Ordliste

nn At the cinema   »   no På kino

45 [førtifem]

At the cinema

At the cinema

45 [førtifem]

På kino

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Vi skal på kino. Vi---al på---n-. V- s--- p- k---- V- s-a- p- k-n-. ---------------- Vi skal på kino. 0
I dag går det ein god film. I---- g---de- e--go----l-. I d-- g-- d-- e- g-- f---- I d-g g-r d-t e- g-d f-l-. -------------------------- I dag går det en god film. 0
Filmen er heilt ny. F---e- -----lt--y. F----- e- h--- n-- F-l-e- e- h-l- n-. ------------------ Filmen er helt ny. 0
Kvar er kassa? H--- -- --s--n? H--- e- k------ H-o- e- k-s-e-? --------------- Hvor er kassen? 0
Er det ledige plassar? F-nn---d-- l-dige ------r? F----- d-- l----- p------- F-n-e- d-t l-d-g- p-a-s-r- -------------------------- Finnes det ledige plasser? 0
Kva kostar billetten? Hva-k--ter-bi--ette-? H-- k----- b--------- H-a k-s-e- b-l-e-t-n- --------------------- Hva koster billetten? 0
Når byrjar forestillinga? Nå------n-er ---e---l---gen? N-- b------- f-------------- N-r b-g-n-e- f-r-s-i-l-n-e-? ---------------------------- Når begynner forestillingen? 0
Kor lenge varar filmen? H-o- --nge va--r fil-en? H--- l---- v---- f------ H-o- l-n-e v-r-r f-l-e-? ------------------------ Hvor lenge varer filmen? 0
Kan vi reservere billettar? Ka---i--e---ve-e -i-----er? K-- v- r-------- b--------- K-n v- r-s-r-e-e b-l-e-t-r- --------------------------- Kan vi reservere billetter? 0
Eg vil sitje bak. J-----l-sitt- -ak. J-- v-- s---- b--- J-g v-l s-t-e b-k- ------------------ Jeg vil sitte bak. 0
Eg vil sitje framme. J-- vil-sit-- ---mm-. J-- v-- s---- f------ J-g v-l s-t-e f-a-m-. --------------------- Jeg vil sitte framme. 0
Eg vil sitje i midten. Jeg--i- --tte i--idten. J-- v-- s---- i m------ J-g v-l s-t-e i m-d-e-. ----------------------- Jeg vil sitte i midten. 0
Filmen var spennande. Filmen -ar spe-ne--e. F----- v-- s--------- F-l-e- v-r s-e-n-n-e- --------------------- Filmen var spennende. 0
Filmen var ikkje kjedeleg. F----n v---i--e--je----g. F----- v-- i--- k-------- F-l-e- v-r i-k- k-e-e-i-. ------------------------- Filmen var ikke kjedelig. 0
Men boka til filmen var betre. M-n b-k---i-----men va- b--r-. M-- b--- t-- f----- v-- b----- M-n b-k- t-l f-l-e- v-r b-d-e- ------------------------------ Men boka til filmen var bedre. 0
Korleis var musikken? H--r--n v------ik--n? H------ v-- m-------- H-o-d-n v-r m-s-k-e-? --------------------- Hvordan var musikken? 0
Korleis var skodespelarane? H--rd-n v---s--esp-l--rn-? H------ v-- s------------- H-o-d-n v-r s-u-s-i-l-r-e- -------------------------- Hvordan var skuespillerne? 0
Var det engelsk teksting? Va--d---en-el-k t---t? V-- d-- e------ t----- V-r d-t e-g-l-k t-k-t- ---------------------- Var det engelsk tekst? 0

Språk og musikk

Musikk er eit fenomen over heile verda. Alle folkeslag på jorda lagar musikk. Og musikk blir forstått i alle kulturar. Det har ein vitskapleg studie vist. I studien vart vestleg musikk spelt til ein isoliert folkestamme. Denne afrikanske stammen hadde ingen tilgang til den moderne verda. Likevel kjende dei att glade eller triste songar når dei høyrde dei. Kvifor dette er slik, har aldri vorte undersøkt. Men musikk ser ut til å vere eit språk utan grenser. Og vi har alle på ein eller annan måte lært å tolke han rett. Likevel har musikk ingen nytte i evolusjonen. At vi likevel kan forstå han, heng saman med språket vårt. Fordi musikk og språk høyrer saman. Dei blir handsama likt av hjernen. Og dei fungerer likt. Båe kombinerer tonar og lydar etter visse reglar. Til og med speborn forstår musikk som dei høyrde i livmora. Der høyrer dei melodien i morsmålet sitt. Når dei kjem til verda, kan dei forstå musikk. Du kan seie at musikk imiterer melodien i språket. Talefart blir òg brukt for å uttrykkje kjensler, både i musikk og språk. Gjennom språkkunnskapen vår kan vi altså forstå kjensler i musikk. På andre sida har musikalske menneske ofte lettare for å lære språk. Mange musikarar merkar seg språk som melodiar. Dermed kan dei hugse språk betre. Det er òg interessant at voggesongar verda rundt kling nokså likt. Det viser kor internasjonalt det musikalske språket er. Og kanskje òg det vakraste av alle språk...
Visste du?
Telugu er morsmål til omtrent 75 millioner mennesker. Det er et av de Dravidiske språk. Telugu snakkes hovedsakelig i Sør-Østlige India. Det er det tredje mest talte språket i India etter hindi og bengali. Tidligere var skriftlig og muntlig Telugu svært forskjellige. Det kan nesten sies at det var to forskjellige språk. Men skriftspråket er nå modernisert slik at det kan brukes overalt. Telugu er delt inn i mange dialekter, men de i Nord anses som de rene. Uttalen er ikke så lett. Det bør nok definitivt trenes med en innfødt. Telugu er skrevet med sin egen oppskrift. Det er et hybrid av et alfabet og stavelser. Et kjennetegn med skriften er de mange runde formene. Dette er typisk for de sørlige indiske skrifter. Lær Telugu - det er så mye å oppdage!