Ordliste

nn At the restaurant 4   »   ku At the restaurant 4

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

32 [sî û du]

At the restaurant 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. Po---------k-r---ê---eland- -i--et-ap. Porsiyonek kartolên qelandî bi ketçap. P-r-i-o-e- k-r-o-ê- q-l-n-î b- k-t-a-. -------------------------------------- Porsiyonek kartolên qelandî bi ketçap. 0
Og to med majones. û du -----------n-z. û du heb bi mayonez. û d- h-b b- m-y-n-z- -------------------- û du heb bi mayonez. 0
Og tre grillpølser med sennep. Û -ê--e-----î s-sîs-n -ira---. Û sê hebên jî sosîsên biraştî. Û s- h-b-n j- s-s-s-n b-r-ş-î- ------------------------------ Û sê hebên jî sosîsên biraştî. 0
Kva grønsaker har de? Çi --re zewze-ên we-h--e? Çi cure zewzeyên we hene? Ç- c-r- z-w-e-ê- w- h-n-? ------------------------- Çi cure zewzeyên we hene? 0
Har de bønner? Fasû---ên-we-----? Fasûliyên we hene? F-s-l-y-n w- h-n-? ------------------ Fasûliyên we hene? 0
Har de blomkål? G--k----a--- h--e? Gulkelema we heye? G-l-e-e-a w- h-y-? ------------------ Gulkelema we heye? 0
Eg likar mais. E- -i-xwa--na g---- --z-d----. Ez ji xwarina garis hez dikim. E- j- x-a-i-a g-r-s h-z d-k-m- ------------------------------ Ez ji xwarina garis hez dikim. 0
Eg likar agurk. E---i-xwa-i-a -iyê---ez dik--. Ez ji xwarina xiyêr hez dikim. E- j- x-a-i-a x-y-r h-z d-k-m- ------------------------------ Ez ji xwarina xiyêr hez dikim. 0
Eg likar tomatar. Ez ji-xwa--na baca-ê- -or hez dik-m. Ez ji xwarina bacanên sor hez dikim. E- j- x-a-i-a b-c-n-n s-r h-z d-k-m- ------------------------------------ Ez ji xwarina bacanên sor hez dikim. 0
Likar du òg purrelauk? Hûn j- --a-ina -u-a-ê -e--d-k-n? Hûn ji xwarina quradê hez dikin? H-n j- x-a-i-a q-r-d- h-z d-k-n- -------------------------------- Hûn ji xwarina quradê hez dikin? 0
Likar du òg surkål? H-- j- xwa-ina-----în--k-l------- h-z diki-? Hûn ji xwarina tirşîna keleman jî hez dikin? H-n j- x-a-i-a t-r-î-a k-l-m-n j- h-z d-k-n- -------------------------------------------- Hûn ji xwarina tirşîna keleman jî hez dikin? 0
Likar du òg linser? Hûn -- -i -w-r-n- --s-an --- --k-n? Hûn jî ji xwarina nîskan hez dikin? H-n j- j- x-a-i-a n-s-a- h-z d-k-n- ----------------------------------- Hûn jî ji xwarina nîskan hez dikin? 0
Likar du òg gulrøter? Tu -î j- xw-rin--gêz-ra--h-z-dik-? Tu jî ji xwarina gêzeran hez dikî? T- j- j- x-a-i-a g-z-r-n h-z d-k-? ---------------------------------- Tu jî ji xwarina gêzeran hez dikî? 0
Likar du òg brokkoli? T- -- -i-x-a-ina bir-kolî -e------? Tu jî ji xwarina birokolî hez dikî? T- j- j- x-a-i-a b-r-k-l- h-z d-k-? ----------------------------------- Tu jî ji xwarina birokolî hez dikî? 0
Likar du òg paprika? Tu-----i-x-a-i-a î---- hez d---? Tu jî ji xwarina îsotê hez dikî? T- j- j- x-a-i-a î-o-ê h-z d-k-? -------------------------------- Tu jî ji xwarina îsotê hez dikî? 0
Eg likar ikkje lauk. Ez------va--n---z----im. Ez ji pîvazan hez nakim. E- j- p-v-z-n h-z n-k-m- ------------------------ Ez ji pîvazan hez nakim. 0
Eg likar ikkje oliven. E- -ej-ze-t-na---e- -ak-m. Ez hej zeytûnan hez nakim. E- h-j z-y-û-a- h-z n-k-m- -------------------------- Ez hej zeytûnan hez nakim. 0
Eg likar ikkje sopp. E---ej---var-a- hez na--m. Ez hej kivarkan hez nakim. E- h-j k-v-r-a- h-z n-k-m- -------------------------- Ez hej kivarkan hez nakim. 0

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!