Ordliste

nn Getting to know others   »   ku Getting to know others

3 [tre]

Getting to know others

Getting to know others

3[sê]

Getting to know others

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kurdish (Kurmanji) Spel Meir
Hei! Mer-eba! Merheba! M-r-e-a- -------- Merheba! 0
God dag! R--ba-! Rojbaş! R-j-a-! ------- Rojbaş! 0
Korleis går det? Ç----yî? Çawa yî? Ç-w- y-? -------- Çawa yî? 0
Kjem du frå Europa? G-lo--ûn--- E----ay- t-n? Gelo hûn ji Ewropayê tên? G-l- h-n j- E-r-p-y- t-n- ------------------------- Gelo hûn ji Ewropayê tên? 0
Kjem du frå Amerika? G-lo --n----Emerîk--- --n? Gelo hûn ji Emerîkayê tên? G-l- h-n j- E-e-î-a-ê t-n- -------------------------- Gelo hûn ji Emerîkayê tên? 0
Kjem du frå Asia? Ge-- h-n j---s---ê-tên? Gelo hûn ji Asyayê tên? G-l- h-n j- A-y-y- t-n- ----------------------- Gelo hûn ji Asyayê tên? 0
Kva hotell bur du på? Hû---i-kîj-- -t--ê-dim-n-n? Hûn li kîjan otelê dimînin? H-n l- k-j-n o-e-ê d-m-n-n- --------------------------- Hûn li kîjan otelê dimînin? 0
Kor lenge har du vore her? Ji-----î -e -ûn ----i- in? Ji kengî ve hûn li vir in? J- k-n-î v- h-n l- v-r i-? -------------------------- Ji kengî ve hûn li vir in? 0
Kor lenge skal du vere her? H-- - -i---- -imî-in? Hûn ê çiqasî bimînin? H-n ê ç-q-s- b-m-n-n- --------------------- Hûn ê çiqasî bimînin? 0
Likar du deg her? H---vi- -------n-n? Hûn vir diecibînin? H-n v-r d-e-i-î-i-? ------------------- Hûn vir diecibînin? 0
Er du på ferie her? G-l- -û- l- --r----l-neyê---ki-? Gelo hûn li vir betlaneyê dikin? G-l- h-n l- v-r b-t-a-e-ê d-k-n- -------------------------------- Gelo hûn li vir betlaneyê dikin? 0
Du må besøkje meg ein gong! S-r-d-na m-n ---in! Seredana min bikin! S-r-d-n- m-n b-k-n- ------------------- Seredana min bikin! 0
Her er adressa mi. N--n------m-n--- v-r-e. Navnîşana min li vir e. N-v-î-a-a m-n l- v-r e- ----------------------- Navnîşana min li vir e. 0
Sjåast vi i morgon? Em --s-bê --- b--î-in? Em ê sibê hev bibînin? E- ê s-b- h-v b-b-n-n- ---------------------- Em ê sibê hev bibînin? 0
Orsak, eg har noko anna å gjere. B---ri----i --h--v- t-vdîr--- m-n - di- -e-e. Biborin, ji niha ve tevdîreke min e din heye. B-b-r-n- j- n-h- v- t-v-î-e-e m-n e d-n h-y-. --------------------------------------------- Biborin, ji niha ve tevdîreke min e din heye. 0
Ha det! B---at----te! Bi xatirê te! B- x-t-r- t-! ------------- Bi xatirê te! 0
Vi sjåast! Bi -êviy--h-----ti-ê! Bi hêviya hev dîtinê! B- h-v-y- h-v d-t-n-! --------------------- Bi hêviya hev dîtinê! 0
Ha det så lenge! Bi--ê-iy- d--eke ----- h--d-ti--! Bi hêviya demeke nêzde hevdîtinê! B- h-v-y- d-m-k- n-z-e h-v-î-i-ê- --------------------------------- Bi hêviya demeke nêzde hevdîtinê! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Alfabet

Med språk kan vi gjere oss forstått. Vi seier til andre kva vi tenkjer eller føler. Skrifta har òg denne funksjonen. Dei fleste språk har ei skrift. Skrifta er bygd opp av teikn. Teikna kan sjå forskjellige ut. Mange skrifter er bygde opp av bokstavar. Desse skriftene heiter alfabet. Eit alfabet er ei ordna mengd med grafiske teikn. Desse teikna blir sette saman til ord etter bestemte reglar. Kvart teikn har ei fast uttale. Ordet alfabet kjem frå gresk. Der heiter dei to fyrste bokstavane alfa og beta. Gjennom historia har det funnest mange ulike alfabet. For meir enn 3000 år sidan brukte menneska skriftteikn. Tidlegare var skriftteikna magiske symbol. Berre få menneske visste kva dei tydde. Seinare har teikna mista den symbolske tydinga. Bokstavane i dag tyder ingenting i seg sjølve. Det er fyrst i kombinasjon med andre bokstavar dei får ei meining. Skrifter som den kinesiske fungerer annleis. Dei ser ut som små bilete, og viser ofte det dei tyder. Når vi skriv, kodar vi tankane våre. Vi bruker teikn for å fastsetje kunnskapen vår. Hjernen vår har lært å avkode alfabetet. Teikn blir til ord, ord blir til idear. På denne måten kan ein tekst overleve i tusenvis av år. Og framleis kan han bli forstått...
Visste du?
Bengali er et indo-iransk språk. Det er morsmålet for ca. 200 millioner mennesker. Mer enn 140 millioner av dem bor i Bangladesh, og ca. 75 millioner i India. I tillegg finnes det talende i Malaysia, Nepal og Saudi-Arabia. Dermed er Bengali et av de mest utbredte språk i verden. Språket har sitt eget skriftsystem, og tallene har sine egne symboler. Hovedsakelig blir arabiske tall brukt i dag. Ordstillingen i Bengali følger faste regler. Først kommer motivet, så objektet og verbet til sist. Kjønn finnes ikke i grammatikken. Substantiver og adjektiver varierer bare litt, noe som er bra for de som ønsker å lære seg dette viktige språket. Og så mange som mulig burde gjøre det!