Ordliste

nn Shops   »   no Butikker

53 [femtitre]

Shops

Shops

53 [femtitre]

Butikker

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Vi leitar etter ein sportsbutikk. V- l-te---t-e- -n-spo-ts-o-ret-in-. V- l---- e---- e- s---------------- V- l-t-r e-t-r e- s-o-t-f-r-e-n-n-. ----------------------------------- Vi leter etter en sportsforretning. 0
Vi leitar etter ein slaktarbutikk. V- l--e--etter e--kj--t-or--tn---. V- l---- e---- e- k--------------- V- l-t-r e-t-r e- k-ø-t-o-r-t-i-g- ---------------------------------- Vi leter etter en kjøttforretning. 0
Vi leitar etter eit apotek. V---e--r e-ter -t --otek. V- l---- e---- e- a------ V- l-t-r e-t-r e- a-o-e-. ------------------------- Vi leter etter et apotek. 0
Vi skal nemleg kjøpe ein fotball. V- skal -eml-g----p-----fot-all. V- s--- n----- k---- e- f------- V- s-a- n-m-i- k-ø-e e- f-t-a-l- -------------------------------- Vi skal nemlig kjøpe en fotball. 0
Vi skal nemleg kjøpe salami. Vi ska- --m-ig--j-pe-s-l-mi. V- s--- n----- k---- s------ V- s-a- n-m-i- k-ø-e s-l-m-. ---------------------------- Vi skal nemlig kjøpe salami. 0
Vi skal nemleg kjøpe medisinar. Vi-sk-l-n-m-i----øp---e--------e-. V- s--- n----- k---- m------------ V- s-a- n-m-i- k-ø-e m-d-k-m-n-e-. ---------------------------------- Vi skal nemlig kjøpe medikamenter. 0
Vi leitar etter ein sportsbutikk for å kjøpe ein fotball. Vi-let-r-et--r-en--p-----orre-nin--f-r-å kj-pe en f---all. V- l---- e---- e- s--------------- f-- å k---- e- f------- V- l-t-r e-t-r e- s-o-t-f-r-e-n-n- f-r å k-ø-e e- f-t-a-l- ---------------------------------------------------------- Vi leter etter en sportsforretning for å kjøpe en fotball. 0
Vi leitar etter ein slaktarbutikk for å kjøpe salami. Vi -e--r e-ter -n kjøt-for-et---g---r-å-kj--e -al-mi. V- l---- e---- e- k-------------- f-- å k---- s------ V- l-t-r e-t-r e- k-ø-t-o-r-t-i-g f-r å k-ø-e s-l-m-. ----------------------------------------------------- Vi leter etter en kjøttforretning for å kjøpe salami. 0
Vi leitar etter eit apotek for å kjøpe medisinar. Vi-l--e- e-ter-et------k fo- --kj-pe me--ka-en-e-. V- l---- e---- e- a----- f-- å k---- m------------ V- l-t-r e-t-r e- a-o-e- f-r å k-ø-e m-d-k-m-n-e-. -------------------------------------------------- Vi leter etter et apotek for å kjøpe medikamenter. 0
Eg leitar etter ein gullsmed. J-g -e----ett-r e---ul--med. J-- l---- e---- e- g-------- J-g l-t-r e-t-r e- g-l-s-e-. ---------------------------- Jeg leter etter en gullsmed. 0
Eg leitar etter ein fotobutikk. J-- le-e--e---- -- -o-o-or--tni-g. J-- l---- e---- e- f-------------- J-g l-t-r e-t-r e- f-t-f-r-e-n-n-. ---------------------------------- Jeg leter etter en fotoforretning. 0
Eg leitar etter eit konditori. J-g --ter-etter e- ---dit-ri. J-- l---- e---- e- k--------- J-g l-t-r e-t-r e- k-n-i-o-i- ----------------------------- Jeg leter etter et konditori. 0
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein ring. Jeg h-r n-m-ig tenk--------e--n-r---. J-- h-- n----- t---- å k---- e- r---- J-g h-r n-m-i- t-n-t å k-ø-e e- r-n-. ------------------------------------- Jeg har nemlig tenkt å kjøpe en ring. 0
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ein film. Jeg --- -e---- -e--t å---øpe-e--fil-. J-- h-- n----- t---- å k---- e- f---- J-g h-r n-m-i- t-n-t å k-ø-e e- f-l-. ------------------------------------- Jeg har nemlig tenkt å kjøpe en film. 0
Eg har nemleg tenkt å kjøpe ei blautkake. J---h-r---m--g -enkt å -jøp--en --øtk---. J-- h-- n----- t---- å k---- e- b-------- J-g h-r n-m-i- t-n-t å k-ø-e e- b-ø-k-k-. ----------------------------------------- Jeg har nemlig tenkt å kjøpe en bløtkake. 0
Eg leitar etter ein gullsmed for å kjøpe ein ring. J---lete- -t-e--e- -ull-m-d-f-- - k--p--en -in-. J-- l---- e---- e- g------- f-- å k---- e- r---- J-g l-t-r e-t-r e- g-l-s-e- f-r å k-ø-e e- r-n-. ------------------------------------------------ Jeg leter etter en gullsmed for å kjøpe en ring. 0
Eg leitar etter ein fotobutikk for å kjøpe ein film. J-----t-r -t-er-e--f-to------ni-- --r-å kj-p---n f-lm. J-- l---- e---- e- f------------- f-- å k---- e- f---- J-g l-t-r e-t-r e- f-t-f-r-e-n-n- f-r å k-ø-e e- f-l-. ------------------------------------------------------ Jeg leter etter en fotoforretning for å kjøpe en film. 0
Eg leitar etter eit konditori for å kjøpe ei blautkake. Jeg -e-er -tt-- et k--di--ri-f-- - kj--e e- blø-ka-e. J-- l---- e---- e- k-------- f-- å k---- e- b-------- J-g l-t-r e-t-r e- k-n-i-o-i f-r å k-ø-e e- b-ø-k-k-. ----------------------------------------------------- Jeg leter etter et konditori for å kjøpe en bløtkake. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språkbyte = personlegdomsbyte

