Ordliste

nn At the restaurant 4   »   el Στο εστιατόριο 4

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

32 [τριάντα δύο]

32 [triánta dýo]

Στο εστιατόριο 4

[Sto estiatório 4]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Greek Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. Μί- μ----- -ατάτες τη-α-ητές--- κ-τ--π. Μία μερίδα πατάτες τηγανητές με κέτσαπ. Μ-α μ-ρ-δ- π-τ-τ-ς τ-γ-ν-τ-ς μ- κ-τ-α-. --------------------------------------- Μία μερίδα πατάτες τηγανητές με κέτσαπ. 0
Mía-me--d- patá-es-tē---ēt-s--e-k---a-. Mía merída patátes tēganētés me kétsap. M-a m-r-d- p-t-t-s t-g-n-t-s m- k-t-a-. --------------------------------------- Mía merída patátes tēganētés me kétsap.
Og to med majones. Κα--δ----ερί--ς-με ----ονέ--. Και δύο μερίδες με μαγιονέζα. Κ-ι δ-ο μ-ρ-δ-ς μ- μ-γ-ο-έ-α- ----------------------------- Και δύο μερίδες με μαγιονέζα. 0
K-- ----m-rídes -e-ma-ioné--. Kai dýo merídes me magionéza. K-i d-o m-r-d-s m- m-g-o-é-a- ----------------------------- Kai dýo merídes me magionéza.
Og tre grillpølser med sennep. Κ-ι--ρε-ς-με-ίδ-- ψ----λ--κ-ν-κ- μ- ---στ--δ-. Και τρεις μερίδες ψητό λουκάνικο με μουστάρδα. Κ-ι τ-ε-ς μ-ρ-δ-ς ψ-τ- λ-υ-ά-ι-ο μ- μ-υ-τ-ρ-α- ---------------------------------------------- Και τρεις μερίδες ψητό λουκάνικο με μουστάρδα. 0
K-------- -e--des-p---- l-u------ me-mo-st-rda. Kai treis merídes psētó loukániko me moustárda. K-i t-e-s m-r-d-s p-ē-ó l-u-á-i-o m- m-u-t-r-a- ----------------------------------------------- Kai treis merídes psētó loukániko me moustárda.
Kva grønsaker har de? Τ- --χ-νι-ά έχε-ε; Τι λαχανικά έχετε; Τ- λ-χ-ν-κ- έ-ε-ε- ------------------ Τι λαχανικά έχετε; 0
T- -a--a-i---éch-t-? Ti lachaniká échete? T- l-c-a-i-á é-h-t-? -------------------- Ti lachaniká échete?
Har de bønner? Έχ--ε φ---λ--ι-; Έχετε φασολάκια; Έ-ε-ε φ-σ-λ-κ-α- ---------------- Έχετε φασολάκια; 0
Échete-p--solá---? Échete phasolákia? É-h-t- p-a-o-á-i-? ------------------ Échete phasolákia?
Har de blomkål? Έ--τ- κ--νο-π-δι; Έχετε κουνουπίδι; Έ-ε-ε κ-υ-ο-π-δ-; ----------------- Έχετε κουνουπίδι; 0
É-h--- k--n--pídi? Échete kounoupídi? É-h-t- k-u-o-p-d-? ------------------ Échete kounoupídi?
Eg likar mais. Μ-υ----σ-- το -αλ-μπό-ι. Μου αρέσει το καλαμπόκι. Μ-υ α-έ-ε- τ- κ-λ-μ-ό-ι- ------------------------ Μου αρέσει το καλαμπόκι. 0
Mo---rés-i--- ----m-óki. Mou arései to kalampóki. M-u a-é-e- t- k-l-m-ó-i- ------------------------ Mou arései to kalampóki.
Eg likar agurk. Μο---ρέσ-υ- τα-α-γούρ--. Μου αρέσουν τα αγγούρια. Μ-υ α-έ-ο-ν τ- α-γ-ύ-ι-. ------------------------ Μου αρέσουν τα αγγούρια. 0
Mo- -ré--un ta--ng-úria. Mou arésoun ta angoúria. M-u a-é-o-n t- a-g-ú-i-. ------------------------ Mou arésoun ta angoúria.
Eg likar tomatar. Μου-α-έ---ν-ο- -τ-μ-τ-ς. Μου αρέσουν οι ντομάτες. Μ-υ α-έ-ο-ν ο- ν-ο-ά-ε-. ------------------------ Μου αρέσουν οι ντομάτες. 0
M-u arés-----i-n-o--te-. Mou arésoun oi ntomátes. M-u a-é-o-n o- n-o-á-e-. ------------------------ Mou arésoun oi ntomátes.
