Ordliste

nn At the restaurant 4   »   fa ‫در رستوران 4‬

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

‫32 [سی و دو]‬

32 [see-o-do]

‫در رستوران 4‬

[dar resturân 4]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Persian Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. ‫ی- --- س-- -مینی--ر- ک-د---- -چ-پ.‬ ‫-- پ-- س-- ز---- س-- ک--- ب- ک----- ‫-ک پ-س س-ب ز-ی-ی س-خ ک-د- ب- ک-ا-.- ------------------------------------ ‫یک پرس سیب زمینی سرخ کرده با کچاپ.‬ 0
y-k---r- sib--zam-n--e ----h----de--â k---âb. y-- p--- s--- z------- s---- k---- b- k------ y-k p-r- s-b- z-m-n--- s-r-h k-r-e b- k-c-â-. --------------------------------------------- yek pors sibe zamini-e sorkh karde bâ kechâb.
Og to med majones. ‫و -- -ر--س-ب--می-- --خ----- -ا------ی--ز-‬ ‫- د- پ-- س-- ز---- س-- ک--- ب- س- م------- ‫- د- پ-س س-ب ز-ی-ی س-خ ک-د- ب- س- م-ی-ن-.- ------------------------------------------- ‫و دو پرس سیب زمینی سرخ کرده با سس مایونز.‬ 0
v-----p--- -ibe-z---n-------kh--a-d- -â -o-- -â----z. v- d- p--- s--- z------- s---- k---- b- s--- m------- v- d- p-r- s-b- z-m-n--- s-r-h k-r-e b- s-s- m-y-n-z- ----------------------------------------------------- va do pors sibe zamini-e sorkh karde bâ sose mâyonez.
Og tre grillpølser med sennep. ‫- سه پر--س-س-س س----ر-ه -ا-خردل.‬ ‫- س- پ-- س---- س-- ک--- ب- خ----- ‫- س- پ-س س-س-س س-خ ک-د- ب- خ-د-.- ---------------------------------- ‫و سه پرس سوسیس سرخ کرده با خردل.‬ 0
va se--o-- --sise sork--ka-de-bâ -ha--al. v- s- p--- s----- s---- k---- b- k------- v- s- p-r- s-s-s- s-r-h k-r-e b- k-a-d-l- ----------------------------------------- va se pors susise sorkh karde bâ khardal.
Kva grønsaker har de? ‫-ه---- --ز- دا--د-‬ ‫-- ن-- س--- د------ ‫-ه ن-ع س-ز- د-ر-د-‬ -------------------- ‫چه نوع سبزی دارید؟‬ 0
c---n---abz- d-r-d? c-- n- s---- d----- c-e n- s-b-i d-r-d- ------------------- che no sabzi dârid?
Har de bønner? ‫-و---------؟‬ ‫----- د------ ‫-و-ی- د-ر-د-‬ -------------- ‫لوبیا دارید؟‬ 0
lu-i- -â---? l---- d----- l-b-â d-r-d- ------------ lubiâ dârid?
Har de blomkål? ‫گ- کل--دارید؟‬ ‫-- ک-- د------ ‫-ل ک-م د-ر-د-‬ --------------- ‫گل کلم دارید؟‬ 0
gol-kala-----id? g-------- d----- g-l-k-l-m d-r-d- ---------------- gol-kalam dârid?
Eg likar mais. ‫-- -و-ت د----ذر---خ-رم-‬ ‫-- د--- د--- ذ-- ب------ ‫-ن د-س- د-ر- ذ-ت ب-و-م-‬ ------------------------- ‫من دوست دارم ذرت بخورم.‬ 0
ma- -oos- ---am z---r-t -o-ho---. m-- d---- d---- z------ b-------- m-n d-o-t d-r-m z-r-r-t b-k-o-a-. --------------------------------- man doost dâram zor-rat bokhoram.
Eg likar agurk. ‫-----ست-دارم-خ-ا--ب-----‬ ‫-- د--- د--- خ--- ب------ ‫-ن د-س- د-ر- خ-ا- ب-و-م-‬ -------------------------- ‫من دوست دارم خیار بخورم.‬ 0
m-n doo-t d---- k-i---b-khoram. m-- d---- d---- k---- b-------- m-n d-o-t d-r-m k-i-r b-k-o-a-. ------------------------------- man doost dâram khiâr bokhoram.
