākyūm evaru cēstāru?
Kven tek oppvasken? గిన్న--ు--వ---క--గు-ార-? గ------- ఎ--- క--------- గ-న-న-ల- ఎ-ర- క-ు-ు-ా-ు- ------------------------ గిన్నెలు ఎవరు కడుగుతారు? 0
Gi--el- ev-r- --ḍu-ut--u? G------ e---- k---------- G-n-e-u e-a-u k-ḍ-g-t-r-? ------------------------- Ginnelu evaru kaḍugutāru?

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!