Ordliste

nn Sports   »   no Sport / idrett

49 [førtini / ni og førti]

Sports

Sports

49 [førtini / ni og førti]

Sport / idrett

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Norwegian Spel Meir
Driv du med sport? Drive- -u --- spo-t? D----- d- m-- s----- D-i-e- d- m-d s-o-t- -------------------- Driver du med sport? 0
Ja, eg må røre på meg. Ja, jeg--å-be-e----e-. J-- j-- m- b----- m--- J-, j-g m- b-v-g- m-g- ---------------------- Ja, jeg må bevege meg. 0
Eg er med i eit idrettslag. Je- g---- ----po-t----b-. J-- g-- i e- s----------- J-g g-r i e- s-o-t-k-u-b- ------------------------- Jeg går i en sportsklubb. 0
Vi spelar fotball. V- sp--le---otb---. V- s------ f------- V- s-i-l-r f-t-a-l- ------------------- Vi spiller fotball. 0
Av og til svømmer vi. Av -- t-- ---m-e- --. A- o- t-- s------ v-- A- o- t-l s-ø-m-r v-. --------------------- Av og til svømmer vi. 0
Eller vi syklar. E-l----- sykler. E---- v- s------ E-l-r v- s-k-e-. ---------------- Eller vi sykler. 0
I byen vår er det ein fotballstadion. I byen-----fi-n-s--et e---ot---l-ta-io-. I b--- v-- f----- d-- e- f-------------- I b-e- v-r f-n-e- d-t e- f-t-a-l-t-d-o-. ---------------------------------------- I byen vår finnes det en fotballstadion. 0
Det er ein svømmehall med badstove òg. De--f---e--og-- -n s-ømme-all m-d ba-stu-. D-- f----- o--- e- s--------- m-- b------- D-t f-n-e- o-s- e- s-ø-m-h-l- m-d b-d-t-e- ------------------------------------------ Det finnes også en svømmehall med badstue. 0
Og det er ein golfbane. O----t--in--- en-gol--a-e. O- d-- f----- e- g-------- O- d-t f-n-e- e- g-l-b-n-. -------------------------- Og det finnes en golfbane. 0
Kva er det på TV? Hv- er -et--- T-? H-- e- d-- p- T-- H-a e- d-t p- T-? ----------------- Hva er det på TV? 0
Det er fotballkamp nett no. D-- er -o-ba-l---- ak-u--- n-. D-- e- f---------- a------ n-- D-t e- f-t-a-l-a-p a-k-r-t n-. ------------------------------ Det er fotballkamp akkurat nå. 0
Det tyske laget spelar mot det engelske. De--t-sk--l-ge- -p-ll-r-mo- --t en-elsk-. D-- t---- l---- s------ m-- d-- e-------- D-t t-s-e l-g-t s-i-l-r m-t d-t e-g-l-k-. ----------------------------------------- Det tyske laget spiller mot det engelske. 0
Kven vinn? H-em-v--n-r? H--- v------ H-e- v-n-e-? ------------ Hvem vinner? 0
Eg anar ikkje. J-- -----k-e -ei-i--. J-- h-- i--- p------- J-g h-r i-k- p-i-i-g- --------------------- Jeg har ikke peiling. 0
Det er uavgjort akkurat no. For-øye-l----- er de------jor-. F-- ø--------- e- d-- u-------- F-r ø-e-l-k-e- e- d-t u-v-j-r-. ------------------------------- For øyeblikket er det uavgjort. 0
Dommaren er frå Belgia. Domme----kom-er---a--el-ia. D------- k----- f-- B------ D-m-e-e- k-m-e- f-a B-l-i-. --------------------------- Dommeren kommer fra Belgia. 0
No er det elleve-meter. Nå-er-de--e--e-e-me--r. N- e- d-- e------------ N- e- d-t e-l-v---e-e-. ----------------------- Nå er det elleve-meter. 0
Mål! Ein-null! M--! -----ot-null! M--- E-- m-- n---- M-l- E-t m-t n-l-! ------------------ Mål! Ett mot null! 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Berre sterke ord overlever!

Ord som blir brukte sjeldan, forandrar seg oftare enn dei som blir brukte mykje. Det kan ha med utviklingslovene å gjere. Vanlege gen forandrar seg lite gjennom tida. Dei er meir stabile i forma. Og det same ser ut til å gjelde for ord! I ein studie vart engelske verb undersøkte. Den noverande forma vart samanlikna med gamle former. På engelsk er dei ti vanlegaste verba sterke verb. Dei fleste andre verba er svake. Men i mellomalderen var dei fleste verba sterke. Så sterke verb som vart lite brukte, vart til svake verb. Om 300 år vil engelsk knapt ha sterke verb att. Andre studiar viser òg at språket vårt blir valt ut på same måte som gen. Forskarar samanlikna vanlege ord frå ulike språk. Dei valde ord som likna på kvarandre, og som tydde det same. Eit døme er orda water, Wasser, vatten. Desse orda har same rota, og difor liknar dei på kvarandre. Sidan dei er viktige ord, blir dei brukte ofte i alle språk. På denne måten held dei forma si - og liknar på kvarandre til denne dag. Mindre viktige ord endrar seg mykje snøggare. Eller dei blir erstatta av andre ord. Difor er mindre brukte ord ulike i forskjellige språk. Kvifor sjeldne ord endrar seg, er ikkje klart. Det kan hende at dei blir brukte eller uttala feil. Det er fordi brukarane ikkje er kjende med dei. Men det kan òg vere at viktige ord alltid må vere like. Fordi berre då kan dei bli forståtte rett. Og orda er der for å bli forståtte...
Visste du?
Ukrainsk er et av de Østslaviske språk. Det er nært knyttet til Russisk og Hviterussisk. Mer enn 40 millioner snakker Ukrainsk. Det er det tredje mest talte slaviske språk etter Russisk og Polsk. Ukrainsk ble utviklet rundt slutten av det 18. århundre ut i fra dialekt. Et distinkt skriftspråk dukket opp på den tiden, og med den kom litteratur. I dag finnes det mange dialekter, disse er delt opp i tre hovedgrupper. Ordforrådet, setningsstrukturen og ordledd harmonerer med andre Slaviske språk. Dette er fordi Slaviske språk startet sent med å differensiere seg. På grunn av den geografiske situasjonen i Ukraina er det mange Polske og Russiske påvirkninger. Grammatikken deles inn i sju deler. Ukrainske adjektiver definerer forhold til personer og ting veldig klart. En talende er i stand til å demonstrere holdning eller tankemåte ut i fra hvilke ord han velger. Enda et kjennemerke ved Ukrainsk er svært melodisk lyd. Hvis du liker språk som høres melodiøst ut bør du lære Ukrainsk!