Ordliste

nn At the restaurant 4   »   tl At the restaurant 4

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

32 [tatlumpu’t dalawa]

At the restaurant 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tagalog Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. G-s-o ---ng-fri-- na--a-----s--. Gusto ko ng fries na may ketsap. G-s-o k- n- f-i-s n- m-y k-t-a-. -------------------------------- Gusto ko ng fries na may ketsap. 0
Og to med majones. At--a-aw- n---a- ma-o----. At dalawa na may mayonesa. A- d-l-w- n- m-y m-y-n-s-. -------------------------- At dalawa na may mayonesa. 0
Og tre grillpølser med sennep. At-ta-l-n--s-u-age--a m-- -u--a-a. At tatlong sausage na may mustasa. A- t-t-o-g s-u-a-e n- m-y m-s-a-a- ---------------------------------- At tatlong sausage na may mustasa. 0
Kva grønsaker har de? A--n- g--ay -a--oon-k-yo? Anong gulay mayroon kayo? A-o-g g-l-y m-y-o-n k-y-? ------------------------- Anong gulay mayroon kayo? 0
Har de bønner? M-yro-n--- k-yo-- m-n---? Mayroon ba kayong monggo? M-y-o-n b- k-y-n- m-n-g-? ------------------------- Mayroon ba kayong monggo? 0
Har de blomkål? M-------b-----o-g ---i-l--? Mayroon ba kayong kuliplor? M-y-o-n b- k-y-n- k-l-p-o-? --------------------------- Mayroon ba kayong kuliplor? 0
Eg likar mais. Ma-i------o --m--- n- ---s. Mahilig ako kumain ng mais. M-h-l-g a-o k-m-i- n- m-i-. --------------------------- Mahilig ako kumain ng mais. 0
Eg likar agurk. M-h--ig---------in-n--pip-no. Mahilig ako kumain ng pipino. M-h-l-g a-o k-m-i- n- p-p-n-. ----------------------------- Mahilig ako kumain ng pipino. 0
Eg likar tomatar. M----i- --- -umai- n-----a-is- Mahilig ako kumain ng kamatis. M-h-l-g a-o k-m-i- n- k-m-t-s- ------------------------------- Mahilig ako kumain ng kamatis. 0
Likar du òg purrelauk? K-mak-i--ka rin-b- -g da-o- ------uya-- / --h-l---k- -in--a --ma----g -a-o---- -ib---s- Kumakain ka rin ba ng dahon ng sibuyas? / Mahilig ka rin ba kumain ng dahon ng sibuyas? K-m-k-i- k- r-n b- n- d-h-n n- s-b-y-s- / M-h-l-g k- r-n b- k-m-i- n- d-h-n n- s-b-y-s- ---------------------------------------------------------------------------------------- Kumakain ka rin ba ng dahon ng sibuyas? / Mahilig ka rin ba kumain ng dahon ng sibuyas? 0
Likar du òg surkål? K-ma-a-- ka-r-n ba ng -u-on- r-----o--/ -a-i----ka-ba ri- ku---n--g -u-ong---poly-? Kumakain ka rin ba ng burong repolyo? / Mahilig ka ba rin kumain ng burong repolyo? K-m-k-i- k- r-n b- n- b-r-n- r-p-l-o- / M-h-l-g k- b- r-n k-m-i- n- b-r-n- r-p-l-o- ----------------------------------------------------------------------------------- Kumakain ka rin ba ng burong repolyo? / Mahilig ka ba rin kumain ng burong repolyo? 0
Likar du òg linser? K-m----- -a-r---b--ng l-n-il- / -a--lig----rin-ba--uma-n-ng --ntil? Kumakain ka rin ba ng lentil? / Mahilig ka rin ba kumain ng lentil? K-m-k-i- k- r-n b- n- l-n-i-? / M-h-l-g k- r-n b- k-m-i- n- l-n-i-? ------------------------------------------------------------------- Kumakain ka rin ba ng lentil? / Mahilig ka rin ba kumain ng lentil? 0
Likar du òg gulrøter? Mah-li--k--r-n--a sa -----? Mahilig ka rin ba sa karot? M-h-l-g k- r-n b- s- k-r-t- ---------------------------- Mahilig ka rin ba sa karot? 0
Likar du òg brokkoli? M--i-ig------- b- -a ---kol-? Mahilig ka rin ba sa Brokoli? M-h-l-g k- r-n b- s- B-o-o-i- ----------------------------- Mahilig ka rin ba sa Brokoli? 0
Likar du òg paprika? M--i----ka-ri---- s- -il-ng--u--? Mahilig ka rin ba sa siling pula? M-h-l-g k- r-n b- s- s-l-n- p-l-? --------------------------------- Mahilig ka rin ba sa siling pula? 0
Eg likar ikkje lauk. A--k------ib--a-. Ayoko ng sibuyas. A-o-o n- s-b-y-s- ----------------- Ayoko ng sibuyas. 0
Eg likar ikkje oliven. Ayo-o -g-olib-. Ayoko ng olibo. A-o-o n- o-i-o- --------------- Ayoko ng olibo. 0
Eg likar ikkje sopp. A---- -g k-b---. Ayoko ng kabute. A-o-o n- k-b-t-. ---------------- Ayoko ng kabute. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!