Ordliste

nn At the restaurant 4   »   ka რესტორანში 4

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

32 [ოცდათორმეტი]

32 [otsdatormet\'i]

რესტორანში 4

[rest'oranshi 4]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. ე--- კ-რტო--ლი-(ფ-ი--კ---პ-თ. ე--- კ-------- (---- კ------- ე-თ- კ-რ-ო-ი-ი (-რ-) კ-ჩ-პ-თ- ----------------------------- ერთი კარტოფილი (ფრი) კეჩუპით. 0
er-----art'-pili ----) k'-ch----t. e--- k---------- (---- k---------- e-t- k-a-t-o-i-i (-r-) k-e-h-p-i-. ---------------------------------- erti k'art'opili (pri) k'echup'it.
Og to med majones. დ--ო-ჯერ---მ--ონე--თ. დ- ო---- – მ--------- დ- ო-ჯ-რ – მ-ი-ნ-ზ-თ- --------------------- და ორჯერ – მაიონეზით. 0
d- -r-er –-m-----z--. d- o---- – m--------- d- o-j-r – m-i-n-z-t- --------------------- da orjer – maionezit.
Og tre grillpølser med sennep. სამი შ---ვა-- ს--ის--მდ--ვით. ს--- შ------- ს----- მ------- ს-მ- შ-მ-ვ-რ- ს-ს-ს- მ-ო-ვ-თ- ----------------------------- სამი შემწვარი სოსისი მდოგვით. 0
s----s-------ari-sos--i --o-vit. s--- s---------- s----- m------- s-m- s-e-t-'-a-i s-s-s- m-o-v-t- -------------------------------- sami shemts'vari sosisi mdogvit.
Kva grønsaker har de? რ- ბო-ტნ---ი ----თ? რ- ბ-------- გ----- რ- ბ-ს-ნ-უ-ი გ-ქ-თ- ------------------- რა ბოსტნეული გაქვთ? 0
r--b--t-n-u-i ---vt? r- b--------- g----- r- b-s-'-e-l- g-k-t- -------------------- ra bost'neuli gakvt?
Har de bønner? ლობ-- ხ-- ა- ---ვთ? ლ---- ხ-- ა- გ----- ლ-ბ-ო ხ-მ ა- გ-ქ-თ- ------------------- ლობიო ხომ არ გაქვთ? 0
lobi- ---- -r ga-vt? l---- k--- a- g----- l-b-o k-o- a- g-k-t- -------------------- lobio khom ar gakvt?
Har de blomkål? ყ-ავილო-ა-ი -ომბ-----ხ-მ არ -აქ--? ყ---------- კ------- ხ-- ა- გ----- ყ-ა-ი-ო-ა-ი კ-მ-ო-ტ- ხ-მ ა- გ-ქ-თ- ---------------------------------- ყვავილოვანი კომბოსტო ხომ არ გაქვთ? 0
q--vilovani--'---os--- --om ar gak-t? q---------- k--------- k--- a- g----- q-a-i-o-a-i k-o-b-s-'- k-o- a- g-k-t- ------------------------------------- qvavilovani k'ombost'o khom ar gakvt?
Eg likar mais. მი---რ- -ი--ნ-ი. მ------ ს------- მ-ყ-ა-ს ს-მ-ნ-ი- ---------------- მიყვარს სიმინდი. 0
mi-v--s -im-ndi. m------ s------- m-q-a-s s-m-n-i- ---------------- miqvars simindi.
Eg likar agurk. მიყ-არს-კ-ტრი. მ------ კ----- მ-ყ-ა-ს კ-ტ-ი- -------------- მიყვარს კიტრი. 0
miq-a-- ----'-i. m------ k------- m-q-a-s k-i-'-i- ---------------- miqvars k'it'ri.
Eg likar tomatar. მიყ-არს-პ--ი--რი. მ------ პ-------- მ-ყ-ა-ს პ-მ-დ-რ-. ----------------- მიყვარს პომიდორი. 0
m-qvar- p----d--i. m------ p--------- m-q-a-s p-o-i-o-i- ------------------ miqvars p'omidori.
Likar du òg purrelauk? პ----ც -ი-ვ--თ? პ----- გ------- პ-ა-ი- გ-ყ-ა-თ- --------------- პრასიც გიყვართ? 0
p-r-sits---qva-t? p------- g------- p-r-s-t- g-q-a-t- ----------------- p'rasits giqvart?
Likar du òg surkål? მ------ო-ბოს-ო---იყ----? მ---- კ-------- გ------- მ-ა-ე კ-მ-ო-ტ-ც გ-ყ-ა-თ- ------------------------ მჟავე კომბოსტოც გიყვართ? 0
m-------'omb-st'-t----q--r-? m----- k----------- g------- m-h-v- k-o-b-s-'-t- g-q-a-t- ---------------------------- mzhave k'ombost'ots giqvart?
Likar du òg linser? ოს-ი- ---ვართ? ო---- გ------- ო-პ-ც გ-ყ-ა-თ- -------------- ოსპიც გიყვართ? 0
o--'i-s-g-qva--? o------ g------- o-p-i-s g-q-a-t- ---------------- osp'its giqvart?
Likar du òg gulrøter? სტ-ფი-ოც -----რს? ს------- გ------- ს-ა-ი-ო- გ-ყ-ა-ს- ----------------- სტაფილოც გიყვარს? 0
s----i-ot- giqv-r-? s--------- g------- s-'-p-l-t- g-q-a-s- ------------------- st'apilots giqvars?
Likar du òg brokkoli? ბრ---ლიც--ი--ა--? ბ------- გ------- ბ-ო-ო-ი- გ-ყ-ა-ს- ----------------- ბროკოლიც გიყვარს? 0
b-o-'ol-ts ----a--? b--------- g------- b-o-'-l-t- g-q-a-s- ------------------- brok'olits giqvars?
Likar du òg paprika? წ--ა--- -ი-ვარს? წ------ გ------- წ-წ-კ-ც გ-ყ-ა-ს- ---------------- წიწაკაც გიყვარს? 0
t-'--s'a----s-giqva-s? t------------ g------- t-'-t-'-k-a-s g-q-a-s- ---------------------- ts'its'ak'ats giqvars?
Eg likar ikkje lauk. არ მ-ყ--რს-ხა-ვ-. ა- მ------ ხ----- ა- მ-ყ-ა-ს ხ-ხ-ი- ----------------- არ მიყვარს ხახვი. 0
a---i---------khvi. a- m------ k------- a- m-q-a-s k-a-h-i- ------------------- ar miqvars khakhvi.
Eg likar ikkje oliven. არ-მ--ვ-რს -ეთ-ს-ი-ი. ა- მ------ ზ--------- ა- მ-ყ-ა-ს ზ-თ-ს-ი-ი- --------------------- არ მიყვარს ზეთისხილი. 0
a--miqv-rs ze-i-k--l-. a- m------ z---------- a- m-q-a-s z-t-s-h-l-. ---------------------- ar miqvars zetiskhili.
Eg likar ikkje sopp. ა--მიყვ-რ--ს---. ა- მ------ ს---- ა- მ-ყ-ა-ს ს-კ-. ---------------- არ მიყვარს სოკო. 0
a- mi--a-- s-k'o. a- m------ s----- a- m-q-a-s s-k-o- ----------------- ar miqvars sok'o.

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!