Ordliste

nn At the restaurant 4   »   he ‫במסעדה 4‬

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

‫32 [שלושים ושתיים]‬

32 [shloshim ushtaim]

‫במסעדה 4‬

[bamis'adah 4]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hebrew Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. ‫פעם-אחת צ’--- ע- -טשו- --ק-ה-‬ ‫--- א-- צ---- ע- ק---- ב------ ‫-ע- א-ת צ-י-ס ע- ק-ש-פ ב-ק-ה-‬ ------------------------------- ‫פעם אחת צ’יפס עם קטשופ בבקשה.‬ 0
p-'a----at -hips--m-qet---- -'v-q-s--h. p---- a--- c---- i- q------ b---------- p-'-m a-a- c-i-s i- q-t-h-f b-v-q-s-a-. --------------------------------------- pa'am axat chips im qetshuf b'vaqashah.
Og to med majones. ‫-פעמ----צ-יפס-ע- -י-נז-ב-ק-ה.‬ ‫------- צ---- ע- מ---- ב------ ‫-פ-מ-י- צ-י-ס ע- מ-ו-ז ב-ק-ה-‬ ------------------------------- ‫ופעמיים צ’יפס עם מיונז בבקשה.‬ 0
uf---m-i- -hip--im ma--n-z -'v-qas-ah. u-------- c---- i- m------ b---------- u-a-a-a-m c-i-s i- m-y-n-z b-v-q-s-a-. -------------------------------------- ufa'amaim chips im mayonez b'vaqashah.
Og tre grillpølser med sennep. ‫ו---------ם----יקי-ת-מ-וגנות -ם-חרדל--בק---‬ ‫----- פ---- נ------- מ------ ע- ח--- ב------ ‫-ש-ו- פ-מ-ם נ-נ-ק-ו- מ-ו-נ-ת ע- ח-ד- ב-ק-ה-‬ --------------------------------------------- ‫ושלוש פעמים נקניקיות מטוגנות עם חרדל בבקשה.‬ 0
w-shal-s--pe-amim naq--qi-- m't-ga--- -m -a--al b--aq-s---. w-------- p------ n-------- m-------- i- x----- b---------- w-s-a-o-h p-'-m-m n-q-i-i-t m-t-g-n-t i- x-r-a- b-v-q-s-a-. ----------------------------------------------------------- w'shalosh pe'amim naqniqiot m'tuganot im xardal b'vaqashah.
Kva grønsaker har de? ‫אי-ו-י-קות--- -כ--‬ ‫---- י---- י- ל---- ‫-י-ו י-ק-ת י- ל-ם-‬ -------------------- ‫אילו ירקות יש לכם?‬ 0
e----i----t--e---l--hem? e--- i----- y--- l------ e-l- i-a-o- y-s- l-k-e-? ------------------------ eylu iraqot yesh lakhem?
Har de bønner? ‫-ש לכם-ש-ו--ת?‬ ‫-- ל-- ש------- ‫-ש ל-ם ש-ו-י-?- ---------------- ‫יש לכם שעועית?‬ 0
y--- -a---m s------? y--- l----- s------- y-s- l-k-e- s-'-'-t- -------------------- yesh lakhem sh'u'it?
Har de blomkål? ‫-ש-לכ---ר-בי--‬ ‫-- ל-- כ------- ‫-ש ל-ם כ-ו-י-?- ---------------- ‫יש לכם כרובית?‬ 0
y--h ----em k-u---? y--- l----- k------ y-s- l-k-e- k-u-i-? ------------------- yesh lakhem kruvit?
Eg likar mais. ‫-ני -והב --ת ת----‬ ‫--- א--- / ת ת----- ‫-נ- א-ה- / ת ת-ר-.- -------------------- ‫אני אוהב / ת תירס.‬ 0
ani ---v-o--vet-t--as. a-- o---------- t----- a-i o-e-/-h-v-t t-r-s- ---------------------- ani ohev/ohevet tiras.
Eg likar agurk. ‫אנ--אוה- - - ---פו--ם.‬ ‫--- א--- / ת מ--------- ‫-נ- א-ה- / ת מ-פ-ו-י-.- ------------------------ ‫אני אוהב / ת מלפפונים.‬ 0
ani-ohe-/--e--t----af-fonim. a-- o---------- m----------- a-i o-e-/-h-v-t m-l-f-f-n-m- ---------------------------- ani ohev/ohevet melafefonim.
