Ordliste

nn giving reasons 3   »   no begrunne noe 3

77 [syttisju]

giving reasons 3

giving reasons 3

77 [syttisju]

begrunne noe 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Kvifor et du ikkje kaka? H-or--r-spi------ -k-e --øtkaka? H------ s----- d- i--- b-------- H-o-f-r s-i-e- d- i-k- b-ø-k-k-? -------------------------------- Hvorfor spiser du ikke bløtkaka? 0
Eg må slanke meg. J-- m- sl-n-- -e-. J-- m- s----- m--- J-g m- s-a-k- m-g- ------------------ Jeg må slanke meg. 0
Eg et ikkje fordi eg må slanke meg. Jeg spi-er ---------f-r-i --- -å--------me-. J-- s----- d-- i--- f---- j-- m- s----- m--- J-g s-i-e- d-n i-k- f-r-i j-g m- s-a-k- m-g- -------------------------------------------- Jeg spiser den ikke fordi jeg må slanke meg. 0
Kvifor drikk du ikkje øl? Hv-r-or---ikk-- d---k---ø-? H------ d------ d- i--- ø-- H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- ø-? --------------------------- Hvorfor drikker du ikke øl? 0
Eg må køyre. J----- kjø-e. J-- m- k----- J-g m- k-ø-e- ------------- Jeg må kjøre. 0
Eg drikk ikkje fordi eg må køyre. Jeg d---k----de---i--e ----i j-- -å kjø-e. J-- d------ (---- i--- f---- j-- m- k----- J-g d-i-k-r (-e-) i-k- f-r-i j-g m- k-ø-e- ------------------------------------------ Jeg drikker (det) ikke fordi jeg må kjøre. 0
Kvifor drikk du ikkje kaffien? Hv-rf-- d--------u i-ke -af---? H------ d------ d- i--- k------ H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- k-f-e-? ------------------------------- Hvorfor drikker du ikke kaffen? 0
Han er kald. D-n e--kald. D-- e- k---- D-n e- k-l-. ------------ Den er kald. 0
Eg drikk han ikkje fordi han er kald. Jeg--r-kke----n--kke for-- --n----k-ld. J-- d------ d-- i--- f---- d-- e- k---- J-g d-i-k-r d-n i-k- f-r-i d-n e- k-l-. --------------------------------------- Jeg drikker den ikke fordi den er kald. 0
Kvifor drikk du ikkje teen? H-o-f-r-dri-k-- du---k----e-? H------ d------ d- i--- t---- H-o-f-r d-i-k-r d- i-k- t-e-? ----------------------------- Hvorfor drikker du ikke teen? 0
Eg har ikkje sukker. J-g h-r i-----ukk--. J-- h-- i--- s------ J-g h-r i-k- s-k-e-. -------------------- Jeg har ikke sukker. 0
Eg drikk han ikkje fordi eg ikkje har sukker. Je- drik-er de--i-k- fo------g i-k- --r-s--k-r. J-- d------ d-- i--- f---- j-- i--- h-- s------ J-g d-i-k-r d-n i-k- f-r-i j-g i-k- h-r s-k-e-. ----------------------------------------------- Jeg drikker den ikke fordi jeg ikke har sukker. 0
Kvifor et du ikkje suppa? H-orfo- -p-s----- i--- suppe-? H------ s----- d- i--- s------ H-o-f-r s-i-e- d- i-k- s-p-e-? ------------------------------ Hvorfor spiser du ikke suppen? 0
Eg har ikkje bestilt ho. J-g-h-r-i-ke-besti-t-d-n. J-- h-- i--- b------ d--- J-g h-r i-k- b-s-i-t d-n- ------------------------- Jeg har ikke bestilt den. 0
Eg et ho ikkje fordi eg ikkje har bestilt ho. Je---pise- ----i-k---ord- --g-ik-- h-r besti---d-n. J-- s----- d-- i--- f---- j-- i--- h-- b------ d--- J-g s-i-e- d-n i-k- f-r-i j-g i-k- h-r b-s-i-t d-n- --------------------------------------------------- Jeg spiser den ikke fordi jeg ikke har bestilt den. 0
Kvifor et du ikkje kjøtet? H-or-or --iser -u --k--kjø--e-? H------ s----- d- i--- k------- H-o-f-r s-i-e- d- i-k- k-ø-t-t- ------------------------------- Hvorfor spiser du ikke kjøttet? 0
Eg er vegetarianar. J---e- v-g--ar---e-. J-- e- v------------ J-g e- v-g-t-r-a-e-. -------------------- Jeg er vegetarianer. 0
Eg et det ikkje fordi eg er vegetarianar. J-g----se- d----k-e --rd--je---- ---etari-n--. J-- s----- d-- i--- f---- j-- e- v------------ J-g s-i-e- d-t i-k- f-r-i j-g e- v-g-t-r-a-e-. ---------------------------------------------- Jeg spiser det ikke fordi jeg er vegetarianer. 0

Rørsler hjelper til med å lære ord

Når vi lærer ord, har hjernen vår mykje arbeid. Han må lagre kvart nye ord. Men du kan hjelpe hjernen din med å lære. Det gjer du ved rørsler. Rørsler hjelper minnet vårt. Det kan hugse ord betre, når det arbeider med rørsla samstundes. Det har vorte tydeleg vist i ein studie. Forskarane lét forsøkspersonane lære ord. Orda fanst ikkje på ordentleg. Dei høyrde til eit kunstig språk. Forsøkspersonane lærte nokre ord med rørsler til. Det tyder at forsøkspersonane ikkje berre høyrte eller las orda. Gjennom rørsler imiterte dei kva orda tydde. Medan dei lærte, vart hjerneaktiviteten deira målt. Forskarane gjorde ei interessant oppdaging. Når orda vart lærte med rørsler, var fleire hjerneområde aktive. I tillegg til språksenteret var det sensomotoriske området aktivt. Denne tilleggsaktiviteten i hjernen påverkar minnet vårt. Når vi lærer med rørsler, blir det laga komplekse nettverk. Desse nettverka kan lagre det nye ordet på fleire stader i hjernen. Slik kan ordtilfanget bli handsama meir effektivt. Når vi vil bruke orda, finn hjernen dei snøggare. Dei er òg lagra betre. Uansett er det viktig at rørslene har samanheng med ordet. Hjernen vår skjønar når ordet og rørsla ikkje høyrer saman. Desse nye funna kan føre til nye undervisingsmetodar. Menneske som øver sjeldan på språk, lærer ofte sakte. Kanskje lærer dei lettare når dei må imitere ord med kroppen...