Ordliste

nn At the restaurant 4   »   kk At the restaurant 4

32 [trettito]

At the restaurant 4

At the restaurant 4

32 [отыз екі]

32 [otız eki]

At the restaurant 4

[Meyramxanada 4]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Kazakh Spel Meir
Ein pommes frites med ketsjup. Б-- --- -а---бы- ке--у-пе-. Б-- ф-- к------- к--------- Б-р ф-и к-р-о-ы- к-т-у-п-н- --------------------------- Бір фри картобы, кетчуппен. 0
B-- -r- k-r-ob-,-ke-ç---en. B-- f-- k------- k--------- B-r f-ï k-r-o-ı- k-t-w-p-n- --------------------------- Bir frï kartobı, ketçwppen.
Og to med majones. Ек- -о-ци---н ма--нез--- ---іңі-. Е-- п-------- м--------- б------- Е-і п-р-и-с-н м-й-н-з-е- б-р-ң-з- --------------------------------- Екі порциясын майонезбен беріңіз. 0
Ek- --rcï--s-----y-ne---n be-iñi-. E-- p--------- m--------- b------- E-i p-r-ï-a-ı- m-y-n-z-e- b-r-ñ-z- ---------------------------------- Eki porcïyasın mayonezben beriñiz.
Og tre grillpølser med sennep. Ү---о------у---лған---ж----,---ш-м-н. Ү- п----- қ-------- ш------- қ------- Ү- п-р-и- қ-ы-ы-ғ-н ш-ж-қ-а- қ-ш-м-н- ------------------------------------- Үш порция қуырылған шұжықша, қышамен. 0
Üş-p-r--y- qwır---a---u-ıq-a- ----m--. Ü- p------ q-------- ş------- q------- Ü- p-r-ï-a q-ı-ı-ğ-n ş-j-q-a- q-ş-m-n- -------------------------------------- Üş porcïya qwırılğan şujıqşa, qışamen.
Kva grønsaker har de? Кө-өн----ң--а--ай----і ---? К--------- қ----- т--- б--- К-к-н-с-і- қ-н-а- т-р- б-р- --------------------------- Көкөністің қандай түрі бар? 0
K--ön--t-ñ--a-da--t--- b--? K--------- q----- t--- b--- K-k-n-s-i- q-n-a- t-r- b-r- --------------------------- Kökönistiñ qanday türi bar?
Har de bønner? Үрме-ұрша- -ар ма? Ү--------- б-- м-- Ү-м-б-р-а- б-р м-? ------------------ Үрмебұршақ бар ма? 0
Ür---urşa----r -a? Ü--------- b-- m-- Ü-m-b-r-a- b-r m-? ------------------ Ürmeburşaq bar ma?
Har de blomkål? Гү-----ыры-қ---т--ар ма? Г---- қ--------- б-- м-- Г-л-і қ-р-қ-а-а- б-р м-? ------------------------ Гүлді қырыққабат бар ма? 0
G-l---qı---q-ba- b-r-m-? G---- q--------- b-- m-- G-l-i q-r-q-a-a- b-r m-? ------------------------ Güldi qırıqqabat bar ma?
Eg likar mais. Мен-ж-г-р-ні-сү-іп-же-мін. М-- ж------- с---- ж------ М-н ж-г-р-н- с-й-п ж-й-і-. -------------------------- Мен жүгеріні сүйіп жеймін. 0
M-n-jüg-ri-i---yi- -eym-n. M-- j------- s---- j------ M-n j-g-r-n- s-y-p j-y-i-. -------------------------- Men jügerini süyip jeymin.
Eg likar agurk. М-- қия--ы---йіп ж-йм--. М-- қ----- с---- ж------ М-н қ-я-д- с-й-п ж-й-і-. ------------------------ Мен қиярды сүйіп жеймін. 0
M-- --y--dı -ü--- je-mi-. M-- q------ s---- j------ M-n q-y-r-ı s-y-p j-y-i-. ------------------------- Men qïyardı süyip jeymin.
Eg likar tomatar. М-н қы---ақ-ы с-йіп --йм--. М-- қ-------- с---- ж------ М-н қ-з-н-қ-ы с-й-п ж-й-і-. --------------------------- Мен қызанақты сүйіп жеймін. 0
M-n--ı--n-qt- -ü-ip-jeymi-. M-- q-------- s---- j------ M-n q-z-n-q-ı s-y-p j-y-i-. --------------------------- Men qızanaqtı süyip jeymin.
Likar du òg purrelauk? Сіз-- д- ----пияз-ұнай-м-? С---- д- к-- п--- ұ--- м-- С-з-е д- к-к п-я- ұ-а- м-? -------------------------- Сізге де көк пияз ұнай ма? 0
S-z----- --k p---z-u--y --? S---- d- k-- p---- u--- m-- S-z-e d- k-k p-y-z u-a- m-? --------------------------- Sizge de kök pïyaz unay ma?
Likar du òg surkål? Сі--е -е-ашы-ы-ған қ--ы-қ-ба- ұнай м-? С---- д- а-------- қ--------- ұ--- м-- С-з-е д- а-ы-ы-ғ-н қ-р-қ-а-а- ұ-а- м-? -------------------------------------- Сізге де ашытылған қырыққабат ұнай ма? 0
Siz-e de-a-ıt----n q---qq-ba- --ay-ma? S---- d- a-------- q--------- u--- m-- S-z-e d- a-ı-ı-ğ-n q-r-q-a-a- u-a- m-? -------------------------------------- Sizge de aşıtılğan qırıqqabat unay ma?
Likar du òg linser? Сізг--д- ж-с--ық----- --? С---- д- ж------ ұ--- м-- С-з-е д- ж-с-м-қ ұ-а- м-? ------------------------- Сізге де жасымық ұнай ма? 0
Si-----e-j-sı-ı---nay -a? S---- d- j------ u--- m-- S-z-e d- j-s-m-q u-a- m-? ------------------------- Sizge de jasımıq unay ma?
Likar du òg gulrøter? Се---е с-бі----ұ-атас-ң-б-? С-- д- с------ ұ------- б-- С-н д- с-б-з-і ұ-а-а-ы- б-? --------------------------- Сен де сәбізді ұнатасың ба? 0
Sen de-s-bi--- u-----ıñ ba? S-- d- s------ u------- b-- S-n d- s-b-z-i u-a-a-ı- b-? --------------------------- Sen de säbizdi unatasıñ ba?
Likar du òg brokkoli? С-- д- --ок-олид- ұ-ата-ың-ба? С-- д- б--------- ұ------- б-- С-н д- б-о-к-л-д- ұ-а-а-ы- б-? ------------------------------ Сен де брокколиді ұнатасың ба? 0
Se- de brok-o--di -n---sıñ -a? S-- d- b--------- u------- b-- S-n d- b-o-k-l-d- u-a-a-ı- b-? ------------------------------ Sen de brokkolïdi unatasıñ ba?
Likar du òg paprika? Сен-----әтті--ұ-ы----ұ-а---ың---? С-- д- т---- б------ ұ------- б-- С-н д- т-т-і б-р-ш-ы ұ-а-а-ы- б-? --------------------------------- Сен де тәтті бұрышты ұнатасың ба? 0
Sen--- tätt---u-ı-t- -na---ıñ-b-? S-- d- t---- b------ u------- b-- S-n d- t-t-i b-r-ş-ı u-a-a-ı- b-? --------------------------------- Sen de tätti burıştı unatasıñ ba?
Eg likar ikkje lauk. М-- -иязды-----па-м-н. М-- п----- ұ---------- М-н п-я-д- ұ-а-п-й-ы-. ---------------------- Мен пиязды ұнатпаймын. 0
M-n-p-----ı--nat-a----. M-- p------ u---------- M-n p-y-z-ı u-a-p-y-ı-. ----------------------- Men pïyazdı unatpaymın.
Eg likar ikkje oliven. Мен -әй-үнді--натпа-м--. М-- з------- ұ---------- М-н з-й-ү-д- ұ-а-п-й-ы-. ------------------------ Мен зәйтүнді ұнатпаймын. 0
Men z---ü--- -----aym-n. M-- z------- u---------- M-n z-y-ü-d- u-a-p-y-ı-. ------------------------ Men zäytündi unatpaymın.
Eg likar ikkje sopp. М-н-саңыр---ұлақ---ұ--т--й-ы-. М-- с------------- ұ---------- М-н с-ң-р-у-ұ-а-т- ұ-а-п-й-ы-. ------------------------------ Мен саңырауқұлақты ұнатпаймын. 0
Men s-ñıraw--laq-ı un--p-y---. M-- s------------- u---------- M-n s-ñ-r-w-u-a-t- u-a-p-y-ı-. ------------------------------ Men sañırawqulaqtı unatpaymın.