Eg likar tomatar. ‫-----ו-ב /-ת ע-בנ--ת.‬ ‫--- א--- / ת ע-------- ‫-נ- א-ה- / ת ע-ב-י-ת-‬ ----------------------- ‫אני אוהב / ת עגבניות.‬ 0
an-------oh-----agvan-ot. a-- o---------- a-------- a-i o-e-/-h-v-t a-v-n-o-. ------------------------- ani ohev/ohevet agvaniot.
Likar du òg purrelauk? ‫-ת-/-- -----/---כריש-?‬ ‫-- / ה א--- / ת כ------ ‫-ת / ה א-ה- / ת כ-י-ה-‬ ------------------------ ‫את / ה אוהב / ת כרישה?‬ 0
a-i -he----e--t ---shah? a-- o---------- k------- a-i o-e-/-h-v-t k-i-h-h- ------------------------ ani ohev/ohevet krishah?
Likar du òg surkål? ‫את--------ב-/------- כב---‬ ‫-- / ה א--- / ת כ--- כ----- ‫-ת / ה א-ה- / ת כ-ו- כ-ו-?- ---------------------------- ‫את / ה אוהב / ת כרוב כבוש?‬ 0
ani-o-e-/-h--e- --u- -avus-? a-- o---------- k--- k------ a-i o-e-/-h-v-t k-u- k-v-s-? ---------------------------- ani ohev/ohevet kruv kavush?
Likar du òg linser? ‫-ת-/ --א--- --ת ------‬ ‫-- / ה א--- / ת ע------ ‫-ת / ה א-ה- / ת ע-ש-ם-‬ ------------------------ ‫את / ה אוהב / ת עדשים?‬ 0
a-- -h-v-o-evet a--sh-m? a-- o---------- a------- a-i o-e-/-h-v-t a-a-h-m- ------------------------ ani ohev/ohevet adashim?
Likar du òg gulrøter? ‫-------א-ה- -------?‬ ‫-- / ה א--- / ת ג---- ‫-ת / ה א-ה- / ת ג-ר-‬ ---------------------- ‫את / ה אוהב / ת גזר?‬ 0
a-i -h--/-he-----e-e-? a-- o---------- g----- a-i o-e-/-h-v-t g-z-r- ---------------------- ani ohev/ohevet gezer?
Likar du òg brokkoli? ‫א--/-ה -וה- /---ב-ו-ול-?‬ ‫-- / ה א--- / ת ב-------- ‫-ת / ה א-ה- / ת ב-ו-ו-י-‬ -------------------------- ‫את / ה אוהב / ת ברוקולי?‬ 0
ani ---v/ohe-e- -r-qo-i? a-- o---------- b------- a-i o-e-/-h-v-t b-o-o-i- ------------------------ ani ohev/ohevet broqoli?
Likar du òg paprika? ‫את /-- או-ב-/-ת-פלפ-?‬ ‫-- / ה א--- / ת פ----- ‫-ת / ה א-ה- / ת פ-פ-?- ----------------------- ‫את / ה אוהב / ת פלפל?‬ 0
ani oh--/ohevet --l-e-? a-- o---------- p------ a-i o-e-/-h-v-t p-l-e-? ----------------------- ani ohev/ohevet pilpel?
Eg likar ikkje lauk. ‫אני -- אוהב-/ ת----.‬ ‫--- ל- א--- / ת ב---- ‫-נ- ל- א-ה- / ת ב-ל-‬ ---------------------- ‫אני לא אוהב / ת בצל.‬ 0
a----o--h-----ev-t --tsa-. a-- l- o---------- b------ a-i l- o-e-/-h-v-t b-t-a-. -------------------------- ani lo ohev/ohevet batsal.
Eg likar ikkje oliven. ‫אני -א א--ב /-----תי-.‬ ‫--- ל- א--- / ת ז------ ‫-נ- ל- א-ה- / ת ז-ת-ם-‬ ------------------------ ‫אני לא אוהב / ת זיתים.‬ 0
a-- -o ---v/-h--e--z-ytim. a-- l- o---------- z------ a-i l- o-e-/-h-v-t z-y-i-. -------------------------- ani lo ohev/ohevet zeytim.
Eg likar ikkje sopp. ‫----לא אוהב-- --פט---ת.‬ ‫--- ל- א--- / ת פ------- ‫-נ- ל- א-ה- / ת פ-ר-ו-.- ------------------------- ‫אני לא אוהב / ת פטריות.‬ 0
ani-l- o-e-/o--ve- pi-ri--. a-- l- o---------- p------- a-i l- o-e-/-h-v-t p-t-i-t- --------------------------- ani lo ohev/ohevet pitriot.

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!