Språket vårt høyrer oss til. Det er ein viktig del av personlegdomen vår. Men mange menneske pratar fleire språk. Tyder det at dei har fleire personlegdomar? Forskarar trur: ja! Når vi endrar språk, endrar vi òg personlegdomen vår. Det vil seie at vi ber oss annleis åt. Amerikanske forskarar har funne ut dette. Dei studerte åtferda til tospråklege kvinner. Desse kvinnene vaks opp med engelsk og spansk. Dei kjente båe språk og kulturar like godt. Likevel var åtferda avhengig av språket. Når dei snakka spansk, var kvinnene meir sjølvsikre. Dei kjende seg vel når folk rundt dei snakka spansk. Så, når dei prata engelsk, endra kvinnene åtferd. Dei var mindre sjølvsikre og ofte usikre. Forskarane merka seg at kvinnene såg ut til å vere meir einsame. Så det språket vi snakkar, verkar inn på åtferda vår. Forskarane veit enno ikkje kvifor. Kanskje vi orienterer oss etter kulturelle normer. Når vi pratar, tenkjer vi på kulturen språket kjem frå. Det skjer heilt automatisk. Difor prøver vi å tilpasse oss kulturen. Vi ber oss åt slik det er vanleg i den kulturen. I eksperiment var kinesiske språkbrukarar særs tilbakehaldne. Når dei så snakka engelsk, vart dei meir opne. Kanskje endrar vi åtferda vår for å integrere oss betre. Vi vil vere lik dei vi snakkar med...
Visste du?
Hviterussisk er et av de Østslaviske språk. Det er morsmål for omtrent 8 millioner mennesker. Disse lever alle i Hviterussland. Det er også folk i Polen som snakker Hviterussisk også. Det er nært beslektet til Russisk og Ukrainsk. Dette betyr at disse språkene er veldig like. De har utviklet seg fra felles stamfar, Rus. Likevel er det noen viktige forskjeller. Den hviterussiske rettskriving er for eksempel veldig fonetisk. Dette betyr at uttalen av ord bestemmer hvordan det skrives. Denne funksjonen deler det Hviterussiske fra sine to slektninger. Det er også funnet mange ord i det Hviterussiske som kommer fra Polsk. Dette er ikke tilfelle i Russisk. Den Hviterussiske grammatikken er svært lik grammatikken i andre slaviske språk. Hvis du liker denne språkfamilien, bør du gi Hviterussisk en sjanse!