Ordliste

nn At the cinema   »   et Kinos

45 [førtifem]

At the cinema

At the cinema

45 [nelikümmend viis]

Kinos

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Vi skal på kino. M- t--aksim- --n--. Me tahaksime kinno. M- t-h-k-i-e k-n-o- ------------------- Me tahaksime kinno. 0
I dag går det ein god film. T----jo--seb --- film. Täna jookseb hea film. T-n- j-o-s-b h-a f-l-. ---------------------- Täna jookseb hea film. 0
Filmen er heilt ny. Se- fi-m on t--est- u--. See film on täiesti uus. S-e f-l- o- t-i-s-i u-s- ------------------------ See film on täiesti uus. 0
Kvar er kassa? K----n -a--a? Kus on kassa? K-s o- k-s-a- ------------- Kus on kassa? 0
Er det ledige plassar? K-s -n---el vabu--oh-i? Kas on veel vabu kohti? K-s o- v-e- v-b- k-h-i- ----------------------- Kas on veel vabu kohti? 0
Kva kostar billetten? Kui -al-- m-k-av-----l-t--? Kui palju maksavad piletid? K-i p-l-u m-k-a-a- p-l-t-d- --------------------------- Kui palju maksavad piletid? 0
Når byrjar forestillinga? Mill---seanss a-gab? Millal seanss algab? M-l-a- s-a-s- a-g-b- -------------------- Millal seanss algab? 0
Kor lenge varar filmen? Kui -----fi-m-k-stab? Kui kaua film kestab? K-i k-u- f-l- k-s-a-? --------------------- Kui kaua film kestab? 0
Kan vi reservere billettar? Ka---il----- s--b-----r-ee--da? Kas pileteid saab reserveerida? K-s p-l-t-i- s-a- r-s-r-e-r-d-? ------------------------------- Kas pileteid saab reserveerida? 0
Eg vil sitje bak. Ma s-ov-ks --ga-i--ud-. Ma sooviks taga istuda. M- s-o-i-s t-g- i-t-d-. ----------------------- Ma sooviks taga istuda. 0
Eg vil sitje framme. Ma --ovik--e-- i-tud-. Ma sooviks ees istuda. M- s-o-i-s e-s i-t-d-. ---------------------- Ma sooviks ees istuda. 0
Eg vil sitje i midten. M- s-ovik--k--kel ---u--. Ma sooviks keskel istuda. M- s-o-i-s k-s-e- i-t-d-. ------------------------- Ma sooviks keskel istuda. 0
Filmen var spennande. Film --i-p--e-. Film oli põnev. F-l- o-i p-n-v- --------------- Film oli põnev. 0
Filmen var ikkje kjedeleg. F--m -----n---i-a-. Film ei olnud igav. F-l- e- o-n-d i-a-. ------------------- Film ei olnud igav. 0
Men boka til filmen var betre. A---ra-ma- --- --r-m-------lm. Aga raamat oli parem kui film. A-a r-a-a- o-i p-r-m k-i f-l-. ------------------------------ Aga raamat oli parem kui film. 0
Korleis var musikken? K--da--m-u-i-a o--? Kuidas muusika oli? K-i-a- m-u-i-a o-i- ------------------- Kuidas muusika oli? 0
Korleis var skodespelarane? Ku-----n------ad oli-? Kuidas näitlejad olid? K-i-a- n-i-l-j-d o-i-? ---------------------- Kuidas näitlejad olid? 0
Var det engelsk teksting? K-s--ngl-sekee-s----s-btiitrei- o--? Kas inglisekeelseid subtiitreid oli? K-s i-g-i-e-e-l-e-d s-b-i-t-e-d o-i- ------------------------------------ Kas inglisekeelseid subtiitreid oli? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og musikk

Musikk er eit fenomen over heile verda. Alle folkeslag på jorda lagar musikk. Og musikk blir forstått i alle kulturar. Det har ein vitskapleg studie vist. I studien vart vestleg musikk spelt til ein isoliert folkestamme. Denne afrikanske stammen hadde ingen tilgang til den moderne verda. Likevel kjende dei att glade eller triste songar når dei høyrde dei. Kvifor dette er slik, har aldri vorte undersøkt. Men musikk ser ut til å vere eit språk utan grenser. Og vi har alle på ein eller annan måte lært å tolke han rett. Likevel har musikk ingen nytte i evolusjonen. At vi likevel kan forstå han, heng saman med språket vårt. Fordi musikk og språk høyrer saman. Dei blir handsama likt av hjernen. Og dei fungerer likt. Båe kombinerer tonar og lydar etter visse reglar. Til og med speborn forstår musikk som dei høyrde i livmora. Der høyrer dei melodien i morsmålet sitt. Når dei kjem til verda, kan dei forstå musikk. Du kan seie at musikk imiterer melodien i språket. Talefart blir òg brukt for å uttrykkje kjensler, både i musikk og språk. Gjennom språkkunnskapen vår kan vi altså forstå kjensler i musikk. På andre sida har musikalske menneske ofte lettare for å lære språk. Mange musikarar merkar seg språk som melodiar. Dermed kan dei hugse språk betre. Det er òg interessant at voggesongar verda rundt kling nokså likt. Det viser kor internasjonalt det musikalske språket er. Og kanskje òg det vakraste av alle språk...
Visste du?
Telugu er morsmål til omtrent 75 millioner mennesker. Det er et av de Dravidiske språk. Telugu snakkes hovedsakelig i Sør-Østlige India. Det er det tredje mest talte språket i India etter hindi og bengali. Tidligere var skriftlig og muntlig Telugu svært forskjellige. Det kan nesten sies at det var to forskjellige språk. Men skriftspråket er nå modernisert slik at det kan brukes overalt. Telugu er delt inn i mange dialekter, men de i Nord anses som de rene. Uttalen er ikke så lett. Det bør nok definitivt trenes med en innfødt. Telugu er skrevet med sin egen oppskrift. Det er et hybrid av et alfabet og stavelser. Et kjennetegn med skriften er de mange runde formene. Dette er typisk for de sørlige indiske skrifter. Lær Telugu - det er så mye å oppdage!