Ordliste

nn House cleaning   »   bg Почистване на къщата

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [осемнайсет]

18 [osemnayset]

Почистване на къщата

[Pochistvane na kyshchata]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
I dag er det laurdag. Д----е -ъб-та Д--- е с----- Д-е- е с-б-т- ------------- Днес е събота 0
D-es--e---b-ta D--- y- s----- D-e- y- s-b-t- -------------- Dnes ye sybota
I dag har vi tid. Д-е----е --аме в-е-е. Д--- н-- и---- в----- Д-е- н-е и-а-е в-е-е- --------------------- Днес ние имаме време. 0
D-e- n---i-am----eme. D--- n-- i---- v----- D-e- n-e i-a-e v-e-e- --------------------- Dnes nie imame vreme.
I dag vaskar vi huset. Днес н-е-----им ж--и----. Д--- н-- ч----- ж-------- Д-е- н-е ч-с-и- ж-л-щ-т-. ------------------------- Днес ние чистим жилището. 0
Dne----- -his-im zhi-i--ch-t-. D--- n-- c------ z------------ D-e- n-e c-i-t-m z-i-i-h-h-t-. ------------------------------ Dnes nie chistim zhilishcheto.
Eg vaskar badet. А- -ис-я-б-ня-а. А- ч---- б------ А- ч-с-я б-н-т-. ---------------- Аз чистя банята. 0
Az-ch--tya ba-yat-. A- c------ b------- A- c-i-t-a b-n-a-a- ------------------- Az chistya banyata.
Mannen min vaskar bilen. М--т--ъ- мие--ола-а. М--- м-- м-- к------ М-я- м-ж м-е к-л-т-. -------------------- Моят мъж мие колата. 0
Moyat-m-z- --e k---t-. M---- m--- m-- k------ M-y-t m-z- m-e k-l-t-. ---------------------- Moyat myzh mie kolata.
Ungane vaskar syklane. Деца-а --с--т-------п-д-те-/-------та. Д----- ч----- в----------- / к-------- Д-ц-т- ч-с-я- в-л-с-п-д-т- / к-л-л-т-. -------------------------------------- Децата чистят велосипедите / колелата. 0
Dets-ta---i-t--t--e-osi-e--t--/--o---a--. D------ c------- v----------- / k-------- D-t-a-a c-i-t-a- v-l-s-p-d-t- / k-l-l-t-. ----------------------------------------- Detsata chistyat velosipedite / kolelata.
Bestemor vatnar blomane. Б--- п---ва-цве-ята. Б--- п----- ц------- Б-б- п-л-в- ц-е-я-а- -------------------- Баба полива цветята. 0
Ba-a---l--a -----yat-. B--- p----- t--------- B-b- p-l-v- t-v-t-a-a- ---------------------- Baba poliva tsvetyata.
Ungane ryddar på rommet sitt. Д-ца-а ра-т-е-в-- д-тс-а---с---. Д----- р--------- д------- с---- Д-ц-т- р-з-р-б-а- д-т-к-т- с-а-. -------------------------------- Децата разтребват детската стая. 0
D--sa----------va---et-ka-a --ay-. D------ r--------- d------- s----- D-t-a-a r-z-r-b-a- d-t-k-t- s-a-a- ---------------------------------- Detsata raztrebvat detskata staya.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. Мо-т-м-------р-бв- бюр--- --. М--- м-- р-------- б----- с-- М-я- м-ж р-з-р-б-а б-р-т- с-. ----------------------------- Моят мъж разтребва бюрото си. 0
Moyat-myz--r-z---bv- b---oto---. M---- m--- r-------- b------ s-- M-y-t m-z- r-z-r-b-a b-u-o-o s-. -------------------------------- Moyat myzh raztrebva byuroto si.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. Аз-с--га---р-н----в---рал-я--. А- с----- п------ в п--------- А- с-а-а- п-а-е-о в п-р-л-я-а- ------------------------------ Аз слагам прането в пералнята. 0
Az --a--m--r----o-v -e-alnya--. A- s----- p------ v p---------- A- s-a-a- p-a-e-o v p-r-l-y-t-. ------------------------------- Az slagam praneto v peralnyata.
Eg henger opp klede. А- пр---ир----------. А- п-------- п------- А- п-о-т-р-м п-а-е-о- --------------------- Аз простирам прането. 0
A---ro---r-m-p-a--t-. A- p-------- p------- A- p-o-t-r-m p-a-e-o- --------------------- Az prostiram praneto.
Eg stryk tøy. А- гла-я пран-т-. А- г---- п------- А- г-а-я п-а-е-о- ----------------- Аз гладя прането. 0
Az ---dya -ra---o. A- g----- p------- A- g-a-y- p-a-e-o- ------------------ Az gladya praneto.
Glasa er skitne. Проз-рцит--с---ръс-и. П--------- с- м------ П-о-о-ц-т- с- м-ъ-н-. --------------------- Прозорците са мръсни. 0
Pr-zort-ite s---r-sni. P---------- s- m------ P-o-o-t-i-e s- m-y-n-. ---------------------- Prozortsite sa mrysni.
Golvet er skite. Подъ- - мр-се-. П---- е м------ П-д-т е м-ъ-е-. --------------- Подът е мръсен. 0
P-d-t--e--ry---. P---- y- m------ P-d-t y- m-y-e-. ---------------- Podyt ye mrysen.
Opvasken er skiten. Съ-о--те--- --ъ---. С------- с- м------ С-д-в-т- с- м-ъ-н-. ------------------- Съдовете са мръсни. 0
Sy-o-ete -a ----n-. S------- s- m------ S-d-v-t- s- m-y-n-. ------------------- Sydovete sa mrysni.
Kven vaskar glasa? К----и--и п--з-р-и-е? К-- ч---- п---------- К-й ч-с-и п-о-о-ц-т-? --------------------- Кой чисти прозорците? 0
Ko---h---- p-o-o-ts--e? K-- c----- p----------- K-y c-i-t- p-o-o-t-i-e- ----------------------- Koy chisti prozortsite?
Kven støvsyg? К-й чи--- --пра--с-ук-----а? К-- ч---- с п--------------- К-й ч-с-и с п-а-о-м-к-ч-а-а- ---------------------------- Кой чисти с прахосмукачката? 0
K-- -histi---p-a-hos---a--k-ta? K-- c----- s p----------------- K-y c-i-t- s p-a-h-s-u-a-h-a-a- ------------------------------- Koy chisti s prakhosmukachkata?
Kven tek oppvasken? К---ми- -ъд-вет-? К-- м-- с-------- К-й м-е с-д-в-т-? ----------------- Кой мие съдовете? 0
Ko--mi---y-o--t-? K-- m-- s-------- K-y m-e s-d-v-t-? ----------------- Koy mie sydovete?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!