Ordliste

nn House cleaning   »   ka სახლის დალაგება

18 [atten]

House cleaning

House cleaning

18 [თვრამეტი]

18 [tvramet\'i]

სახლის დალაგება

[sakhlis dalageba]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
I dag er det laurdag. დღე- -----ი-. დ--- შ------- დ-ე- შ-ბ-თ-ა- ------------- დღეს შაბათია. 0
d-h----hab-tia. d---- s-------- d-h-s s-a-a-i-. --------------- dghes shabatia.
I dag har vi tid. დღე--დ-ო-გვ--ვს. დ--- დ-- გ------ დ-ე- დ-ო გ-ა-ვ-. ---------------- დღეს დრო გვაქვს. 0
dg--- d-o-g--kv-. d---- d-- g------ d-h-s d-o g-a-v-. ----------------- dghes dro gvakvs.
I dag vaskar vi huset. დ--- -ინ-- -ა-ა---თ. დ--- ბ---- ვ-------- დ-ე- ბ-ნ-ს ვ-ლ-გ-ბ-. -------------------- დღეს ბინას ვალაგებთ. 0
d---- --n-s----ag---. d---- b---- v-------- d-h-s b-n-s v-l-g-b-. --------------------- dghes binas valagebt.
Eg vaskar badet. მე ვ-მენდ -ბ--ა-ა-. მ- ვ----- ა-------- მ- ვ-მ-ნ- ა-ა-ა-ა-. ------------------- მე ვწმენდ აბაზანას. 0
m- vts'm--- ab-za-a-. m- v------- a-------- m- v-s-m-n- a-a-a-a-. --------------------- me vts'mend abazanas.
Mannen min vaskar bilen. ჩე-ი ქმა-- რეც-ავ--მ----ნას. ჩ--- ქ---- რ------ მ-------- ჩ-მ- ქ-ა-ი რ-ც-ა-ს მ-ნ-ა-ა-. ---------------------------- ჩემი ქმარი რეცხავს მანქანას. 0
che---kma----e--k-a-s ma---nas. c---- k---- r-------- m-------- c-e-i k-a-i r-t-k-a-s m-n-a-a-. ------------------------------- chemi kmari retskhavs mankanas.
Ungane vaskar syklane. ბა--ვ-ბ---მე--ენ---ლოსი------. ბ------- წ------ ვ------------ ბ-ვ-ვ-ბ- წ-ე-დ-ნ ვ-ლ-ს-პ-დ-ბ-. ------------------------------ ბავშვები წმენდენ ველოსიპედებს. 0
ba-s-ve-i----me--e--v-l--ip---e--. b-------- t-------- v------------- b-v-h-e-i t-'-e-d-n v-l-s-p-e-e-s- ---------------------------------- bavshvebi ts'menden velosip'edebs.
Bestemor vatnar blomane. ბე-ია-რწ--ვს---ავილ-ბს. ბ---- რ----- ყ--------- ბ-ბ-ა რ-ყ-ვ- ყ-ა-ი-ე-ს- ----------------------- ბებია რწყავს ყვავილებს. 0
b-bi- -ts--a-s q-a-i-e-s. b---- r------- q--------- b-b-a r-s-q-v- q-a-i-e-s- ------------------------- bebia rts'qavs qvavilebs.
Ungane ryddar på rommet sitt. ბ-ვ-ვებ- ს-ბავ--ო-ო-ახს ალა-----. ბ------- ს------- ო---- ა-------- ბ-ვ-ვ-ბ- ს-ბ-ვ-ვ- ო-ა-ს ა-ა-ე-ე-. --------------------------------- ბავშვები საბავშვო ოთახს ალაგებენ. 0
ba-shv-b- s-b----vo-----h- al-g--e-. b-------- s-------- o----- a-------- b-v-h-e-i s-b-v-h-o o-a-h- a-a-e-e-. ------------------------------------ bavshvebi sabavshvo otakhs alageben.
Mannen min ryddar skrivebordet sitt. ჩ-მ-----რ- -ავ-ს--ა-ერ--აგი-ას-ა-აგ--ს. ჩ--- ქ---- თ---- ს---- მ------ ა------- ჩ-მ- ქ-ა-ი თ-ვ-ს ს-წ-რ მ-გ-დ-ს ა-ა-ე-ს- --------------------------------------- ჩემი ქმარი თავის საწერ მაგიდას ალაგებს. 0
c-em- kmar--t--is---ts--r----i--- al-geb-. c---- k---- t---- s------ m------ a------- c-e-i k-a-i t-v-s s-t-'-r m-g-d-s a-a-e-s- ------------------------------------------ chemi kmari tavis sats'er magidas alagebs.
Eg puttar klesvasken inn i vaskemaskina. მ----ებ-----ც-ს--ა-ე-- მ-----აში. მ- ვ--- ს------ ს----- მ--------- მ- ვ-ე- ს-რ-ც-ს ს-რ-ც- მ-ნ-ა-ა-ი- --------------------------------- მე ვდებ სარეცხს სარეცხ მანქანაში. 0
me---eb -a----kh-----etsk- mank-n--hi. m- v--- s-------- s------- m---------- m- v-e- s-r-t-k-s s-r-t-k- m-n-a-a-h-. -------------------------------------- me vdeb saretskhs saretskh mankanashi.
Eg henger opp klede. მე-ვფ-ნ -ეთ--უ--. მ- ვ--- თ-------- მ- ვ-ე- თ-თ-ე-ლ-. ----------------- მე ვფენ თეთრეულს. 0
me v----t--r-u-s. m- v--- t-------- m- v-e- t-t-e-l-. ----------------- me vpen tetreuls.
Eg stryk tøy. მე ----ო-- -ეთრ--ლს. მ- ვ------ თ-------- მ- ვ-უ-ო-ბ თ-თ-ე-ლ-. -------------------- მე ვაუთოებ თეთრეულს. 0
m--v--toeb-t-tr--l-. m- v------ t-------- m- v-u-o-b t-t-e-l-. -------------------- me vautoeb tetreuls.
Glasa er skitne. ფ--ჯრე-ი -უჭყი-ნი-. ფ------- ჭ--------- ფ-ნ-რ-ბ- ჭ-ჭ-ი-ნ-ა- ------------------- ფანჯრები ჭუჭყიანია. 0
p-n--eb- ---uch'qi---a. p------- c------------- p-n-r-b- c-'-c-'-i-n-a- ----------------------- panjrebi ch'uch'qiania.
Golvet er skite. ია--------ყ----ა. ი----- ჭ--------- ი-ტ-კ- ჭ-ჭ-ი-ნ-ა- ----------------- იატაკი ჭუჭყიანია. 0
iat-ak'i----uch-------. i------- c------------- i-t-a-'- c-'-c-'-i-n-a- ----------------------- iat'ak'i ch'uch'qiania.
Opvasken er skiten. ჭურ-ე-- -უჭყ--ნ--. ჭ------ ჭ--------- ჭ-რ-ე-ი ჭ-ჭ-ი-ნ-ა- ------------------ ჭურჭელი ჭუჭყიანია. 0
ch--r-----i -h-u-h---ani-. c---------- c------------- c-'-r-h-e-i c-'-c-'-i-n-a- -------------------------- ch'urch'eli ch'uch'qiania.
Kven vaskar glasa? ვი--წ-ე-დ- --ნჯრ--ს? ვ-- წ----- ფ-------- ვ-ნ წ-ე-დ- ფ-ნ-რ-ბ-? -------------------- ვინ წმენდს ფანჯრებს? 0
vi- t-'-en----a--r--s? v-- t------- p-------- v-n t-'-e-d- p-n-r-b-? ---------------------- vin ts'mends panjrebs?
Kven støvsyg? ვ-- ი-ე-- მ--ე-- --ვე-სას---ით? ვ-- ი---- მ----- მ------------- ვ-ნ ი-ე-ს მ-ვ-რ- მ-ვ-რ-ა-რ-ტ-თ- ------------------------------- ვინ იღებს მტვერს მტვერსასრუტით? 0
v---i-he-s --'-er- m-'-er-------i-? v-- i----- m------ m--------------- v-n i-h-b- m-'-e-s m-'-e-s-s-u-'-t- ----------------------------------- vin ighebs mt'vers mt'versasrut'it?
Kven tek oppvasken? ვინ რე--ა-- -უ-ჭე--? ვ-- რ------ ჭ------- ვ-ნ რ-ც-ა-ს ჭ-რ-ე-ს- -------------------- ვინ რეცხავს ჭურჭელს? 0
v----ets-h-v---h'-rc--els? v-- r-------- c----------- v-n r-t-k-a-s c-'-r-h-e-s- -------------------------- vin retskhavs ch'urch'els?