Likar du òg purrelauk? Σ-- αρέσουν--α-----ς -α --άσα; Σας αρέσουν και εσάς τα πράσα; Σ-ς α-έ-ο-ν κ-ι ε-ά- τ- π-ά-α- ------------------------------ Σας αρέσουν και εσάς τα πράσα; 0
S---ar---u---ai e-á--ta---á--? Sas arésoun kai esás ta prása? S-s a-é-o-n k-i e-á- t- p-á-a- ------------------------------ Sas arésoun kai esás ta prása?
Likar du òg surkål? Σας ------ ----εσ-ς ---ξινολάχανο; Σας αρέσει και εσάς το ξινολάχανο; Σ-ς α-έ-ε- κ-ι ε-ά- τ- ξ-ν-λ-χ-ν-; ---------------------------------- Σας αρέσει και εσάς το ξινολάχανο; 0
S-s a--se----i esá---- --n---chano? Sas arései kai esás to xinoláchano? S-s a-é-e- k-i e-á- t- x-n-l-c-a-o- ----------------------------------- Sas arései kai esás to xinoláchano?
Likar du òg linser? Σ-ς--ρ--ο-- -------- ο- φακ--; Σας αρέσουν και εσάς οι φακές; Σ-ς α-έ-ο-ν κ-ι ε-ά- ο- φ-κ-ς- ------------------------------ Σας αρέσουν και εσάς οι φακές; 0
S-s -ré-ou- -ai-esás -- p--k-s? Sas arésoun kai esás oi phakés? S-s a-é-o-n k-i e-á- o- p-a-é-? ------------------------------- Sas arésoun kai esás oi phakés?
Likar du òg gulrøter? Σ-- αρ-σ-υν κα- -ένα -- κα-ότ-; Σου αρέσουν και σένα τα καρότα; Σ-υ α-έ-ο-ν κ-ι σ-ν- τ- κ-ρ-τ-; ------------------------------- Σου αρέσουν και σένα τα καρότα; 0
Sou arésoun k---sé-- -- --r--a? Sou arésoun kai séna ta karóta? S-u a-é-o-n k-i s-n- t- k-r-t-? ------------------------------- Sou arésoun kai séna ta karóta?
Likar du òg brokkoli? Σ---α--σ-------σ--α -- -π--κολο; Σου αρέσει και σένα το μπρόκολο; Σ-υ α-έ-ε- κ-ι σ-ν- τ- μ-ρ-κ-λ-; -------------------------------- Σου αρέσει και σένα το μπρόκολο; 0
So- aré----ka- --na -o ----ko--? Sou arései kai séna to mprókolo? S-u a-é-e- k-i s-n- t- m-r-k-l-? -------------------------------- Sou arései kai séna to mprókolo?
Likar du òg paprika? Σ-- αρ-σ---κ-ι σ--- η ---ε---; Σου αρέσει και σένα η πιπεριά; Σ-υ α-έ-ε- κ-ι σ-ν- η π-π-ρ-ά- ------------------------------ Σου αρέσει και σένα η πιπεριά; 0
S-u -rése- k-i s----ē -i---i-? Sou arései kai séna ē piperiá? S-u a-é-e- k-i s-n- ē p-p-r-á- ------------------------------ Sou arései kai séna ē piperiá?
Eg likar ikkje lauk. Δεν--ου--ρ--ει--- -ρ-μμ-δ-. Δεν μου αρέσει το κρεμμύδι. Δ-ν μ-υ α-έ-ε- τ- κ-ε-μ-δ-. --------------------------- Δεν μου αρέσει το κρεμμύδι. 0
Den-mou---é----t- kremm---. Den mou arései to kremmýdi. D-n m-u a-é-e- t- k-e-m-d-. --------------------------- Den mou arései to kremmýdi.
Eg likar ikkje oliven. Δ-ν--ο- -ρ--ου- ---ε----. Δεν μου αρέσουν οι ελιές. Δ-ν μ-υ α-έ-ο-ν ο- ε-ι-ς- ------------------------- Δεν μου αρέσουν οι ελιές. 0
D----o- ----o-- -- eli-s. Den mou arésoun oi eliés. D-n m-u a-é-o-n o- e-i-s- ------------------------- Den mou arésoun oi eliés.
Eg likar ikkje sopp. Δε- ----α-έσουν--α--ανιτάρ-α. Δεν μου αρέσουν τα μανιτάρια. Δ-ν μ-υ α-έ-ο-ν τ- μ-ν-τ-ρ-α- ----------------------------- Δεν μου αρέσουν τα μανιτάρια. 0
De--m----r-so---t- ma-it---a. Den mou arésoun ta manitária. D-n m-u a-é-o-n t- m-n-t-r-a- ----------------------------- Den mou arésoun ta manitária.

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!