Eg likar tomatar. ‫-ن---ست-د--- -و-ه--ر--- -خو--.‬ ‫-- د--- د--- گ--- ف---- ب------ ‫-ن د-س- د-ر- گ-ج- ف-ن-ی ب-و-م-‬ -------------------------------- ‫من دوست دارم گوجه فرنگی بخورم.‬ 0
m-n -o--t d--am g-----ar-ng- bo-h-r-m. m-- d---- d---- g--- f------ b-------- m-n d-o-t d-r-m g-j- f-r-n-i b-k-o-a-. -------------------------------------- man doost dâram goje farangi bokhoram.
Likar du òg purrelauk? ‫پیاز-ه-د-ست-د-ری-؟‬ ‫------ د--- د------ ‫-ی-ز-ه د-س- د-ر-د-‬ -------------------- ‫پیازچه دوست دارید؟‬ 0
p------ ----t---ri- ------id? p------ d---- d---- b-------- p-â-c-e d-o-t d-r-d b-k-o-i-? ----------------------------- piâzche doost dârid bokhorid?
Likar du òg surkål? ‫-------م ---- د-ر-د؟‬ ‫---- ک-- د--- د------ ‫-ر-ی ک-م د-س- د-ر-د-‬ ---------------------- ‫ترشی کلم دوست دارید؟‬ 0
tor-hi-y--k---- --o-t dâr-- --kh--id? t-------- k---- d---- d---- b-------- t-r-h---e k-l-m d-o-t d-r-d b-k-o-i-? ------------------------------------- torshi-ye kalam doost dârid bokhorid?
Likar du òg linser? ‫عدس د--- د-----‬ ‫--- د--- د------ ‫-د- د-س- د-ر-د-‬ ----------------- ‫عدس دوست دارید؟‬ 0
ad----oos- d---- bokhorid? a--- d---- d---- b-------- a-a- d-o-t d-r-d b-k-o-i-? -------------------------- adas doost dârid bokhorid?
Likar du òg gulrøter? ‫---ج-دو-ت دا---‬ ‫---- د--- د----- ‫-و-ج د-س- د-ر-؟- ----------------- ‫هویج دوست داری؟‬ 0
h---j ---st--âri -ok-ori? h---- d---- d--- b------- h-v-j d-o-t d-r- b-k-o-i- ------------------------- havij doost dâri bokhori?
Likar du òg brokkoli? ‫ب----ی-دو-ت-دا--؟‬ ‫------ د--- د----- ‫-ر-ک-ی د-س- د-ر-؟- ------------------- ‫بروکلی دوست داری؟‬ 0
bur-k-----os- dâri bo-hor-? b------ d---- d--- b------- b-r-k-i d-o-t d-r- b-k-o-i- --------------------------- burokli doost dâri bokhori?
Likar du òg paprika? ‫ف--- ---د--ت------‬ ‫---- ه- د--- د----- ‫-ل-ل ه- د-س- د-ر-؟- -------------------- ‫فلفل هم دوست داری؟‬ 0
fel----e-sa-- do--t-d-ri b---ori? f------- s--- d---- d--- b------- f-l-e--- s-b- d-o-t d-r- b-k-o-i- --------------------------------- felfel-e sabz doost dâri bokhori?
Eg likar ikkje lauk. ‫-- -یاز --س---د----‬ ‫-- پ--- د--- ن------ ‫-ن پ-ا- د-س- ن-ا-م-‬ --------------------- ‫من پیاز دوست ندارم.‬ 0
m----i----o--t-na-â---. m-- p--- d---- n------- m-n p-â- d-o-t n-d-r-m- ----------------------- man piâz doost nadâram.
Eg likar ikkje oliven. ‫-- --ت-- --ست ندار-.‬ ‫-- ز---- د--- ن------ ‫-ن ز-ت-ن د-س- ن-ا-م-‬ ---------------------- ‫من زیتون دوست ندارم.‬ 0
ma--az --tun----s--- -em---y--. m-- a- z---- k------ n--------- m-n a- z-t-n k-o-h-m n-m---y-d- ------------------------------- man az zytun khosham nemi-âyad.
Eg likar ikkje sopp. ‫------- د-ست----رم.‬ ‫-- ق--- د--- ن------ ‫-ن ق-ر- د-س- ن-ا-م-‬ --------------------- ‫من قارچ دوست ندارم.‬ 0
m-- az-gh-rch -h-s-am ne----yad. m-- a- g----- k------ n--------- m-n a- g-â-c- k-o-h-m n-m---y-d- -------------------------------- man az ghârch khosham nemi-âyad.

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!