Tidleg læring

Framandspråk blir støtt viktigare i dag. Det gjeld òg i yrkeslivet. Difor har talet på menneske som lærer framandspråk stige. Mange foreldre ynskjer dessutan at borna deira lærer framandspråk. Helst når dei er unge. Rundt i verda finst det mange internasjonale grunnskular. Barnehagar med fleirspråkleg oppdraging blir òg meir populære. Å begynne å lære så tidleg, har fleire fordelar. Det er på grunn av utviklinga i hjernen vår. Hjernen byggjer strukturar for språk opp til det fjerde leveåret. Dette nevronnettverket hjelper oss å lære. Seinare i livet blir det ikkje laga slike strukturar så lett. Eldre born og vaksne har mykje vanskelegare for å lære språk. Difor burde vi oppmode til å utvikle hjernen vår tidleg. Kort sagt: Di yngre, di betre. Det finst likevel menneske som kritiserer den tidlege læringa. Dei fryktar at å lære fleire språk overanstrenger borna. I tillegg er det ein fare for at dei ikkje lærer nokon av språka skikkeleg. Frå eit vitskapleg synspunkt er det ikkje grunnlag for denne tvilen. Dei fleste lingvistar og nevropsykologar er optimistiske. Studiane deira viser positive funn. Born synest for det meste at språklæringa er morosam. Og når born lærer språk, tenkjer dei òg på språk. Difor lærer dei morsmålet sitt gjennom å lære framandspråk. Dei har utbyte av denne språkkunnskapen heile livet. Kanskje det endåtil er betre å starte med vanskelege språk. Fordi hjernen til born lærer snøgt og intuitivt. Det spelar inga rolle for hjernen om han lagrar hello, chao eller néih hóu!
Visste du?
Hindi er et Indoarisk språk. Det snakkes i de fleste land i Nord- og Sentral-India. Hindi er nært knyttet til språket Urdu, som hovedsakelig snakkes i Pakistan. I utgangspunktet er de to språkene nesten identiske. Den største forskjellen er skrivemåten. Hindi er skrevet i Devanagari. Mens Urdu skrives med arabisk symbol system. Karakteristisk for Hindi er de mange dialektene. På grunn av størrelsen på landet skiller dialektene seg veldig fra hverandre. Hindi er morsmål for 370 millioner mennesker. I tillegg er det minst 150 millioner som snakker Hindi som sitt andrespråk. Med dette er Hindi et av de mest utbredte språk i verden. Det er på andre plass, etter Kinesisk. Så det er større enn Spansk og Engelsk! Indias påvirkning på verden vokser raskt!