Tonespråk

Nesten alle språka som blir tala over heile verda er tonespråk. I tonespråk er tonehøgda avgjerande. Ho avgjer kva tyding ord eller stavingar har. Dermed høyrer tonen klart saman med ordet. Dei fleste språka som blir tala i Asia er tonespråk. Kinesisk, thai og vietnamesisk er døme på det. I Afrika finst det òg forskjellige tonespråk. I tillegg er fleire innfødde språk i Amerika tonespråk. Indogermanske språk inneheld oftast berre element frå tonespråk. Det gjeld til dømes svensk eller serbisk. Talet på tonehøgder varierer mellom dei ulike språka. På kinesisk skil vil mellom fire ulike tonehøgder. Stavinga «ma» kan dermed ha fire ulike tydingar. Det er mor, hamp, hest, og å skravle. Det er interessant at tonespråka verkar inn på gehøren vår. Studiar på absolutt gehør har vist det. Absolutt gehør er evna til å avgjere presis kva tone vi høyrer. I Europa og Nord-Amerika er det sjeldan å finne absolutt gehør. Færre enn 1 av 10.000 personar har det. Det er annleis hjå dei som har kinesisk som morsmål. Her har ni gonger fleire menneske denne evna. Som småborn hadde vi alle absolutt gehør. Vi brukte nemleg evna til å lære å prate. Diverre mistar dei fleste menneske denne evna att. Tonehøgda er sjølvsagt viktig i musikk òg. Det gjeld spesielt i kulturar som har tonespråk. Dei må halde seg særs presis til melodien. Elles kan ein vakker kjærleikssong bli ei vetlaus vise!
Visste du?
Punjabi er et Indo-Iransk språk. Det er morsmål for ca. 130 millioner mennesker. De fleste av dem bor i Pakistan. Det snakkes også i den indiske delstaten Punjab. I Pakistan er Punjabi knapt brukt som skriftspråk. I India er det annerledes, fordi der har språket offisiell status. Punjabi er skrevet med sin egen skrift. Språket har også en lang litterær tradisjon. Det har blitt funnet tekster som nesten er 1000 år gamle. Fra det fonologiske synspunkt er Punjabi veldig interessant. Dette fordi det er et tonespråk. I tonespråk endrer stavelser mening ut i fra høyden på aksenten. I Punjabi kan en stavelse har tre forskjellige aksenter. Dette er veldig uvanlig for et Indo-Europeiske språk. Dette gjør Punjabi desto mer interessant!